10 mill for det uskrevne ord

(SIDE2:) I en nedlagt gruve i Dalarna finner en gruvedykker et usedvanlig vel bevart lik. I armene knuger det et kors.

Det spekuleres vilt i nazistisk okkultisme og åsatro. Den svært syke nazieksperten Don Titelman blir kalt inn som «ekspertvitne» i media, og plutselig er han ufrivillig trukket inn i noe som etter hvert leder mot den kjente, men myteomspunnede ballongferden til Salomon August Andrée og vitenskapsmannen Nils Strindberg i 1897. (Først i 1930 ble de tre vitenskapsmennene funnet døde på Kvitsøya) .

Mer fra Side2.no: Besøk forsiden

Kan skrive på heltid
Jan Wallentins debutbok «Strindbergs reise» ble solgt til 20 land før den ble utgitt. De utenlandske forlagene krabbet over hverandre i å betale forskudd. 10 millioner svenske kroner skiftet hender.

Men ikke alle havnet hos Jan Wallentin, som da var journalist for «Aktuellt» i Sveriges Television.

- Bonnier forlag i Sverige har ikke betalt meg 10 millioner, sier han. Og når forlaget og agentene skal ha sitt, blir det heller ikke så mye igjen. Men det er mer enn nok til at Jan Wallentin har kunne si opp jobben i SVT og nå satser på å skrive på heltid, mens han fremdeles hever lønn.

Det vil nok både han og hans kone sette pris på, sier han. For etter å ha fått antatt romanen på et utkast, var ikke Wallentin engang ferdig med å skrive den før utenlandssalget var et faktum. Deretter kom deadline, noe som alltid er en god ting for en journalist, men også la ekstra press, sier forfatteren.

- Da jeg ble antatt sa forlaget at jeg måtte skrive om boken. Den måtte gå i halve tempoet enn den gjorde. Mitt første utkast var som et filmmanus. Det tok meg to år. Under den tiden fikk vi et barn til (Wallentin har tre barn under seks år) og jeg jobbet fullt når jeg ikke hadde pappaperm. Min kone får nesten posttraumatisk stress bare jeg nevner skriving, sier han med et smil.

Han sier den store interessen før en vanlig leser hadde fått lest et ord var skremmende, men sier samtidig at han hadde skrevet en bok han selv ville likt å lese. Så han forsøkte å skye ansvaret over på de voksne personene i forlagene som leste og likte boken så godt at de ville kjøpe den.

«Strindbergs stjerne» er ikke Wallentins første bok, det er hans sjette, men den første som blir gitt ut. De fem andre ble skrevet i 20-årene og ligger i skrivebordsskuffen.

- De var i mange ulike sjangre, mange dårlige forsøk. Jeg ble sittende fast i språket. Det hele ble kontraproduktiv og ganske angstfylt. Denne gangen bestemte jeg meg for at ingenting skulle bremse handlingen. Det skulle skrives med gasspedalen i bånn.

Sannheten i detaljene
«Strindbergs stjerne»s hovedperson er historikeren Don Titelman. Ingen typisk helt, mer enn antihelt og en litt sørgelig figur. Men emnene han befatter seg med har han både kunnskaper om og omtaler med en troverdighet som gjør at vi som lesere ikke helt hva som er fakta eller fleip.

- Begynnelsen av boken er veldig detaljert. Det var viktig for meg å få detaljene riktig om for eksempel gruvedykningen. Samtidig handler den delen fra et redaksjonelt miljø og det kjenner jeg godt. Du må skape en troverdighet som får leseren til å tro på forfatteren, og ut fra det kan du få dem til å henge med på litt mer fantasifulle delene, sier Wallentin.

Ikke det, når det kommer til nazistisk okkultisme er det nesten ikke grenser for hva noen av dem trodde på.

- Det er fascinerende å lese konspirasjonsteorier på nettet fordi detaljene som regel er sanne og etterprøvbare. Det er bare sammensetningen til en helhet som blir feil, sier Wallentin.