Ærlig pop – og litt jazz

Marian Aas Hansen
A Million Miles Away
Blanca Records/Musikkoperatørene

Noe forteller meg at Marian Aas Hansen ikke har vært like begeistra for alt som har vært skrevet om henne. Slik er det når vi er omgitt av en kulørt presse som folk tydeligvis vil ha. Nå tror jeg hun gjerne vil bli omtalt for det hun er og kan, nemlig å synge, men det er vel ikke sikkert den kulørte pressen er så opptatt av akkurat det.

«A Million Miles Away» er hennes tredje soloalbum. Inntrykket som sitter igjen er at hun her har gått til kjernen av hvem hun er som artist og at hun har funnet fram til og skrevet låter som er henne og at hun har alliert seg med musikanter og omgivelser som er med på å løfte fram akkurat det.

LES ALLE MUSIKKANMELDELSENE PÅ SIDE2

Marian Aas Hansen er en ekte sanger. Hun har blant en fortid som vokalist i Ski Storband og låter som «Ballad of the Sad Young Men» og hennes egen «Men in Suits» forteller oss om hennes inderlige forhold til jazzuttrykket.

Først og fremst er likevel «A Million Miles Away» et popalbum. Aas Hansen har ikke som ambisjon å flytte en eneste merkestein, men å fortelle historier om store og små hendelser i livet og det gjør hun på et vis som bare artister som har noe å melde kan.

Et fint band med spesielt den altfor lite hørte Børge Petersen-Øverleir på gitar – hvilken musikant! – og strålende produsentjobb av trommeslager (og veldig mye mer) Eirik-André Rydningen gjør at Marian Aas Hansen har all grunn til å være stolt av «A Million Miles Away».