Abdiserte og ble nonne

(SIDE2): Da Guillaume IV besteg den luxembourgske tronen etter sin far i 1905, var han ikke eldre enn 53 år, men helsemessig stod det ikke så bra til med den nye storhertugen. Et enda større problem var at han kun hadde døtre, mens familiepakten som styrte arveretten til tronen kun tillot mannlige arvinger.

For at storhertugdømmet ikke igjen skulle arves av en fjern slektning, Guillaumes fetter som var født i et morganatisk ekteskap, erklærte storhertugen to år etter at han kom på tronen at grevene av Merenberg var å regne som ikke-dynastiske – altså uten arverett.

Kastet seg inn i politikken
Storhertugen endret familiepakten, og fikk nasjonalforsamlingens tilslutning til grepet, og i juli 1907 ble hans eldste datter Marie-Adélaïde formelt landets tronarving. Året etter ble Guillaumes helse forverret, og hans kone Marie-Anne ble utnevnt til regent.

I 1912 døde Guillaume IV, og 17 år gammel ble Marie-Adélaïde storhertuginne av Luxembourg, med moren som regent fram til hun samme sommer ble myndig.

I motsetning til sine forgjengere var Marie-Adélaïde svært interessert i politikk, og deltok aktivt i styringen av landet. Hun var en svoren katolikk, med sterke religiøse overbevisninger og sterke politiske meninger.

Stemplet som tyskervennlig
Da 1. verdenskrig brøt ut i 1914, krenket det tyske keiserriket den luxembourgske nøytraliteten. Marie-Adélaïde protesterte, men klarte ikke å stanse okkupasjonen. Hun bestemte seg for å ikke kjempe mot okkupantene, men forsøkte å fastholde landets nøytralitet.

I løpet av krigen utviklet hun imidlertid et ganske vennskapelig forhold til den tyske okkupasjonsmakten, og hennes motstandere erklærte henne for å være tyskervennlig.

Etter krigen måtte storhertuginnen tåle kraftig kritikk for sin holdning, og den franske regjeringen gikk så langt som å si at landet ikke kunne ha kontakt eller samarbeide med hennes regjering.

Overlot tronen til lillesøster
Til tross for at Marie-Adélaïde ikke hadde brutt landets konstitusjonelle spilleregler, begynte det luxembourgske parlamentet i januar 1919 å kreve storhertuginnens avgang. Samtidig ble det kjent at nabolandene Belgia og Frankrike syslet med planer om å annektere Luxembourg, og begge landene gjorde sitt for å diskreditere storhertuginnen.

Under sterkt nasjonalt og internasjonalt press, og etter å ha konferert med landets statsminister, valgte den 25-årige Marie-Adélaïde 14. januar 1919 å abdisere. Hun overlot tronen til sin yngre søster, Charlotte.

Ble bare 29 år gammel
Etter abdikasjonen dro Marie-Adélaïde fra landet, og etter en periode hvor hun reiste omkring i Europa, flyttet hun inn i et kloster i den italienske byen Modena. Hun ble senere nonne i et kloster i Roma under navnet «søster Marie».

Gradvis dårligere helse gjorde at hun måtte avslutte sin nonnegjerning, og hun flyttet til bestefarens gamle slott Hohenburg i Bayern. Her døde hun av influensa i 1924. I 1947 ble sarkofagen hennes hentet hjem til Luxembourg og plassert i storhertugfamiliens krypt i Notre Dame-katedralen.