Adrien Brody overbeviser igjen
«The Jacket» løfter seg flere hakk i løpet av filmen, og ved å bruke parallelle univers åpner den for refleksjon rundt livets uunngåelige runddans med døden.
The Jacket (The Jacket). USA 2005. Regi: John Maybury. Med: Adrian Brody, Keira Knightley, Kris Kristofferson. Genre: Sci-fi-thriller.
Sensur: 15 år
Adrien Brodey har på et vis valgt en lignende rolle som «pianisten» i «The Jacket», fordi vi her igjen treffer ham som en mann som klamrer seg til sin kamp på tross av harde prøvelser. Undertegnede må ærlig medgi at tanken var der: nå er vi i gang igjen, med Brodey som tumler rundt for å formidle det større budskap.
Men dette glemmer man etter de første 15 minuttene, på samme måte som man glemmer Keira Knightleys noe overdrevne nese- og munn-mimikker i hennes første scener.
Behandlet i likskuff
Brody spiller veteranen Jack Starks fra Gulfkrigen som har mistet hukommelsen etter at han ble skutt i hodet i Irak. Ni måneder senere kommer han opp i en episode som ender med at han blir tiltalt for mordet på en politimann, men heller ikke denne gangen husker han det som skjedde. Jack blir sendt til en mental institusjon for å bli behandlet for «mentalt forstyrret kriminell adferd».
Legen hans tar i bruk en forbudt behandlingsform som består i å stenge pasienten inne i en liksksuff, mens han ligger i tvangstrøye. Da han har overvunnet panikken over disse klaustrofobiske timene, opplever Brody tiden i likboksen som en reise fremover i tid - samtidig som han begynner å huske fortiden og det sinnet har stengt ute.
Døden i livet
I dette spennet mellom fortid, nåtid og fremtid, opplever hovedpersonen en slags innsikt i hvordan livet og døden flyter i hverandre. Og hvordan vi ikke ser slutten komme før den er der, eller hvordan vi allerede er død mens vi tror vi lever.
Ved å involverer seg i menneskene fra nåtiden i fremtiden, rokkerer han ved historien. Man kunne nok henge seg opp i logiske brister i akkurat dette, men det ville vel være å skyte skivebom i forhold til hensikten med filmen.
Vekslende bildespråk
For «The Jacket» er av den type film som får man til å tenke videre på «livet, døden og kjærligheten og sånt», og det er vakkert hver gang det skjer via en film.
Filmen er fascinernede laget, og veksler mellom klaustrofobiske scener i skuffen som er lagt i svart/hvitt og et fremtidsunivers i mykere farger enn den grå hverdagen på asylet. Tilbakeglimtene til Gulfen og mordet på politimannen er i behandling for, skjer i kornete, fargesterke klipp som har en stil ikke ulik herointrippene i «Requiem for a Dream».
Skamrost i Cannes
Regissøren John Mayburys visuelle grep bunner nok delvis på at han selv er maler. Han har laget en rekke eksperimentelle filmer han har fått god omtale for, samt laget musikkvideoer kjente artister som The Smiths, Cyndi Lauper og Morrissey.
Under Cannes-festivalen 1998 gjorde han for øvrig stor suksess med filmen «Love Is The Devil» som handlet om maleren Francis Bacon og hans elsker George Dyer.