«Slakteren fra Rostov»

Den tidligere læreren levde et dobbeltliv. Etter 12 år ble den grusomme hemmeligheten avslørt

Flere skal ha besvimt i rettssalen da dommeren leste opp de grufulle beskrivelsene. NB: Vi advarer mot sterke beskrivelser i saken.

<b>GRUSOM HEMMELIGHET: </b>Den tidligere læreren levde et dobbeltliv i skjul for allmennheten. Hele Russland var rystet da sannheten kom for en dag.
GRUSOM HEMMELIGHET: Den tidligere læreren levde et dobbeltliv i skjul for allmennheten. Hele Russland var rystet da sannheten kom for en dag. Foto: Maloney Mike (Bulls Pix)
Sist oppdatert

Året er 1994 og måneden er februar.

I et lydtettrom i fengslet til den russiske byen Novotsjerkassk står en mann og venter på at dødsdommen hans skal bli utført.

Om få sekunder vil ett skudd bak det høyre øret ta livet av mannen som har blitt funnet skyldig i uttallige seksuelle overgep og 52 drap.

Historien om Andrei Chikatilo og den tolv år lange menneskejakten på «Slakteren fra Rostov» er snart over.

Tung oppvekst

Andrei Chikatilo kom til verden 16. oktober 1936. Han ble født i landsbyen Yabluchne som ligger i den nordøstlige delen av dagens Ukraina.

Chikatilo ble født inn i en fattig bondefamilie som sammen med millioner av andre ukrainere slet med å skaffe nok mat på bordet.

Situasjonen var så ille at lille Andreis mor ofte fortalte sønnen historier om hvordan hans eldre bror Stepan, visstnok skal ha blitt kidnappet og spist av sultne naboer.

Om historien er sann er det ingen som vet.

Da andre verdenskrig bryter ut, blir Chikatilos far Roman innkalt for å kjempe for fedrelandet. I perioden faren er borte begynner Chikatilo å utvikle store sosiale problemer både hjemme og på skolen.

Som kronisk sengevæter opplever den lille gutten å få juling av moren hver gang et uhell finner sted. Den konstante volden og ydmykelsen hjemme gjør ingen underverker for Andreis selvtillit og han skal ha vært både sjenert og innesluttet langt opp i tenårene.

Livet blir ikke bedre da hans far returnerer i 1949, etter å ha sittet i tysk fangenskap under krigen. I stedet for å bli hyllet for sin krigsinnsats, opplever Roman å bli stemplet som en forræder, noe de andre barna i landsbyen ofte lar gå ut over Andrei.

Den sjenerte tenåringen rømmer inn i litteraturens verden og vil senere utdanne seg til å bli lærer i russisk litteratur og språk.

Men i tenårene oppdager Chikatilo noe som vil hemme han for resten av livet, og vil vise seg å bli den store drivkraften bak hans fremtidige drap.

Andrei Chikatilo er impotent.

Den ydmykende oppdagelsen er bare et nytt punkt på listen over ting som får Chikatilo til å føle seg utilpass og utenfor.

Forferdelsen er derfor stor da han oppdager at den eneste måten han kan oppnå orgasme på er når han ser andre lider.

Oppdagelsen kommer en dag han er 16-17 år gammel og han kaster seg over en av lillesøsterens venninner.

Chikatilo ejakulerer i det han ser den lille jenta prøve å komme seg unna grepet hans.

Første drap

I 1978 har Chikatilo giftet seg og fått to barn.

I senere intervjuer, hevder drapsmannen at ekteskapet hans inneholdt ekstremt lite seksuell aktivitet grunnet hans ereksjonsproblemer. Ifølge Chikatilo skal hans kone ha blitt gravid ved at han ejakulerte i hånden og dyttet sæden inn i hennes vagina.

Familien har også flyttet fra Ukraina. De har bosatt seg i gruvebyen Shakthy i region Rostov, en provins som snart vil bli mest beryktet grunnet de mange drapene slakteren vil begå her de neste årene.

<b>PROBLEMATISK: </b>Andrei Chikatilo var impotent. Dette skapte problemer da han og kona bestemte seg for å prøve å få barn.
PROBLEMATISK: Andrei Chikatilo var impotent. Dette skapte problemer da han og kona bestemte seg for å prøve å få barn. Foto: Unknown (Bulls Pix)

Men året 1978 har også en annen grusom milepæl.

Det er året da «Slakteren fra Rostov» begår sitt første dokumenterte drap. Offerets navn er Yelena Zakotnova.

Hun er en ni år gammel jente som Chikatilo lurer med seg til et gammelt hus han har kjøpt i skjul i utkanten av byen. I huset forsøker drapsmannen å voldta den unge jenta, men klarer det ikke på grunn av potensprobleme.

