- Å kjøpe bruktbil er som å kjøpe kjøleskap

I 2010 ble det solgt ikke mindre enn 392.000 bruktbiler i Norge - det er mer enn 1000 biler hver eneste dag.

Men hva slags rettigheter sitter du egentlig med når du kjøper deg en bil som er brukt?

Får ikke vite hva som er gjort med sinegen bil
Nettavisen-leseren Trond, som ikke ønsker ansiktet sitt i avisen, kjøpte seg nylig en bruktbil hos en forhandler i Drammen. Bilen hadde etter sigende gjennomført alle vanlige servicer hos merkeforhandler og serviceheftet var oppdatert.

Etter at han hadde kjøpt bilen ville han gjerne se hele servicehistorikken til bilen, for å se hva som faktisk var blitt gjort med bilen - inkludert hvilke slitedeler som var blitt byttet. Dette er en type informasjon som ikke fremgår av serviceheftet, der det stort sett bare står at en fastlagt service er gjennomført.

- Jeg kontaktet merkeverkstedet, men de nekter å utlevere servicehistorikk da de er pålagt av Datatilsynet å ikke gjøre dette på grunn av personvernet. De mente at dataene i servicehistorikken tilhører tidligere eier av bilen, sier bilkjøperen til Nettavisen.

Med tanke på at det er en relativt enkel jobb å forfalske et stempel i et serviceheftet, var dette informasjon som overrasket.

- Jeg kontaktet derfor Datatilsynet og snakket med en jurist der som bekreftet at dette var i samfar med deres pålegg. Der møtte jeg ingen forståelse for at det å vite hva som er gjort med en bil var viktig å vite. De ga inntrykk av at det å kjøpe en bruktbil var som å kjøpe et brukt kjøleskap, sier han.

Med tanke på at det selges mange bruktbiler til mange hundre tusen kroner, er det åpenbart slik at det i mange tilfeller er viktig å vite hva slags behandling investeringen en har kjøpt har fått.

- Er et kunderegister
Nettavisen kontaktet derfor Datatilsynet for å sjekke om det virkelig er slik at en som ny eier av en bil, ikke har rett til å få vite hva slags jobb som er gjort med en bruktbil.

- Det er riktig at Datatilsynet har det standpunkt at hvorvidt omfang av service og hva verkstedet har gjort med en bil er et forhold mellom bilens eier og verkstedet, ingen andre. Det er med andre ord et kunderegister, tilsvarende kunderegistre på andre områder - og et viktig utgangspunkt i personvernlovgivningen, sier Datatilsynets informasjonsdirektør Ove Skåra til Nettavisen.

- Det må jo også være slik at ikke hvem som helst skal kunne ringe et merkeverksted og sjekke når og hvor en person har levert inn sin bil på verksted og hva slags reparasjon som har vært utført. Det kan jo fortelle noe om hendelser, tid og sted. Slike opplysninger vil jo kunne bli benyttet av utenforstående personer og instanser - som familie, uvenner, forsikringsselskaper og så videre - til formål som ikke er forenlig med bileierens interesser. Ut fra bilens verkstedshistorikk kan man jo avlede personopplysninger med hensyn til bileiers atferd, sier Skåra.

Har klare tanker
Nettavisen har snakket med flere av landets største aktører, og praksisen på hvordan overlevering av informasjon på bruktbiler varierer - men bransjen har et veldig bevisst forhold til problematikken.

- Vi respekterer selvfølgelig fullt ut de retningslinjer Datatilsynet har vedrørende dette, men vi ser samtidig at det kan finnes helt legitime behov for å kunne hente ut slike opplysninger ved for eksempel vurdering av bruktbilkjøp, osv. Tilgangen til disse opplysningene kan relativt enkelt styres blant annet ved å gi bilens eier eneretten til å velge hvem som skal hente ut opplysningene om sin bil, samt i hvilke sammenhenger opplysningene skal brukes, sier BMWs direktør for ettermarked, John F. Parrington Hansen til Nettavisen.

