true crime
Millionærarvingen (19) ble kidnappet i sitt eget hjem. Så skjedde det ingen kunne forutsett
Millionærarvingen Patricia (19) ble brutalt kidnappet i sitt eget hjem. Slik startet en av de merkeligste sakene i FBIs historie.
Millionærarving. Student. Kidnappingsoffer. Bankraner. Fengselsfugl. Tobarnsmamma. Forfatter. Sosietetskvinne. Filmstjerne. Og nå; hundeentusiast.
49 år etter at hun ble arrestert for delaktighet i et bankran, er mange fortsatt usikre på hvem den egentlige Patty Hearst er. Men det er altså rollen som terrorist som har gjort henne mest kjent.
Ikke som skuespillerkollega av Johnny Depp i en John Waters-kalkun fra 1990. Mange vil trolig huske det ikoniske bildet av henne i en bank i april 1974, iført trenchcoat og med en avsagd hagle i hendene.
Hun gikk fra å være en savnet, uskyldig tenåring til å bli en etterlyst bankraner. Men offentligheten var delt: Var konverteringen til revolusjonen et resultat av hjernevask eller fri vilje?
Les også: (+) Den mystiske Narvesen-posen utløste full krisealarm
Ble kidnappet fra sitt eget hjem
Lenge før Patty ble kidnappet, var etternavnet hennes kjent for de aller fleste.
Bestefaren William Randolph Hearst var steinrik mediemagnat, og døde tre år før Patty kom til verden. Men til og med han – tabloidjournalistikkens far – ville ment at den bisarre hendelsen rundt barnebarnet nesten var for god til å være sann.
Skoleflinke Patty Hearst avsluttet videregående skole med toppkarakterer et år før sine jevnaldrende. Hun ble kjæreste med den seks år eldre mattelæreren Steven Weed, og høsten 1973 flyttet de sammen i en leilighet i Berkeley.
Hun begynte på kunsthistoriestudier. Planen var at paret skulle gifte seg sommeren etter. Men 4. februar 1974 ble bryllupsplanene brått avbrutt.
I stedet for kirkeklokker som kimet i det fjerne, hørte en TV-tittende Steven Weed lyden av den hissige ringeklokka. Han åpnet døren, og stirrer rett på to bevæpnede menn og en kvinne.
Et kraftig vinflaske-slag mot hodet sendte ham rett i dørken. Hans 19-årige forlovede hadde akkurat kommet ut av dusjen og knyttet badekåpen på vei til utgangen. I neste øyeblikk var hun bakbundet og med bind for øynene.
Ropende, skrikende og sparkende ble Patty Hearst slept ut mot den ventende bilen. Et stykke sør for San Francisco ble millionærarvingen så dratt inn i en bygning og inn i et trangt skap.
– Ikke rør deg. Og hvis du gir en lyd fra deg, er du død, beordret en av stemmene.
Så hørtes lyden av en dør som ble lukket. Patty var alene i mørket. Og slik startet en av de merkeligste sakene i FBIs historie.
Krig mot kapitalismen
Kidnapperne var fra den venstreekstreme geriljagruppen, Den symbiotiske frigjøringshæren (SLA), ledet av Donald «Cinque» DeFreeze – en straffange på rømmen.
I et senere intervju med CBS Evening News og Walter Cronkite beskrev Hearst DeFreeze som: «En komplett galning, alkoholisert, egoistisk, voldtektsmann, drapsmann, en fryktelig person»
I to måneder ble Patty Hearst ifølge egne beskrivelser systematisk hjernevasket av den radikale, revolusjonære gruppen som hadde velstående kapitalister som fiende nummer én.
De var farlige, og gikk ikke av veien for å drepe uskyldige, angivelig for å hjelpe fattige og undertrykte. Gruppen hadde blant annet skutt to skoleansatte i Oakland. Den ene ble drept i angrepet.
Hvorfor kidnappe millionærarvingen Patty? For å få hele USAs oppmerksomhet. Og planen fungerte. Bortføringen lamslo en hel befolkning og ble førstesidestoff i alle landets aviser, selvsagt inkludert de Hearst-eide publikasjonene.
Kidnappernes krav var at Patty Hearsts far, Randolph (president i Hearst Corporation), skulle skaffe til veie penger til mat til hver eneste fattige person i California.
Ifølge SLAs anslag dreide det seg om 400 millioner dollar. Vel var Hearst rik, men selv ikke han hadde så mye penger. SLA senket kravet til seks millioner dollar.
Hearst gikk med på kravet, men stilte som betingelse at de siste fire millionene skulle være en byttehandel mot en uskadet Patty.
Forhandlingene gikk deretter fullstendig i stå.
Les også: (+) Det største kuppet til superspionen, skjedde i Norge
Patty blir Tania
Patty ble holdt innelåst i skapet i 57 dager. Fangenskapet inkluderte radikal propaganda, underernæring og seksuelle overgrep. Isolatet skal ha vært en del av kidnappernes strategi for å omvende 19-åringen.
– Ingen lyskilder, dårlig luft, lite søvn, lite mat …. Å være innelåst er utmattende, både fysisk og mentalt. Du er totalt avhengig av kidnapperne, og preges av den konstante frykten om at de kommer til å drepe deg hvis du ikke samarbeider, sa Hearst i et intervju med CNNs Larry King i forbindelse med lanseringen av biografien sin 1988.
Etter hvert begynte hun å tro på det de fortalte henne. Til slutt ble hun overbevist, ifølge Patty Hearst selv.
Den tidligere cheerleaderen sa seg villig til å bli medlem av terrorgruppen og skiftet samtidig navn til Tania, som en hyllest til Che Guevaras store kjærlighet.
Hun leste inn et lydbånd der hun fortalte at hun var blitt en del av revolusjonære SLA, og at hun ikke hadde blitt hjernevasket, hypnotisert, dopet eller torturert. Tapen ble publisert med et bilde av Patty poserende med et maskingevær i favnen og med SLA-logoen i bakgrunnen.
Les også: (+) Viggo (22) dro til den norske bygda og opprettet sitt eget lille, private politidistrikt
Seks drepte SLA-medlemmer
Men en stor majoritet av offentligheten tror fremdeles at det skjer mot hennes vilje. Inntil den 15. april 1974. Da blir en bevæpnet Patty fanget på videokameraet til Hibernia Bank i San Francisco.
På fire minutter raner hun og de andre SLA-medlemmene banken for 10 000 dollar. To kunder blir skadet. Samtidig startet en intens menneskejakt. Fra å være et stakkars offer, var Patty Hearst blitt et ansikt på FBIs liste over de mest ettersøkte kriminelle.
Politiet kom etter hvert på sporet av gruppen, og 17. mai 1974 startet en langvarig og intens skuddutveksling som endte med at seks SLA-medlemmer ble drept, inkludert lederen Donald DeFreeze.
Patty fulgte dramaet via en TV-skjerm på et motell nær Los Angeles. Den påfølgende sommeren var hun på rømmen i Pennsylvania og New York sammen med SLA-ekteparet Bill og Emily Harris, som senere ble dømt for å ha vært med på kidnappingen av Hearst.
Patty, Bill og Emily returnerte til San Francisco i august, der de ranet to banker og prøvde å bombe politibiler. Men så var leken over. 18. september 1975, halvannet år etter den verdenskjente kidnappingen, ble hun fanget igjen. Men denne gangen av FBI.
Dømt til syv års fengsel
En smilende Patty Hearst i håndjern, med to knyttede never som en hyllest av revolusjonen, spaserte rolig inn til fengslingsmøtet. Der ble hun spurt om yrke, hvorpå hun svarte «urban gerilja».
Hun ba advokaten sin om å sende ut en pressemelding der hun opplyste om at hun følte seg sterk og fri. Rettssaken varte i to måneder og i mars 1976 ble Hearst dømt til syv års fengsel for grove ran.
Og selv om juryen ikke kjøpte hjernevask-argumentene til forsvaret, var det en stor del av befolkningen som gjorde det.
Hun ble sett på som et offer for Stockholmsyndromet, et fenomen der gisler utvikler positive følelser for kidnapperne.
Det privilegerte barnet av den privilegerte familien hadde vært bak murene i nesten to år da president Jimmy Carter sørget for at hun ble løslatt i 1979. Den 20. januar 2001 ble hun benådet av Bill Clinton på hans aller siste dag som president.
– Hadde ingen fri vilje
Senere hevdet Patty Hearst at hennes korte og tvilsomme karriere som urban terrorist var et resultat av revolusjonær indoktrinering.
– Jeg ble helt klart rammet av Stockholmsyndromet eller posttraumatisk stressyndrom. Jeg ble låst inn i et skap og hadde ingen fri vilje. Jeg fikk ikke lov til å tenke mine egne tanker, eller snakke om familien min. Hele mitt tankesett var kontrollert av andre. De gjorde meg så svak at jeg gjorde alt de ba meg om, sa Hearst i Larry King-intervjuet i 1988.
Bare to måneder etter at hun ble løslatt i 1979, giftet Patty Hearst seg med livvakten Bernard Shaw. Sammen fikk de to døtre.
Hun holdt en lav profil til hun ga ut sine første memoarer i 1982. Deretter brukte hun mye tid på reise rundt på hundeshow med trofèhunden sin.
Men uansett hva hun gjør, er det kidnapping og bankran hun blir knyttet til. Ifølge Hearst får hun fortsatt frysninger hvis det ringer på dørklokka.
– Hele mitt voksne liv er jeg blitt minnet på hva som skjedde. Og det at noen tror at jeg fremdeles er skyldig… Hva kan jeg si, annet enn at myndighetene gjorde alt de kunne for å overbevise folk om nettopp det. Så jeg kan på en måte forstå det, sa Hearst til CNNs Larry King i 2002.
Kilder: Time Magazine, CNN, USA Today, alt.dk, biography.com, crimemuseum.org.
Denne saken ble første gang publisert 05/01 2024.
