Test: Libratone Q Adapt støyreduserende hodetelefoner
Kan gi Bose konkurranse - men avslører igjen svakhetene til trådløse løsninger.
Den danske produsenten Libratone har bygget seg opp som en solid aktør på markedet for trådløse høyttalere de siste årene. Nå har de bestemt seg for å kaste seg inn med full tyngde i det blomstrende markedet for hodetelefoner.
Såpass sentralt har selskapet blitt på feltet, at det var de som fikk gleden av å bekrefte at Apple droppet hodetelefonutgangen på iPhone 7.
Og sammen med iPhone-bekreftelsen, lanserte selskapet et sett med nye hodetelefoner med en ny støyreduksjonsteknologi som de har kalt CityMix.
Støyreduserende hodetelefoner er ikke noe banebrytende i seg selv, men det er noe det er ytterst vanskelig å få til godt i praksis. Så langt har Bose vært kongen på haugen, men fordelen til Libratones løsning er at de lover at støyreduksjonen skal ha fire forskjellige moduser for å tilpasse seg ulike situasjoner.
On-ear
Løsningen vi har sett på denne gangen har fått det klingende navnet Q Adapt Wireless On-Ear. Dette er en 2400 kroners trådløse hodetelefoner av den typen som legger seg på øret. Dette er en utforming som Bose har gått helt bort fra på sine støyreduserende hodetelefoner, men som de tidligere hadde stor suksess med gjennom QuiteComfort 3.
Hodetelefonene sitter ganske stramt på ørene for å forsøke å for at annen lyd skal smette inn. Selve putene er likevel ganske myke, og ute på vinteren fungerer de overraskende godt som «ørevarmere».
Utfordringen er at presset etter hvert skaper et visst ubehag på langs kantene på øret. Spesielt på lenger flyturer er dette noe som blir merkbart. Så i motsetning til andre mer tradisjonelle øreklokker, er dette en løsning derfor etter hvert er veldig god å ta av seg.
Behagelig lydbilde
Lydbildet i hodetelefonene kan først og fremst beskrives som veldig fyldig. Det er ikke på noen måte noe nøytralt lydbilde, men hodetelefoner som fremhever dybde og trykk, med en liten underprioritering av diskanten - som likevel er forholdsvis skarp. Dette kommer spesielt frem når støyreduksjonen aktiveres.
Det gjør at hodetelefonene ikke er helt perfekte til å virkelig lytte på de beste jazz-innspillingene, men at de tilbyr godt med trykk. Heldigvis er mellomtonen tilfredsstillende.
Hodetelefonene kan både brukes med kabel eller Bluetooth-tilkobling, og som alltid er det dessverre ganske stor kvalitetsforskjell lydbildet mellom de to. Bluetooth forringer generelt lydkvaliteten et hakk over hele spekteret.
Støyreduksjonen er stjernen
Å teste Libratone-hodetelefonene som hifi-freakenes drøm gir derimot ingen mening. Hodetelefoner med støyreduksjon er laget for å brilliere der hvor det normalt sett ikke skal gå an å høre på god musikk.
At støyreduksjonsteknologien til Libratone har fått navnet CityMix er i så måte ganske beskrivende. Tanken er at du faktisk skal kunne gå rundt i en støyende by og nyte god musikk.
Og ikke bare nyte god musikk, men også ikke være en risiko i trafikken.
Løsningen har nemlig støyreduksjon i fire nivåer: Av, litt reduksjon, middels reduksjon og forsøk på full utestengelse av omverdenen.
Denne løsningen har to klare fordeler:
- Jo hardere støyreduksjonen jobber for å aktivt kansellere ut høy støy, jo mindre kan hodetelefonene fokusere på selve musikken den skal levere. Støyreduksjon er et kompromiss, og det er derfor i seg selv et mål i seg selv at hodetelefonene skal jobbe så lite som mulig - men likevel tilstrekkelig - med å fjerne støy.
- Når du går ute på gata ønsker du sperre ute støyen, men ikke så mye at du ikke lenger blir oppmerksom på omgivelsene dine. Det blir fort veldig trafikkfarlig.