I raseri over den manglende ereksjonen, knivstikker han Zakotnova tre ganger i magen. Midt i den grusomme prosessen ejakulerer drapsmannen.

<b>FØRSTE OFFER: </b>Ni år gamle Yelena Zakotnova ble Chikatilos første dokumenterte offer.
FØRSTE OFFER: Ni år gamle Yelena Zakotnova ble Chikatilos første dokumenterte offer. Foto: Wikimedia Commons

Etter å ha kvalt niåringen dumper han liket i en elv i nærheten.

Zakotnova blir funnet to dager senere.

Til tross for at en rekke bevis utpeker Chikatilo som mannen bak drapet, blant annet vitneobservasjoner og funnet av offerets skolesekk og blodspor i nærheten av huset, er det en annen person som blir siktet for den brutale handlingen.

Sovjetisk politi overbevisende avhørsmetoder får ut en tilståelse av den tidligere ungdomsforbryteren Aleksandr Kravchenko.

Kravchenko blir senere dømt og henrettet for drapet på Yelena Zakotnova.

For Chikatilo derimot er dette starten på en tolv år lang drapsorgie.

Les også: (+) Seriemorderen terroriserte storbyen. Nå kan mysteriet være løst

Stille før stormen

Om det er fordi slakteren nesten ble avslørt av politiet på første forsøk eller om det er hans indre kamp mot demonene som holder han i sjakk vites ikke, men de neste tre årene er det ingen dokumenterte drap fra Chikatilo.

Men i 1981 blir den 17 år gamle studenten Larisa Tkachenko funnet.

Hun har blitt slått og kvalt til døde.

I avhør etter at han ble arrestert, har Chikatilo fortalt at han lurte med seg studenten til en skog i nærheten av Don-elven.

Her kaster han seg over Tkachenko i et nytt mislykket voldtektsforsøk.

Da Chikatilo ikke har med seg kniv, velger han heller å slå og kvele den unge jenta til døde. Etterpå lemlester han liket med tennene og en pinne han finner i skogen. Blant annet biter han av en av Tkachenkos brystvorter.

<b>ÅRELANG JAKT: </b>Til tross for at Chikatilo var i politiets søkelys allerede i forbindelse med sitt aller første drap, skulle det gå over 12 år før han ble tatt.
ÅRELANG JAKT: Til tross for at Chikatilo var i politiets søkelys allerede i forbindelse med sitt aller første drap, skulle det gå over 12 år før han ble tatt. Foto: Maloney Mike (Bulls Pix)

Etter dette drapet, får Sovjetunionen virkelig oppleve «Slakteren fra Rostov».

Bare mellom juli og september 1982 tar han livet av fem personer. Ofrene er jenter og gutter i alderen ni til nitten år.

Framgangsmetoden til Chikatilo er skremmende enkel.

Han innleder en samtale med unge personer på buss og togstasjoner, som oftest hjemløse eller rømlinger. Med lovnader om mat, penger eller alkohol lokker han dem med seg til avsidesliggende områder.

Her ville han som oftest gjøre et desperat forsøk på å voldta offeret, men hans kroniske impotens medførte heller et raseriutbrudd med døden som følge.

For Chikatilo derimot betydde drapet seksuell tilfredsstillelse.

Etter forbrytelsen var gjennomført, ville slakteren ofte mishandle liket så grusomt at flere har trukket paralleller til den britiske seriemorderen Jack the Ripper.

Ofte kuttet Chikatilo opp offeret og fjernet indre organer og innvoller.

Dersom offeret var en gutt, ville slakteren som oftest kastrere liket. Noen ganger fjernet han også penis.

Var det en kvinne som hadde støtt på Chikatilo, var det ikke uvanlig at brystene ble skåret av.

Faktisk ble Chikatilo en gang stoppet av en politimann i det han forlot et skogholt der lik ofte ble funnet. Politimannen forhørte den mistenksomme mannen, men ransaket han ikke. Hadde han sjekket bagen Chikatilo, ville han funnet et par damebryster fra seriemorderens siste offer.

Les også: (+) Sherri (29) var nygift og lykkelig. Men én person tålte ikke å se hennes lykke

Katt og mus med politiet

<b>16 ÅR: </b>Natalya Golosovskaya var bare 16 år gammel da hun ble offer for Andrei Chikatilos ugjerninger.
16 ÅR: Natalya Golosovskaya var bare 16 år gammel da hun ble offer for Andrei Chikatilos ugjerninger. Foto: Wikimedia Commons

De utallige og stygt mishandlede likene som stadig dukket opp over hele Rostov-provinsen, fanget raskt oppmerksomheten til de sovjetiske myndighetene.