- BMW Group lanserer i løpet av første kvartal 2011 en løsning for såkalt elektronisk servicehistorikk, og vil på sikt gå helt bort fra det analoge og etter hvert svært gammeldagse serviceheftet som ligger i bilen. Årsakene til dette er flere – blant annet fordi at det er svært enkelt å manipulere servicehistorikk bare ved hjelp av et stempel og en god porsjon uærlighet, og fordi at det ofte er umulig å rekonstruere servicehistorikken dersom serviceheftet går tapt. Begge disse tilfellene kan by på betydelig risiko ved bruktbilkjøp, og det gjør vi nå noe med, sier Parrington Hansen.

Han påpeker at serviceheftet inneholder svært begrenset med informasjon, og ofte bare et stempel om at «et eller annet» er gjort.

- Men helt konkret: Vi forholder oss til alle forespørsler vedrørende verkstedhistorikk - i den grad vi kan svare utfyllende på det, siden vi per i dag ikke har et internasjonalt register - ved å sikre at det kun er bilens eier som får disse opplysningene, sier BMW-direktøren.

Gir tilgang til bilens eier
Paul Hegna, direktør for informasjon hos Norges største bilimportør Møller (VW, Audi, Skoda), er helt klar på at servicehistorikk er noe som bilens eier skal ha tilgang til.

- Dersom en kunde kjøper bruktbil hos oss vil vi gi han hele bilhistorikken om det er en av våre merker, sier Hegna til Nettavisen.

Også personer som kjøper bruktbil privat får den informasjonen fra Møller, men noen forhandlere tar penger for dette.

Hos Toyota er de heller ikke helt enig i Datatilsynets holdning i saken.

Annonsørinnhold

Stort vårsalg hos Get Inspired: Opptil 70% avslag

- Verkstedhistorikken skal kun være tilgjengelig for den som til enhver tid er eier av bilen, det vil også si tidligere historikk, sier informasjonssjef Espen Olsen hos Toyota Norge.

Han er derimot krystallklar på at en person som vurderer å kjøpe en bil, ikke har rett til å få ut informasjonen uten eiers hjelp.

- Når man vil selge en bil, har man en omfattende informasjonsplikt om alle vesentlige forhold, herunder om service er tatt i henhold til serviceprogram, om det har vært skader av betydning, om det er foretatt andre vesentlige reparasjoner. Når bilen selges, anser vi at man implisitt også overdrar «retten» til sevicehistorikken til ny eier, som jo vil ha en informasjonsplikt videre dersom han eller hun senere selger bilen videre. Så etter at eierskifte har funnet sted, kan verkstedet utlevere historikk, påpeker Olsen.

Kan gi info til potensiell kjøper
Bertel O. Steen, som importerer Mercedes, Mini og Peugeot i Norge, håndterer denne typen saker på en litt annen måte.

- Vi stiller oss bak Datatilsynet, og gir ikke ut verkstedhistorikk til andre enn bileier og til den som skal kjøpe bilen. Vi ønsker ikke å sende ut verkstedhistorikk uten at kunden fysisk er til stede hos forhandleren slik at vi kan forklare hva som er gjort på bilen hos våre autoriserte verksteder, sier informasjonssjef Hanne Nilsson.

- Viktigst å ha et bevisst forhold til saken
Denne noe mer liberale holdningen i den norske bilbransjen, synes Datatilsynet er greit.

- Dette er ingen stor sak for oss. Personvernutfordringene her er nok relativt små, så lenge en ikke har et fullt frislipp. Det er helt klart slik at en ikke kan gi opplysninger til hvem som helst som spør, men en skal være ganske pågående om en kjøper en bruktbil for å se om en kan finne ut noe spesielt fra verkstedhistorikken, sier Ove Skåra i Datatilsynet.

- Så det viktigste er at bransjen har et bevisst forhold til dette?

- Ja, det kan du nok si.

Glad for avklaringen
Trond har fortsatt ikke fått noen servicehistorikk på bilen sin, og er litt overrasket over opplysningene Nettavisen gir ham om verkstedenes praksis.

- Da har jeg noe å slå i bordet med når jeg tar meg en tur til verkstedet, sier han fornøyd.