Å drepe eller bli drept
Virkelighetsnært og hollywoodsk om tapperhet i stridsvogn.
Fury
USA/Storbritannia/Kina 2014
Regi: David Ayer
Med: Brad Pitt, Logan Lerman, Shia LaBeouf, Jon Bernthal, Scott Eastwood, Jason Isaacs, Michael Peña, Xavier Samuel, Jim Parrack
Aldersgrense: 15 år (egnethet: ungdom/voksen)
«Idealer er fredelige, men virkeligheten er voldelig», sier Brad Pitt på et tidspunkt i denne filmen. Replikken – som riktignok klinger noe bedre på originalspråket – oppsummerer ikke bare livsanskuelsen til hans karakter Don «Wardaddy» Collier, men er også en slags nøkkelsetning om filmens tematikk.
«Fury» utspiller seg nemlig i Tyskland mot slutten av andre verdenskrig, hvor Pitts «Wardaddy» leder en tank som kalles det samme som filmen, med et mannskap bestående av Bible (Shia LaBeouf), Gordo (Michael Peña) og Coon-Ass (Jon Bernthal). Her går det altså i kallenavn, som for så vidt framhever de åpenbare forskjellene disse gutta imellom, men i større grad er et tegn på samholdet de har utviklet gjennom lang tid i krigens frontlinjer.
Forbrødring i beltebil
Til dette hardbarkede machomiljøet rekrutteres unge og uerfarne Norman (Logan Lerman), som trodde han skulle avtjene militærtjenesten bak en skrivemaskin. Men isteden blir han vårt blikk inn i krigens (og til en viss grad soldatenes) galskap, når beltebilen ruller ut på slagmarken for å bekjempe de innbitte, siste tyske troppene.
Filmen kan minne om både «Redd menig Ryan» og «Band of Brothers», og sparer oss på ingen måte for krigens grusomheter. Sentralt i «Fury» er hvordan dette har preget banden av beltebilbrødre som ikke er brødre, og hvordan vår hovedkarakter Norman gradvis tilegner seg den samme holdningen. Mantraet er at om man nøler med å drepe fienden, vil ikke bare du, men også resten av laget ditt bli drept.
Velspilt og velfortalt
Brad Pitt passer utmerket i rollen som lagføreren Wardaddy, som ikke er helt ulik rollefiguren hans i «Inglourious Basterds» – om enn med høyere intelligens og langt bedre språkkunnskaper. Men også resten av troppen er velvalgt og velspilt. Ikke minst gjelder dette Logan Lerman («Percy Jackson», «Perks of Being a Wallflower») som spiller den stadig mindre uskyldsrene Norman.
Manus og regi er ved David Ayer, som tidligere blant annet har skrevet manuset til «Training Day» og skrev og regisserte «End of Watch» og «Sabotage». Sistnevnte ble riktignok rotet til av studiosjefene, men det er ingen tvil om at manusforfatter Ayer kan sin klassiske Hollywood-dramaturgi. Og det står det respekt av – ikke la visse filmsnobber forsøke å fortelle deg noe annet.
Denne storproduksjonen demonstrerer dessuten at han slettes ikke er uten slagkraft som regissør, heller.
Heltemot versus realisme
Man kan imidlertid like fullt innvende at «Fury» dras litt mellom en realistisk og mørk skildring av soldatenes så vel som krigens råskap, og en i overkant «hollywoodsk» heltehistorie.
En sentral sekvens hvor våre menn tvinger seg inn i hjemmet til to tyske kvinner, viser på intenst og ubehagelig vis hvor vanskelig det er å beholde verdighet og menneskelighet i krig. Etter hvert tar imidlertid den samme sekvensen en mer sukkersøt retning, som muligens skaper en nødvendig kontrast til all elendigheten, men likevel ikke er helt enkel å svelge.
Likeledes bygger det hele opp til et spennende og storslagent klimaks som må sies å være et godt stykke over toppen, og som kan oppleves som en uforbeholden hyllest til amerikansk heltemot. Men heldigvis inneholder filmen også et siste vendepunkt som tar oss tilbake til idealene det egentlig skulle dreie seg om, og tegner med det et mer nyansert bilde av tapperhet i strid.