Admiral P var så pengelens at han ikke en gang kunne betale strømregningen
- At barna ikke kunne gjøre lekser under lys, og det var pappas skyld. Det var en jævlig følelse, sa Admiral P.
(SIDE2:) I 18 uker toppet hitlåten «Snakke litt» VG-lista. For Admiral P, eller Philip Boardman, som han egentlig heter, var det en etterlengtet suksess. Det fortalte han i lørdagens «Hver gang vi møtes».
Det ble en festforestilling og denne sesongen av «Hver gang vi møtes» mest feststemte program, ikke minst når det gjaldt tolkningene av Admiralens låter. Ravi avsluttet det hele med 39 barnekorister og låten «Følelse».
Den kom etter Jørn Hoels smektende «Spinnvill».
Screen9na04
Første artist etter a-ha
I løpet av kort tid ble Admiral P den mest strømmede norske artisten i Norge. Han var første artist etter a-ha som toppet hitlistene i Sverige. Men admiralen hadde slitt lenge og hadde allerede samboer og to barn.
- Vi fikk barn veldig tidlig. Det var veldig stress for meg, jeg prøvde å finne jobb og jobbe med musikken min på siden. Jeg var oppvaskhjelp, jobba på sykehjem, var vaktmester, var på sosialen litte grann. Jeg husker en periode da vi sleit med å betale strømmen, så da kom de og stengte den. Og det var ganske kaldt, med små barn. Om ikke barna kan gjøre lekser under lys, så er det pappas skyld, Det var en veldig jævlig følelse, fortalte Philip.
Hjemme i ghettoen
Det er fremdeles noen som ikke helt skjønner hvor Philip Boardman kommer fra. Men hjemlandet er Zambia. Faren var norsk og jobbet for NORAD. De var middelklasse.
- Faren min sin side holdt seg til nordmenn og ambassadefolk. Min mor hadde familie overalt. Jeg følte meg komfortabel i ghettoen. Der hvor v bodde var det en ghetto 10 minutter ennå, og der var jeg en god del. Det var heftig å se hvordan hadde det i slummen. Jeg hadde jo et hjem å dra til som var greit, det gjorde sterkt inntrykk å forlate dem, fortalte han.
Et like sterkt, men ikke fullt så positivt møte ble møtet med Norge. I 1995 lander 12 år gamle Philip på Fornebu med mor og to søsken. De kunne ikke et ord norsk. De skulle aldri hit. Men faren til Philip ble uhelbredelig syk, og hadde behov for norsk legehjelp og å ta farvel med sin norske familie.
For Philip Boardman ble det et opprivende møte med Norge.
-Faren min levde litt under ett år, han var inn og ut av sykehus. Det var ikke noe fint det der. Jeg var veldig nær faren min, og det var en periode, etter at han døde, der jeg var så sint og usikker og havnet i noen slåsskamper, forteller Admiral P.
Screen9na04
- Jeg ble rana og jeg rana
Han sier at «det var en liten stund det ble noen kriminelle greier».
- Jeg var ny i Norge, jeg ble rana og jeg rana. Jeg er ikke stolt av det, men sånn var det, sier han i dag.
Admiral P og kompisene begynte etter hvert å henge på de kommunale ungdomsklubbene. Der var det dj-kurs, musikk. Admiralen fant reggae, rastafarien «uten dop».
Samtidig måtte han ta et år ekstra på skolen før videregående fordi norske ikke var god nok. Der møtte han kona, «the mother of my children», som han sier.
- Suksessen kom, men jeg hadde så mye å tenke på, hadde så mye gjeld, sier Admiral P, som lenge følte at han fortsatt var mannen som ikke kunne betale strømregninga.
- Man blir stolt av det man har fått til, sa han i lørdagens Hver gang vi møtes.