Absurd lang tronfølger-liste

(SIDE2): Den norske listen over tronfølgere besto i mange år av bare én eller to personer. Daværende kronprins Olav var eneste arving fra 1905 og fram til prins Harald ble født i 1937, og fra kong Haakons bortgang i 1957 var Harald eneste arving fram til 1973, da vår nåværende kronprins ble født.

Nå rommer den komplette listen til sammen sju personer, Haakon og hans to barn, fulgt av Märtha og hennes tre døtre. I Sverige er listen foreløpig bare kongens tre barn, i Danmark kronprinsen og hans fire barn, prins Joachim og hans tre sønner, samt dronning Margretes søster Benedikte og deres kusine, prinsesse Elisabeth.

Mer fra Side2.no: Besøk forsiden

23 norske arvinger
I Storbritannia er situasjonen helt annerledes. Her rommer den offisielle oversikten på kongehusets hjemmesider riktignok bare de første 38 navnene, men den listen er langt fra komplett. Ekspertene holder orden på alle – som betyr en liste som går helt til nummer 2398 , som ifølge Wikipedia (i skrivende stund) er Katherine von Grabmayr.

Dronning Elizabeths nærmeste familie med barn, barnebarn og oldebarn fyller den øverste delen av listen, og deretter kommer hennes øvrige engelske storfamilie. Den øverste arveberettigede som følger etter alle Kentene og Gloucesterne og Lascellene, er vår egen kong Harald, som i øyeblikket er nr. 68.

310 år gamle regler
Til sammen rommer den omfattende listen minst 23 norske navn – kong Harald og hans familie, deretter familiene til prinsesse Ragnhild og prinsesse Astrid. Disse familiene har altså ingen arverett i Norge, men står fortsatt i den britiske arverekken, med unntak av prinsesse Ragnhilds barn som er gift med katolikker, samt Alexander Ferners sønn født utenfor ekteskap.

Arvereglene i Storbritannia stammer fra tidlig 1700-tall, og ekskluderer alle som gifter seg med katolikker. Reglene holder også fast på at menn går foran eldre søstre, og det gir for eksempel det utslaget at prins Sverre Magnus står foran sin eldre søster Ingrid Alexandra på listen.

Omfattende prosess
Britiske politikere er i gang med å drøfte endringer i arvereglene, men prosessen er omfattende – blant annet fordi endringene må godkjennes av parlamentene i alle de 16 landene hvor dronning Elizabeth er statsoverhode.

Den mest nærliggende reformen er å likestille arveretten mellom menn og kvinner, slik at den førstefødte får arverett uansett kjønn. Dersom loven reformeres, fjernes nok også bestemmelsen om at arvinger som gifter seg med katolikker, mister arveretten. Den katolske kirken oppfattes ikke lenger som noen trussel mot den anglikanske utbryterkirken.

Tidligere saker om det nåværende britiske kongehuset: