18 begår selvmord - hvert døgn

En times tid etter midnatt 16. april kom Jesse Huff (27) til helsesentret for amerikanske krigsveteraner i Dayton, Ohio, og ba om hjelp. Halvannen time senere forlot han akuttavdelingen, mot legens råd.

Like før klokken seks om morgenen kom han tilbake, nå i full feltuniform. Han bar på en M-1 automatrifle, la seg ned på trappen ved inngangen til sentret og skjøt seg med to skudd, det siste mot tinningen. Trappen ble oversprøytet med blod. I bilen hans fant politiet et avskjedsbrev.

Huff ble skadet av en arabisk selvmordsbombe i Midtøsten, og fikk behandling for ryggsmerter ved klinikken i Ohio. Han hadde fire år i Hæren bak seg, to av dem tjenestegjorde han i Irak, hvor avdelingen hans fikk en høy utmerkelse for tapperhet i kamp. En veibombe rammet hans pansrede Stryker- vogn mens han sto i skyttertårnet, nær Mosul i Nord-Irak.

Huff var godt likt, men skal ha fått vrangforestillinger og følte seg forfulgt i sine siste måneder. Men hvorfor valgte han å skyte seg på trappen til det stedet hvor han fikk hjelp mot smertene sine?

Jesse Huff var ikke den eneste amerikanske krigsveteranen som tok sitt eget liv denne dagen: I snitt har 18 hjemvendte militære begått selvmord hvert døgn i USA det siste års tid. En kjensgjerning de ansvarlige myndighetene har prøvd å skjule, selv om de i et par år nå har satt inn en serie tiltak for å bremse den uhyggelige utviklingen.

– Av de 30.000 selvmord som nå skjer årlig i USA, blir over 20 prosent foretatt av våre krigsveteraner, fastslo VA-ministeren Eric Shinseki den gang.

Etter hvert som de skremmende tallene begynner å bli kjent i Amerika, brer en bølge av frykt og uhygge seg, også blant de som har meldt seg til krigstjeneste for første gang. Og på militært hold, hvor man lenge har prøvd å skjule de mest alarmerende fakta, kan det nå spores tilløp til panikk.

VA er et hjelpesenter for krigsveteraner i USA.

Obamas dilemma

Mange hadde ventet en rask avvikling av USAs kriger under fjerne himmelstrøk da president Obama inntok Det hvite Hus. Men presidentens problem er at han ikke kan la USA stikke halen mellom bena, selv om krigen i Afghanistan har vart i ni år, og Irakengasjementet i syv.

Og da hans øverste general i det første landet, Stanley McChrystal, ba om 40.000 ekstra tropper, havnet Obama i en kattepine. For å opprettholde beredskapen alene i de to krigssonene, er de militære nødt til å sende de samme mannskapene ut både to og tre ganger, bare avbrutt av korte permisjoner i USA. Dette sliter kraftig på soldatenes helse og kamp- moral.

For å bøte noe på de menneskelige skadene kunngjorde Obama i fjor at han bevilger 150 milliarder kroner til VA-departementet over de neste fem årene. Da hadde statsråd Shinseki allerede begynt en urovekkende kartlegging av selvmordsbølgen, og det ble opprettet flere tusen nye stillinger til et stort antall helsestasjoner drevet av VA. I tillegg ble det opprettet en krisetelefon, en «VA Hot Line» hvor selvmordskandidater kan ringe døgnet rundt.

Nå mottar krisetelefonen over 10.000 henvendelser i måneden. De fleste blir henvist til de lokale VA-sentrene, men likevel er det konstatert 950 selvmordsforsøk av desperate veteraner til tross for de er registrert hos og får hjelp fra sentrene.

Mental utfordring

Et økende antall militære mannskaper – menige og befal, kvinner og menn – søker i dag hjelp og råd fra VA-sentrene når de kommer hjem på permisjon: Tallet ligger godt over 400.000, og nærmer seg en halv million. En fordobling siden 2006.

Svært mange av soldatene med bombesjokk orker ikke tanken på å bli utkommandert på nytt, og velger til slutt å begå selvmord etter forgjeves å ha ventet på medisinsk hjelp. Over 100.000 har fått diagnosen PTSD (Posttraumatisk stresslidelse), men mindre enn halvparten er innvilget sykelønn eller annen trygd.

