2014s sikreste festivalbooking?

(SIDE2 ): - Folk snakker om årets album og at det er en klassiker. Det er helt sykt, og man blir ydmyk i forhold til det. Vi syntes så klart at skiva var bra, men vi var ikke forberedt på den mottakelsen vi har fått, sier vokalist i Shevils, Anders Voldrønning, til Side2.

Pop-oppskriften

Han og de tre andre bandmedlemmene ga nylig ut debutalbumet «Lost in Tartarus», som har blitt trykket til kritikernes bryst i form av seksere på terningen, 10/10 og lister over årets album.

- Jeg tror noe av grunnen er at det låter friskt. Jeg har aldri blitt fortalt at vi høres ut som det eller det bandet. Jeg tror vi har en ny greie. Dessuten er musikken vår veldig basert på hooks og er groovy. En typisk kommentar etter konserter, er at «jeg liker egentlig ikke hardcore, men dette var fett!». Vi treffer bredt. Trolig fordi vi egentlig ikke spiller hardcore, haha!

- Det er egentlig mer rock, sier han og utdyper.

- Mange band har mange partier og riff i hver låt, mens vi har prøvd å rendyrke de gode riffene i stedet. Det skjer ikke så sykt mye i hver låt, dermed blir det ikke så rotete. Vi har prøvd å skrive hardcore ut fra popoppskriften. Ved første gjennomlytting skal det være tilgjengelig for alle, og så har vi krydret det med perkusjon og klapping, slik at det blir interessant ved senere gjennomlytting.

- Unge og sultne

Shevils gjør nesten alt selv, noe som har kostet både tid og penger. Men nå har alt arbeidet altså begynt å kaste av seg, noe som med tanke på responsen fra musikkforståsegpåere og fans ikke er en tilfeldighet. Og selv la de lista svært høyt da albumet skulle lages - var ikke alle fire enige om at låta holdt mål, ble den forkastet som albummateriale.

- Når alt kommer til stykket, så er det produktet – låtene – som teller. Er plata god nok, så vil den leve videre. Jeg tror ikke skikkelige bra ting blir glemt.

Voldrønning sier bandet har vært svært bevisste på å gjøre noe nytt, og ikke etterligne band som har gjort fete ting.

- Vi lar oss inspirere av masse forskjellig, for å prøve å lage noe nytt. Det sier vel alle band, men jeg synes det er uinteressant dersom man ikke prøver å tilføre noe nytt, mener han og understreker at det gjelder alle ledd av albumutgivelsen, også i forhold til cover. Blant annet har bandet fått med seg Shelby Cinca (også kjent fra Frodus) og tegner Chris Faccone på coverarten.

Bandmedlemmene kjente ikke hverandre fra før, men ble tipset via kjente av kjente. Aldersmessig er bandet todelt, med de yngste i begynnelsen av 20-åra, de eldste har entret 30-tallet.

- De er unge og sultne og skjønner hva kidsa liker, mens jeg har holdt på litt lenger og har mer erfaring. Jeg tror det er med på å gjøre bandet bedre – man får det beste fra 90-tallet og 2010-ish.

Produsent er Marcus Forsgren, som også er en kamerat fra Anders tidligere band. Marcus har tidligere ikke gjort så mye hard musikk i studio før, og tanken var å få noe særegent.

- Skal man stjele fra noen, er det bedre å stjele fra seg selv, så vi stjal fra Silence The Foe. At det låter sykt bra, kan ikke vi få æren for. Marcus har virkelig stått på med skiva, hvis miksebord blir skrytt opp i skyene av Voldrønning (og som angivelig i sin tid skal ha blitt brukt av AC/DC).

Gir alt

Men selv om det har løsnet nå, så påstår Voldrønning at Shevils er et band som oftest har oddsene mot seg. Uflaksen kan billedliggjøres enkelt: Rett før Shevils dro på turneen, brakk han selv et ribben og trommisen foten. Høyrefoten. Da visste ikke bandet hva de skulle gjøre, og på første konserten i Halden steppet kompis og tidligere bandkamerat Peter Rudolfsen inn (Lionheart Brothers og Silence The Foe).

Det ble med det ene innhoppet. Anders Emil Rønning bestemte seg for å lære seg å spille trommer på nytt. I hvert fall delvis, bare motsatt...

- Han lærte seg å spille med venstrefoten i stedet. Han gikk i øvingslokalet hver dag og øvde med venstre. Ingen har merket forskjell på konserter, han er dødsgod. Han kommer på scenen med krykker, og det ser rart ut, men det fungerer.

Mer fra Side2? Sjekk forsiden her!