– Hun har betydd alt

Agnes og Lage fra «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu», har lagt bak seg et tøft halvår etter at Lage fikk påvist svulst på hjernen. Går alt etter planen, kan de feire til sommeren. 

TØFF TID: I februar la Agnes og Lage ut en oppdatering på deres felles instagramkonto «Bole.gard» hvor de fortalte om hjernesvulsten og behandlingen som ventet. 
Publisert

Kjæresteparet Agnes Klevmark (25) og Lage Dokken (26) har valgt et ungdomsliv utenom det vanlige. 

Der andre søker mot urbane strøk og yrende folkeliv, ble det unge paret trukket mot stillheten og naturen på et falleferdig småbruk.

I NRK-klassikeren «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu» fikk vi følge det hardtarbeidende parets renovering av Bøle Gard i Valdres – som ikke har huset folk på over 100 år.

1. oktober i fjor flyttet de inn i det nyrenoverte kårhuset, etter å ha tilbrakt en hel vår, sommer og høst i Lages gamle kassebil. Dessverre ble lykkerusen kortvarig. 

På nyåret fortalte paret at Lage hadde blitt diagnostisert med hjernesvulst og var i gang med et intensivt behandlingsløp.

– I starten visste vi ikke hvor alvorlig det var og det dukket opp nye beskjeder hele tiden. Det var kanskje den tøffeste tiden, for det er så lite man vet, og kreft er et skummelt ord, forteller Agnes når vi møter paret i forbindelse med «Gullruten»-nominasjonen i april.

KOSTE SEG: Agnes og Lage hadde pause fra cellegiftbehandling og renovering av Bøle Gard i Valdres i forbindelse med «Gullruten»-nominasjonen.

Berg-og-dal-bane

De forteller at Lage i desember i fjor var igjennom en stor operasjon i håp om å fjerne svulsten.

– Med en operasjon følger det alltid en risiko. Det var i hvert fall krevende for meg som var våken mens du opererte. Så blir man lettet fordi det gikk bra, før vi fikk vite at det faktisk var kreft. Da fikk vi en ny knekk. Det har gått veldig opp og ned.

Etter at Lage fikk lagt opp et behandlingsløp, fikk paret nytt håp igjen.

– Nå føles det mer stabilt, for vi er i gang med behandling og har startet på veien mot å bli frisk. Det er også godt å vite at det er gode prognoser.

Les også: Kirsti (77) bor alene i fjellside uten naboer. Ingen veier fører dit

FØRSTE GIR: – Det er litt roligere enn hvordan vi hadde planlagt om dagen. Men vi prøver fortsatt å gjøre mest mulig av de tingene vi liker, og planlegger frem i tid, forteller paret.

Siste cellegiftbehandling

I påsken gjennomførte Lage sin siste cellegiftbehandling, før det er planlagt nærmere to måneder med stråling fra midten av mai. 

Han er svært takknemlig for at han har tålt den sterke behandlingen så godt som han har gjort.

– I dag holder jeg et roligere, litt sånn førstegir-tempo. Jeg blir veldig nedbrutt etter en kur og jeg kjenner det på hele kroppen. Det er en følelse av utmattelse. Men jeg er likevel takknemlig for at jeg er i såpass god form som jeg er. Jeg ser mange andre på Radiumhospitalet, som har det mye mer slitsomt enn meg, forteller Lage.

Agnes er svært imponert over hvordan Lage har taklet det tøffe behandlingsløpet.

– Dagen etter en cellegiftkur, så hviler han kanskje litt ekstra. Deretter er han ute og kapper ved, gjør små snekkeroppgaver på gården og holder seg opptatt. Du blir kanskje litt ekstra sliten og tar flere pauser enn vanligvis. Men selv med cellegift i kroppen holder du det gående – og det synes jeg er imponerende, skryter Agnes, og legger en hånd på samboerens arm.

Les også: (+) Advokaten svarer: Vi har spleiset på brøyting av hytteveien i over 30 år, men nå nekter en av naboene å betale. Hva gjør vi?

GÅRDSLIV: Veden til vinteren må på pass, men de tar det i rolig tempo.

Hvileplass

Støtten fra Agnes, har vært avgjørende når Lage kjemper sin tøffeste kamp i livet.

– Hun har betydd alt. Det å ha noen som er glad i deg og støtter deg i tunge tider, er til stor hjelp. Jeg kjenner på en enorm takknemlighet, uttrykker Lage. 

De har kanskje satt arbeidskapasiteten i første gir i dag, men fremover drømmer de om å fortsette arbeidet med å gjenoppbygge småbruket, som en gang var både velholdt og veldrevet. 

Når den lille perlen åpenbarer seg i skogens dyp etter et opphold på Radiumhospitalet, kjenner Lage roen snike seg inn under huden. Bøle Gard har vist seg å være akkurat det Lage har trengt mellom de tøffe takene på sykehuset.

– Det har vært en hvileplass mellom cellegiftkurene. Jeg føler jeg blir bedre med en gang jeg kommer hjem. Det er stille og rolig, og om morgenen våkner vi til fuglekvitter, forteller Lage med et lite smil.

Agnes kan bekrefte at hun ser en endring i Lage i det øyeblikket de ankommer gården.

– Lage er aldri negativ, men det er noe som skjer i det han kommer hjem. Han blir så glad! Det er fascinerende hvor mye sinnsstemningen endrer seg i det vi ankommer den plassen, sier Agnes.

Les også: Da Brage sa at han ville overta fjellgården, kom faren med en advarsel

Veien videre

Livet må gå videre – selv når sykdom rammer. Veden må hugges og tørkes til neste vinter, og drømmen om alt de ønsker å skape sammen – den lever i beste velgående.

– Vi går hele tiden og drømmer og planlegger ting vi ønsker å gjøre. Vi kjenner også på veldig mye mestring og verdi i hverdagen på gården. Det er med på å holde oss oppe. 

Og går alt etter planen, er Lage kreftfri i sommer – og kan fokusere på å bygge seg opp igjen etter den tøffe behandlingen.

– Går alt som det skal, blir det feiring med venner og familie i sommer. Forhåpentligvis får vi arrangert en stor fest på Bøle gard! Så ser vi frem til å få dyr på gården. Det blir nok sauer og litt høner, og sikkert noen kyr etter hvert, drømmer paret.