Dessverre var den kommunistiske oppfatningen at seriemordere var et tegn på et dysfunksjonelt samfunn og dermed et vestlig fenomen, med på å gjøre at Chikatilo kunne holde på så lenge som han gjorde.

Det var ikke det at politiet ikke tok drapene alvorlig og ikke etterforsket dem, men statlig informasjonskontroll gjorde det vanskelig å synkronisere etterforskningen av drapene på tvers av bygrenser.

Men etter at 15 nye lik dukket opp i 1984, sendte Moskva major Mikhail Fetisov til Rostov for å få fart på etterforskningen.

Fetisov engasjerte igjen kriminalteknikeren Victor Burakov for å finne og sikre tekniske spor.

Sædprøver funnet på flere av ofrene konkluderte med at drapsmannen hadde sæd- og blodtype AB.

De var nå et steg nærmere å fakke drapsmannen.

Faktisk førte de ferske øynene på saken til at Chikatilo ble arrest i september 1984, etter han hadde blitt observert i et forsøk på å kontakte unge personer på en bussterminal.

At hans utseende også passet til flere vitneobservasjoner rundt ett av drapene utført av «Slakteren fra Rostov», styrket mistanken om at politiet hadde tatt rett mann.

Utrolig nok viste blodprøven at Chikatilo hadde blodtype A. Han kunne ikke være drapsmannen de var på jakt etter.

Det politiet ikke visste var at Chikatilo er en av få personer i verden som har forskjellig blod- og sædtype. Mens ukrainerens blodtype er A, viste senere tester at hans sædtype er AB.

Under avhør kom det dog fram at Chikatilo hadde blitt anklaget av sin tidligere arbeidsgiver for tyveri, og han ble dømt til ett års fengsel. Han slapp ut igjen etter å ha sonet tre måneder.

Psykologisk profil

Etter tiden i fengsel flyttet Chikatilo igjen, og prøvde å holde en lav profil. Det skulle gå måneder før han drepte igjen, men denne gangen under en forretningsreise til Moskva i 1985.

Politiet sto fast i jakten på seriemorderen, men den omspennende drapsetterforskningen var ikke helt uten resultater.

Ifølge kilder skal «Slakteren fra Rostov»-etterforskningen ført til at over tusen andre forbrytelser ble oppklart, inkludert 95 andre uløste drap.

Psykologen Alexandr Bukhanovsky ble etter hvert hentet inn for å utføre en psykologisk profil på seriemorderen. Bukhanovsky skrev en 65 sider lang rapport som konkluderte med at mannen de var på jakt etter var i alderen 45 til 50 år, gift eller tidligere gift og en sadist som oppnådde seksuell tilfredsstillelse ved å se sine ofre lide.

Samtidig som politiet jaktet på han, prøvde Chikatilo å holde seg mest mulig oppdatert på etterforskningen gjennom mediene.

Han hadde også begynt å legge sine drap til de gangene han var utenbys, for å minske oppmerksomheten fra politiet.

Dette gjorde igjen at politiet en periode trodde seriemorderen hadde flyktet fra Rostov, og fortsatt sin drapsorgie et annet sted i landet.

I løpet av de neste årene dukket det stadig opp nye lik. I 1988 tar Chikatilo livet av en ung kvinne og to unge gutter. I 1989 dreper han en 16 år gammel jente, parterer liket og gjemmer det i kloakken.

Til slutt har politiet en liste på 34 drap de tror deres mann har utført over hele Rostov. De som er gjort utenbys er enda ikke tatt med i beregningen.

Endelig arrestert

I november 1990 utfører «Slakteren fra Rostov» sitt aller siste drap.

Etter han har drept og lemlestet 22 år gamle Svetlana Korostik i et skogholt, blir Chikatilo observert av en politimann idet han forlater åstedet.

Politimannen finner oppførselen hans mistenksom og følger etter ham.

Han noterer seg blant annet at klærne til den mistenkte har spor etter jord og at han har en rød flekk på nakken. Politimannen stopper Chikatilo og sjekker papirene hans, men lar han gå da han ikke finner noe mistenkelig.

Da politimannen returnerer til kontoret, fyller han ut en rapport med hva han har sett og Chikatilos personalia.

Noen dager senere blir Korostiks lik funnet i skogholtet, og mistanken blir for fullt rettet mot Chikatilo. Etter avhør med hans tidligere og nåværende arbeidsgivere viser det seg at den tidligere læreren ofte har vært på reise i byer hvor drap er begått.

