21 menn ble stilt på rekke og skutt. Bare én overlevde
Etter fem skudd skulle Mohammed vært død. Han er sikker på hva som reddet ham.

Vi fant Mohammed Ali ved en tilfeldighet. Han jobber på en bensinstasjon i Reyhanli, en tyrkisk by på grensen til Syria. Om natten sover han på gulvet på bakrommet.
Han er ikke en mann du legger merke til.
Men historien hans er det umulig å glemme.
Han var én av 21 menn som ble stilt opp på rekke og skutt av en henrettelsespelotong nær Aleppo sommeren 2012 - og den eneste som overlevde.
Kunder og kollegaer samlet seg rundt Mohammed på bensinstasjonen mandag denne uken og lyttet lamslått mens han fortalte hvordan han unnslapp skjebnen regimet til president Bashar Al-Assad hadde pekt ut for ham.
- Det var et mirakel, sier Mohammed.
- Når jeg tenker på det, ser jeg ingen andre forklaringer enn at Allah ikke ville at jeg skulle dø. Det var ikke min tur ennå.


Bare en svipptur til byen
Før revolusjonen jobbet 29-åringen som skredder i Beirut. Men sist august dro Mohammed til hjemstedet i opprørerbyen Harithan nordvest for Aleppo for å faste under ramadan.
22. august dro han inn til Aleppo - Syrias største by - for å kjøpe et simkort til mobilen sin. Det skulle forandre livet hans fullstendig.
En gruppe av regimets shabihaer, drapsmenn og kjeltringer i sivile klær som brutalt slår ned på opposisjon mot presidenten, stoppet ham ved en kontrollpost. De oppdaget at Muhammed kom fra Harithan og arresterte ham.
Mohammed ble slengt i bagasjerommet på en bil, kjørt til en forhørsbase og låst inn på et knøttlite rom uten vinduer sammen med elleve andre menn. To fettere var bare 13 år gamle. En av dem var blitt tatt med et bilde av flagget til opprørerne på mobilen.
De andre var simpelthen tatt fra gatene for å ha feil kjønn og feil alder.
Bundet og med bind for øynene, ble gruppen holdt innestengt på kottet i tre dager uten mat og drikke. Ikke én ble avhørt. Den tredje natten ble de hentet ut og plassert i en varebil sammen med ti andre fanger.
De ble fortalt at de skulle flyttes til et annet fengsel. Alle hadde fremdeles bind for øynene.

- Veldig, veldig heldig
20 minutter senere stoppet bilen. Med våpen ble de 21 mennene tvunget ut og beordret ned på kne, skulder mot skulder, i to rekker.
Mohammed var den siste i sin rekke. Stillheten og den ujevne bakken fortalte ham at de var ute i ødemark.
- Jeg forsto at vi befant oss på et slags henrettelsessted, forteller Mohammed.
Han begynte å resitere shahadah, den islamske trosbekjennelsen. Han følte seg merkelig rolig.
- Det eneste jeg var bekymret for, var at familien aldri ville finne liket mitt, siden de hadde tatt fra oss alle identifikasjonspapirer, ringer og alt.
Så besvimte han.
Da han våknet, hadde han blitt skutt fem ganger. Gjerningsmennene var dratt sin vei. Han kunne se i mørket at medfangene hans hadde falt forover, fremdeles på linje, de fleste skutt gjennom hodet.
Han undersøkte fem eller seks av kroppene, men alle var døde. Blodet hadde trukket ned i bakken.
- Jeg var veldig, veldig heldig. Jeg takket Allah. Jeg ble antagelig reddet av at jeg besvimte. De trodde jeg var død, forteller Mohammed.


Dynket i blod
På dette tidspunktet i Mohammeds fortelling, reiste han seg og tok av seg skjorta. Et kraftig arr viste hvor en kule hadde gått inn brystet hans og ut gjennom høyre skulder. Et annet skudd hadde truffet over høyre rumpeball. To kuler traff den høyre leggen, mens den siste gikk gjennom venstre øreflipp.
Han var dynket i blod, men ingen ben var brukket og han fortalte at han kjente ikke noe smerte. Livredd for at han skulle bli sett og tatt til fange igjen, flyktet Mohammed fra stedet. Han holdt seg unna veier og kom til slutt til en landsby.
Han kunne ikke vite om landsbyen var på presidentens eller opprørernes side, så han banket på en dør og fortalte at han var blitt overfalt av røvere.
Mohammed ble kjørte til et sykehus i Aleppo. Klokken var to om natten. Han fikk låne en mobiltelefon og rintge broren sin. Fire timer senere plukket broren ham opp og tok ham hjem. Herfra fikk Den frie syriske armé fraktet ham nordover til Tyrkia hvor han fikk behandlig på et sykehus i Kilis.

Livet i limbo
I måneder etter at Mohammed Ali unnslapp drapsmennene slet han med å sove. Han er fremdeles døv på det venstre øret og sørger over sine medfanger, men klarer seg ellers greit.
I dag er livet hans satt på vent. Han har ingen ønsker om å reise tilbake til Syria.
- Det landet jeg kjente er tilintetgjort, sier han.
Han kan ikke reise til Beirut siden regimet tok passet hans. Mot tampen av 2012 flyttet han til Reyhanli siden han har familie der.
Mohammed forteller at da han bodde i Beirut, trodde han på Assads propaganda, og avviste grusomhetene TV-kanalen al-Jazeera rapporterte om som løgn.
- Nå finner jeg ikke ord for hva jeg føler overfor regimet. Det de gjør, er frastøtende. Det får meg til å gråte med hjertet, ikke bare med øynene. Jeg vil at det som skjedde med meg, skal skje med dem. Jeg vil se dem stilt opp på rekke, og henrettet.