På laveste nivå slipper støyen gjennom, faktisk så mye at hodetelefonene forsterker støyen en anelse. Derifra kuttes støyen i tre nivåer.
Når du er ute på gata handler det i praksis om å trykke på modus-knappen på hodetelefonene så mange ganger til der du finner det støybildet som passer. For hvert trykk stenges mer støy ute, og samtidig kuttes noe mer av diskanten i lydbildet.
Imponerer
Og skal vi være ærlige, lar vi oss imponere over støyreduksjonen til Libratone. Den fungerer uten noen merkbar egenstøy, som ofte er et problem med støyreduksjon - og hodetelefonene klarer også å dempe svært kompliserte lydbilder.
I likhet med alle andre løsninger er de klart beste på jevne, lavfrekvent støy - som fra flymotorer eller dekkstøy. Men på kraftigste støyreduksjonsnivå gjør hodetelefonene til og med et forsøk på å redusere stemmer. Det klarer den med et visst hell, uten at stemmene på noen måte blir borte.
Vi tør påstå at støydempingen er nesten på høyde med Bose, men at fleksibiliteten du tilbys ved å selv definere hvor mye effekt du ønsker, gjør at totalinntrykket blir like godt.
Fancy brukervennlighet
Forøvrig har Libratone en litt fiffig løsning på fjernkontrollfunksjonalitet. Fremfor å ha fysiske knapper for ting som volum, start og stopp - er hele siden på høyre øreklokk en trykkfølsom flate.
Roterer du fingeren så endrer du lyd, tapper du fungerer det som start/stopp - og holder du hele hånden over så kuttes både musikk og støyreduksjon.
Den eneste ulempen er at dette fungerer dårlig med hansker på vinteren.
Det er forøvrig ingen ulempe at batterikapasiteten er rundt 20 timer.
Et par solide utfordringer
I løpet av testen av hodetelefonene har vi derimot kommet over et par merkbare irritasjonsmomenter.
For det første har hodetelefonene en sensor som skal legge merke til om du har hodetelefonene på hodet eller ei. Dette er i seg selv ikke noe galt, men problemet er at denne ikke er nevneverdig glad i lave temperaturer.
I kulden, eller mer bestemt under fire varmegrader, kan denne begynne å feiltolke omgivelsene sine. Det gjør at musikken og støyreduksjonen kan droppe ut i alt fra 1-10 sekunder uten noen annen grunn enn at den tror du har tatt av deg hodetelefonene.
Dette er en problemstilling Libratone er klar over, og de lover dyrt og hellig at de skal komme med en firmware-oppdatering som løser dette. Men foreløpig er det et irritasjonsmoment.
En annen utfordring er at hodetelefonene som en handsfree-løsning rett og slett ikke er tilfredsstillende. Når du setter opp en telefonsamtale kuttes automatisk støyreduksjonen, og hodetelefonene velger i stedet å forsterke støyen rundt deg en smule - og personene du snakker med havner langt bak i en grumsete lydmiks.
Også dette er noe Libratone sier de er noe som skal forbedres gjennom en oppdatering.
Følger de opp begge deler, er det ikke mye å klage på.
Er de bedre enn Bose QC35? Det vil bli feil å si, men de er likevel en seriøs konkurrent - ikke minst på grunn av prisen.
Det gode
- Svært god støyreduksjon i vanskelige omgivelser
- Støyreduksjonen kan tilpasses eget ønske
- Et fyldig og godt lydbilde
- Fungerer som ørevarmere på vinteren
- Forholdsvis kompakte
- God brukervennlighet
- Siri-støtte
- God batteritid
Det dårlige
- Diskanten burde tunes noe
- Bluetooth gir merkbart kvalitetstap på lyd
- On-ear-utforming blir ubehagelig på øre over tid
- Sensoren for om hodetelefonene sitter på hodet er ikke optimal i kulde (er lovet forbedret)
- 2400 kroner er ikke direkte billig
Det grusomme
- Som handsfree-enhet faller de helt gjennom