Når det også kommer fram at 54-åringen måtte avslutte sin karriere som lærer grunnet anklager om seksuelle overgrep, velger politiet å sette Chikatilo under overvåking døgnet rundt.

Etter å ha observert seriemorderens gjentatte forsøk på å tiltrekke seg nye ofre på byens busstasjoner, arresterer politiet Chikatilo etter seks dager med overvåking.

Datoen er 20. november 1990.

Tilståelsen

Utrolig nok har ikke politiet noen håndfaste bevis som direkte knytter Chikatilo til drapene, og er derfor avhengige av en tilståelse for å kunne offisielt sikte han for de 34 drapene de er overbevist om at han står bak.

Uheldigvis for politiet sier russisk lov at de kun han anholde han i ti dager før de enten må sikte han for forbrytelsen eller slippe han fri.

<b>PÅ VEI HJEM FRA JOBB: </b>14 år gamle Sergey Markov var på vei hjem fra jobb, da han ble offer for Chikatilos ustoppelige trang til å drepe.
PÅ VEI HJEM FRA JOBB: 14 år gamle Sergey Markov var på vei hjem fra jobb, da han ble offer for Chikatilos ustoppelige trang til å drepe. Foto: Wikimedia Commons

Chikatilo blånekter for å ha begått drapene, og politiets avhørsmetoder fører ingen steder.

Etter ni dager har den mistenkte ennå ikke fortalt politiet hva de vil høre.

Tiden begynner å renne ut.

I et siste desperat forsøk på å få en tilståelse, kontakter politiet psykologen Bukhanovsky, mannen som utarbeidet den psykologiske profilen på den da ukjente seriemorderen.

Noen timer før fristen går ut, legger Chikatilo alle kortene på bordet.

«Ja, det er jeg som er Slakteren fra Rostov».

I løpet av de neste dagene tilstår Chikatilo drapene på over tyve personer til.

Han tegner skisser over åsteder, tar med politiet til steder han har gjemt lik og kommer med grusomme detaljer bare drapsmannen kan ha kunnskap om.

Blant annet innrømmer han å ha drukket blodet til flere av sine ofre. Han hevder også å ha tilberedt og spist deler av andre.

Flere av de første ofrene hadde fått øynene skrapet ut.

Chikatilo forklarer at grunnen til dette ritualet, var den sovjetiske myten om at et bilde av morderen blir festet i øynene på offeret. Etter å ha tatt livet av et dusin personer, skjønte han etter hvert at dette kun var en myte, med ingen rot i virkeligheten.

Les også: (+) Det som skjedde inne i denne leiligheten, sjokkerte en hel verden

Rettssaken

Saken om «Slakteren fra Rostov» var den første store mediesaken etter Sovjetunionens fall, og drapenes grusomme natur gjorde at rettssaken hadde hele nasjonens øyne rettet mot seg.

Rettssaken begynte 14. april 1992 i Rostov.

Den siktede var plassert i et jernbur i det ene hjørnet av rettslokalet for å beskytte han mot mulige represalier fra ofrenes pårørende.

Det var ikke bare en gang det skjedde at de til stede i lokalet tryglet myndighetene om å åpne buret så de kunne ta rettferdigheten i egne hender.

Chikatilo på sin side benyttet muligheten til å gjøre alt annet enn å vise anger for sine bestialske forbrytelser.

<b>DØMT: </b>Andrei Chikatilo under rettssaken i 1992, hvor han til slutt ble dømt for 53 drap og en rekke seksuelle overgrep.
DØMT: Andrei Chikatilo under rettssaken i 1992, hvor han til slutt ble dømt for 53 drap og en rekke seksuelle overgrep. Foto: Wikimedia Commons

Det var ikke uvanlig at Chikatilo brøt ut i sang, nektet å svare på rettens spørsmål eller blottet seg for de i rettslokalet.

14. oktober startet sluttprosedyren, og da dommeren skulle lese opp alle drapene var han ikke ferdig før dagen etterpå. En rekke av de til stede i salen skal også ha besvimt som følge av de svært detaljerte beskrivelsene som kom fram.

15. oktober blir slakteren til slutt funnet skyldig i 52 av de 53 drapene han er siktet for. Han blir også funnet skyldig i de seksuell overgrepene han utførte som lærer på slutten av 70-tallet.

Etter ett år med søknader om benådning og gjentatte avslag, blir henrettelsesdatoen for Andrei Chikatilo satt til den 14. februar 1994. Metoden blir en kule bak det høyre øret.

Som så mange av sine ofre er det ingen som hører «Slakteren fra Rostovs» siste skrik i det lydtette rommet i Novotsjerkassk fengsel.

Denne saken ble første gang publisert 16/10 2013, og sist oppdatert 08/11 2023.

Les også