Ved militærsykehuset Walter Reed Hospital er tallet på PTSD-pasienter 43 ganger større enn andre innlagte. Over 900.000 ikke-aktivt militærpersonell sto i fjor i helsekø for å få skikkelig behandling, det gjelder mannskaper fra alle kriger og fra treningsbaser i USA. Allerede i 2005 døde flere militære ved å begå selvmord enn dem som ble drept i kamp: Det året tok 6256 sine egne liv, mens 3863 hadde falt under kamp i Irak i 2003.

Forskjellen er enda større i dag, men ferske tall holdes tilbake. Det var grunnen til at formannen for komiteen i Kongressen som kontrollerer VA-departementet, nylig avlyste et møte med Eric Shinsekis folk – tilstrekkelig tallmateriale og vitneutsagn forelå ikke. Krigsveterandepartementet tilbød å la VAs spesialkoordinator for begrensning av selvmord, Janet Kemp, forklare seg, men dette var ikke nok for Kongresskomiteen.

Epidemi

En kjent amerikansk mediemann som redaktør Aaron Glantz, skrev boka «The War Comes Home» («Krigen kommer hjem til oss»). En artikkel i «Army Times», organ for soldater i U.S. Army, bar tittelen «Gå inn i Hæren, drep deg selv».

Glantz kaller den voldsomme økningen av selvmordsraten i USAs militære rekker for epidemisk, og sier den langt på vei skyldes systemfeil i VA, og mangel på forebyggende tiltak, særlig mot PTSD, og liknende mentale forstyrrelser.

– Den store bøygen for disse fortvilte menneskene oppstår når de kommer hjem og skal tilpasse seg normale liv igjen, sier kongressmannen Michael Mahon.

TV-kanalen CBS var det første store medieselskap som gjorde en grundig undersøkelse av selvmordsskandalen. Da de la fram påstanden om en «selvmordsepidemi» for VAs leder av avdelingen for mental helse, dr. Ira Katz, fnøs hun av påstanden.

– Selvmordsraten er et alvorlig problem, men å snakke om en epidemi knyttet til Forsvaret er feil, sa hun.

Men samtidig har kontrollkomiteen i Kongressen avdekket at nettopp den samme dr. Katz i en serie e-poster i 2008 prøvde å få instanser i VA til å dekke over de mest urovekkende tallene.

Unge verst

Det fikk den gang flere veterangrupper til å organisere protester og demonstrasjoner. Det ble avdekket interne konflikter i VA-departementet. Den høyeste veksten i selvmordsraten gjelder de yngste hjemvendte soldatene, i aldersgruppen 18–29 år. For dem utgjorde veksten fra 2005 til 2007 hele 26 prosent.

Det betyr at nesten 60 personer for hver 100.000 begikk selvmord i denne årsgruppen i 2007. I dag er tallet ganske sikkert over 70.

Ifølge en rapport fra Rand Corporation viser 20 prosent, altså en femtedel av hjemvendte mannskaper fra krigene i Irak og Afghanistan symptomer på PTSD og andre mentale forstyrrelser.

Psykiaterne sier det klart viser at dagens soldater er utsatt for hardere og mer brutalt stress enn noensinne – medregnet Vietnamkrigen. Der deltok vernepliktige, men til gjengjeld var det ikke vanlig å sende dem tilbake til krigen etter hjemreise.

I dag kan ikke soldatene slappe av et øyeblikk under forflytninger: Selv på korte strekninger mellom egne baser kan de når som helst rammes av veibomber eller selvmordsbomber, sier de.

Inntil videre er krisetelefonen «VA Hot Line» et av de beste tiltakene for å redde en del selvmordskandidater, og dr. Janet Kemp tror denne tjenesten har hindret omkring 7000 fra å ta sine liv.

Fra september 2008 til september 2009 prøvde 1621 menn og 247 kvinner å ta sine liv etter krigstjenester i Irak eller Afghanistan. 94 menn og fire kvinner lyktes. Ifølge VA prøver kvinner oftere, men lykkes sjeldnere, mye fordi menn bruker skytevåpen, mens kvinner søker mer usikre metoder.