Test: Toshiba Satellite Radius 12

Vi må innrømme at vi hadde litt mer enn middels forventninger til den nye Satellite Radius 12.

Eller som Toshiba egentlig kaller den: Satellite Radius 12 P20W-C-10K. Prøv å si det 10 ganger raskt etter hverandre...

Selskapet selv kaller det verdens første «konvertible 12,5" 4k»-maskin.

En hybrid-hybrid

Forvirret? Vi stusset også litt på hva dette begrepet betydde, men det er en slags letthybrid-maskin med 4K-skjerm (3840 x 2160).

I motsetning til en vanlig hybrid som Surface Pro, der du kan ta av tastaturet og bruke maskinen som en tablet, er dette en tradisjonell tynn bærbar datamaskin med trykkfølsom skjerm. Det som gjør den "konvertibel" er at du kan bruke den som en fullverdig tablet siden du bare kan vri hele tastaturet helt bak skjermen.

Siden operativsystemet er Windows 10, skal den kunne gjøre begge deler på en akseptabel måte.

Har mye godt for seg

Og ser man på spesifikasjonene er det mye å like. 8 GB minne og en 2,6 GHz Intel i7-6500U-prosessor. Selv med et litt begrenset Intel-grafikkort er alt lagt til rette for at du kan bruke maskinen til kraftige ting.

Det eneste negative fra et spesifikasjonsståsted er at det bare er 256 GB lagringskapasitet.

Nevnte vi en 4K-skjerm der du vil slite hardt med å skille individuelle piksler fra hverandre? Og integrert SD-kortleser. USB-C-port (dessverre bare til data, ikke lading og andre USB-C-funskjoner) og mye annet snacks.

Det står til og med harman/kardon på den elegante aluminiumsoverflaten.

Pålogging kan skje ved hjelp av ansiktsgjenkjenning.

Og ja: Maskinen fungerer i utgangspunktet helt utmerket som en bærbar datamaskin. Den er liten, nett og praktisk. Og vrir du skjermen rundt, kan du sette deg ned med den i sofaen og surfe - selv om vi nok mener både iOS og Android er bedre som et rent nettbrett.

Test: En uke med Apple iPad Pro

Men så gikk alt galt

Vi skulle så gjerne avsluttet testen her. Vi skulle så gjerne sagt at Satellite Radius 12 var en pen, elegant, praktisk og fleksibel tass som ga oss det beste fra to verdener.

Men det kan vi ikke.

For det første har maskinen den absolutt dårligste pekeplaten vi har vært borti noen gang. Én ting er at platen ikke er helt sentrert, og ikke spesielt god på såkalt "palm rejection". Vi har ikke noe godt norsk ord på det, men den sliter med å se forskjell på håndflaten din og fingertuppen. Dette gjør at den ofte registrerer registrerer bevegelse, for eksempel når du bare kommer borti platen når du trykker på mellomrom-tasten.

Disse tingene kunne vi levd med, men det verste problemet er at overflaten på pekeplaten har langsgående riller. Dette ser pent ut, men er helt uegnet til en overflate som skal registrere små fingerbevegelser. Platen vil veldig gjerne at du skal bevege fingeren høyre/venstre, men bremser deg aktivt når du prøver enhver form for opp/ned-bevegelse.

Dette gjør platen unøyaktig, og vi blir oppriktig irritert av å bruke den. Enten må du aktivt kjempe mot fysikken, eller benytte en utrolig lette fingerbevegelser.

Det hele er et kroneksempel på hva som skjer når man lar design trumfe brukervennlighet.

Og det hjelper definitivt ikke på at festene til skjermen ikke er stramme nok, noe som gjør at skjermen blir stående og vibrere hvis du benytter touch-funksjoner.

Screen9na04

Redusert tastatur

Et annet designvalg som er med på å ødelegge for nettbrettet er at de ikke har klart å utnytte hele maskinens flate til tastatur. Tar du en titt på for eksempel MacBook, utnytter Apple hele bredden til taster.

Toshiba har åpenbart ikke klart å kombinere alle utgangene på hver side med taster (noe som kan være forstålig nok), og har derfor måttet redusere tastaturstørrelsen ganske betydelig.

Resultatet er at de både har forminsket, forskjøvet og regelrett fjernet taster. På toppen av dette er enkelte taster i ulik størrelse - blant annet Å/Æ-knappene - øyensynelig fordi det er optimalisert for den den engelske verden.

Konsekvensen er at du på mange måter må lære deg tastaturutformingen på nytt når du skriver.

Labert batteri

Det følger visse forventninger til batterilevetid bærbare datamaskiner til over 12.000 kroner, men her har Toshiba gått i baret. Igjen får vi følelsen av at design har gått på bekostning av funksjon.

I skrivende stund sier maskinen at den har 31% batterikapasitet igjen, noe den selv beregner til 1 time og 16 minutter. Ganger du det med tre, får du under fire timer batterikapasitet.



Ifølge Cnet har en MacBook Pro 13" mer enn tre ganger så lang batterikapasitet.

Vi forventer rett og slett at batteriet skal holde på en tur til Gran Canaria.

Ikke hva vi hadde forventet

Satellite Radius 12 har mye bra for seg på papiret, men dessverre har designerne gjort for mange merkelige valg.

Det hjelper ikke å dytte på med smarte elementer og en fantastisk skjerm, når man bommer totalt på helt grunnleggende funksjoner som pekeplaten og et batteri som holder brorparten av en arbeidsdag.

På store, kraftige bærbare datamaskiner kan man leve med litt dårlig batterikapasitet - men når du har en ultrabærbar maskin som dobler opp som nettbrett, forventer vi at batteriet skal holde en god stund. Og Toshiba gjør det vanskeligere for seg selv når de ikke lar deg benytte den fleksible USB-C-kontakten til lading.

Og siden høyttalerne på maskinen er montert under/bak på maskinen, klarer man heller ikke å utnytte at en har betalt ekstra for harman/kardon-høyttalere.

Det hjelper ikke å skryte av å være først ute, hvis man ikke gjør det bra nok.

Det gode

• Liten og elegant
• Fungerer godt både som bærbar og nettbrett
• Har de fleste tilkoblinger du forventer
• 4K-skjermen er veldig klar
• Innmaten
  

Det dårlige

• Tastaturet er dårlig utformet
• USB-C-porten kan bare brukes til data
• Lyden fra harman/kardon-høyttalerne imponerer ikke
• Det følger ikke med en stylus til for eksempel tegning
  
• 256 GB lagring er i knappeste laget
• Skjermen vibrerer
  
• Svakhetene tatt i betraktning, er dette for dyrt
  

Det grusomme

• En håpløs touchpad
• Batterikapasiteten