SØSKENSJALUSI FOR VOKSNE

"Hvorfor ringer ikke mamma like ofte til meg?"

Det er dessverre ikke alltid slik at søskensjalusi er noe vi vokser av oss.

Forksjellsbehandling kan være sårt, og søskensjalusien kan særlig våkne i forbindelse med et arveoppgjør. Illustrasjon: Hanne Løvdal.
Forksjellsbehandling kan være sårt, og søskensjalusien kan særlig våkne i forbindelse med et arveoppgjør. Illustrasjon: Hanne Løvdal.
Publisert Oppdatert

– Mamma passer dine barn mye oftere enn hun passer våre.

– Pappa har gjort mye mer på huset deres enn han har gjort på vårt.

– Hvorfor blir aldri vi invitert?

Psykolog, advokat og forfatter Grethe Nordhelle har bred erfaring med temaet søskensjalusi. I hennes siste bok «Høykonflikt», analyserer hun de mest krevende konfliktene, som ofte forårsakes av egoisme og selvsentrerthet.

– Sjalusi opptrer i alle livets faser, oftest i relasjon med personer det er naturlig å sammenligne seg med, og som man er mye sammen med, for eksempel søsken, sier Nordhelle.

To søstre, som er relativt nær hverandre i alder, er et typisk eksempel. Her kan det være snakk om beinhard konkurranse og rivalisering helt fra jentene er små – og i verste fall livet ut.

– Sjalusi bunner i at vi ikke er tilfredse og finner trygghet i oss selv, og derfor stadig ser på andre for å få bekreftelse, forklarer psykologen.

– Inntil vi klarer å gjenkjenne våre unike ressurser, ta dem i bruk og akseptere oss selv, vil sjalusien blomstre. Den visner ikke før vi virkelig konsentrerer oss om å bygge opp oss selv. Når vi har funnet vår plass, og har lært oss å være fornøyd med den, er det ikke lenger så viktig å se på hva andre har og gjør, sier Grethe Nordhelle.

Forskjellsbehandling

– Favorisering av barn har negativ effekt på barnets helse, og kan trigge atferdsproblemer hos barn og unge. Disse problemene kan fortsette – og til og med forsterkes, langt inn i voksenlivet. I verste fall kan det påvirke slik at relasjonen til søster eller bror aldri blir god, forklarer Nordhelle.

Hun snakker her om følt forskjellsbehandling, ikke nødvendigvis reell forskjellsbehandling. Det er ikke bare «familiens svarte får» som påvirkes, favoritten har også en vanskelig posisjon. Nordhelle poengterer hvor viktig det er at hvert barn føler seg sett, hørt og verdsatt for sin egen verdi. Søsken er verdensmestere i å føre regnskap, og dette er ikke noe de slutter med selv om de blir voksne. Regnskapet dreier seg like mye om oppmerksomhet og støtte som om penger.

– Hvis foreldreoppmerksomheten gjelder noe så banalt som en kake, og det ene barnet klarer å lokke til seg en større bit av kaka enn det andre, er ofte sjalusien et faktum. Det gjelder ofte som et mønster mellom søsknene, og ikke bare denne ene gangen med kakestykket.

Arveoppgjør som trigger

– En del søsken holder seg unna brennbare temaer, og klarer på den måten å opprettholde et ganske bra søskenforhold. Hvis den som er sjalu ikke får noen reaksjon fra bror eller søster, renner ofte konflikten ut i sanden, sier Nordhelle.

Inntil mor og far dør, og arven skal fordeles. Da er det ikke til å unngå at søskenforholdet blir satt på prøve.

– Ofte er det akkurat da det smeller, sier Nordhelle, som her snakker av erfaring både som psykolog og advokat.

– Muligheten til å arve penger eller verdier, får ofte fram menneskers dårligste sider, påpeker hun.

For mange gjelder det å kare til seg mest mulig. Hos noen ser vi en skremmende grådighet og egoisme, noe som ofte fører til munnhoggeri og sårende bemerkninger som aldri blir glemt. Men noen styrer altså klar av søskensjalusien. Hvorfor det?

– I en søskenflokk er det ofte en eller flere som ikke føler sjalusi i det hele tatt. De er tvert imot generøse, og har ikke behov for å sammenligne seg med verken søsken eller andre, for de opplever det de selv har og er som meningsfullt, sier Nordhelle.

Hun forklarer videre at ved å konsentrere seg om å dyrke egne verdier, og ikke la seg forstyrre av bror eller søsters talenter, kan søsken unngå sjalusien. Også for søsken gjelder det å la hverandre være der den enkelte naturlig er, og godta at ikke alle har samme forutsetninger og muligheter, selv om de har samme foreldre. Dermed snus hele situasjonen, og søsknene kan være en enorm ressurs og støtte for hverandre.

– Det er også mulig å jobbe seg ut av søskensjalusien. Det er viktig å identifisere og forstå følelsen, og eventuelt få hjelp til å korrigere den. Dette er en problemstilling psykologer ofte møter og kan hjelpe den enkelte å finne en løsning på. Det handler om å snu oppmerksomheten bort fra søsken og over på seg selv, og reparere det man opplever som mangler i eget liv, sier eksperten.

Artikkelen er tidligere publisert i magasinet Kamille.

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning