Test: HTC One A9
Er denne telefonen redningen for HTC?

Av og til bare ønsker man at noen skal lykkes. Det var følelsen vår før vi gikk igang med testingen av den nye «nesten-flaggskip»-modellen One A9 fra HTC.
HTC er en produsent som har gjort mye bra for mobilmarkedet, men som har ligget nede en stund. I Norge er nå færre enn 1 av 100 mobiler som selges fra den tidligere storheten. Det er ikke konkurransen tjent med.
Les også: HTC One A9: Vil ta rotta på Samsung ved å gjøre som Apple
Et designskift
Så HTC fant ut at de skulle gjøre noe nytt, og har gått litt bort fra sin "nerdete" utgangspunkt. De har tonet ned fokuset på spesifikasjoner som de færreste har noe forhold til, og har i stedet forsøkt å lage et litt snasent produkt med design i sentrum.

Med patos kunne de hevde at Apple hadde kopiert dem på et par designelementer med iPhone 6. For å besvare smigeret valgte de derfor å kopiere tilbake, og resultatet er at den nye One A9 er neste komisk lik en iPhone.


Skal vi være brutalt ærlige tror vi at HTC har gjort seg selv en bjørnetjeneste. Ja, telefonen ser veldig bra ut, men når de ikke tør å selge den i hvitt fordi forvekslingsfaren er for stor, da... Da hjelper det ikke at de var først ute med enkelte designelementer.

På veien har de også gjort batteriet mye mindre, for å få designet de vil ha.
Første med ny Android
Under panseret er telefonen den første her til lands som leveres med Android 6.0. Dette betyr at telefonen bruker veldig mye lenger tid enn tidligere på å starte opp fordi den skal gjennom en dekrypteringsrutine ved oppstart.

Det betyr også at den har fått en Doze-funskjon for å spare ekstra strøm, og det betyr at apper i mindre grad enn tidligere har fått fritt spillerom til å ta kontroll over telefonen din enn tidligere. Nå er den i større grad blitt som iOS, der apper spør om tilgang til for eksempel bilder eller GPS hvis den har behov.
Av andre elementer kan du faktisk nå også bruke Exchange i Gmail-appen.
Skal vi være brutalt ærlige så er det ikke i vanlig bruk noen stor forskjell. Kan du Android fra før, så vil du finne frem. Vi kunne trukket fram et par barnesykdommer, der ting ikke går like sømløst som vi kunne tenke oss mellom Android og HTCs tilleggsfunksjonalitet Sense, men sånn er det å være først ute - og om tre dager antar vi at en ny patch har fikset det meste. Telefonen vår har allerede oppdatert seg én gang i testperioden.

En stilstudie i oppturer og nedturer
Men det er når du kommer forbi operativsystemets små elementer, at du oppdager at HTC One A9 er en virkelig blandet pose med drops.
HTC har fjernet de gode stereohøyttalerne som de har blitt kjent for, men har samtidig sørget for at telefonen er utstyrt med en hodetelefonforsterker av aller beste sort. Telefonen klarer rett og slett å drive relativt kraftige studiohodetelefoner og andre kvalitetshodetelefoner som andre telefoner ofte sliter med.
Hvis du har et snev av interesse for musikk, er dette en veldig, veldig god ting.
Kamera-knirk
Under lanseringen av telefonen, skrøt HTC nær hemningsløst av den nye kameramodulen i telefonen, en 13 megapiksels bakgrunnsbelyst bildebrikke med blender f2.0 og optisk bildestabilisering. Og på toppen av det hele støtte for RAW-format.
På papiret er dette ganske så genialt. Hvis du bryr deg om foto, er RAW-format noe som du ikke kan klare deg uten. Det gir deg redigeringsmuligheter og ikke minst redningsmuligheter som et vanlig jpeg-bilde rett og slett ikke kan måle seg med.

I tillegg har du hvis du velger RAW-format også til å manuelt justere både ISO, hvitbalanse og eksponering manuelt.
Alt dette er vel og bra, men bruker du RAW-funksjonen må du også belage deg på kameraet blir voldsomt tregt. Når du trykker på utløserknappen låser telefonen seg i flere sekunder mens den behandler bildene.

Og dessverre er det slik at du nesten må benytte RAW-funksjonen, for kameraets bildebehandling når jpeg-filer genereres er under enhver kritikk.

Det skal også nevnes at kameraet fungerer som et godt gammeldags stjernefilter, Melodi Grand Prix verdig!
Fin skjerm som ikke utnyttes
Telefonen er utstyrt med en 5-tommers FullHD AMOLED-skjerm, som i utgangspunktet er en veldig god løsning. Oppløsningen er mer enn høy nok, og fargegjengivelsen er rett og slett strålende.

Men HTC har på sin nye telefon droppet å ha egne dedikerte knapper under skjermen, og har i stedet valgt å legge dette som faste elementer nederst på skjermen.
Dette er for så vidt en funksjonell måte å gjøre det på, og sørger for at du kan holde telefon i hjørnene uten å trykke på tilbakeknappen (noe som kan være irriterende med modeller fra Samsung). Men det gjør også at en solid del av skjermens areal spises opp.
Ofte får vi følelsen av å bruke en telefon med en betydelig mindre skjerm enn den egentlig har, rett og slett fordi så mye av arealet spises opp av disse knappene og andre statuslinjer som vi egentlig ikke trenger.

Skjermen er ellers veldig god når det gjelder trykkfølsomhet, men tidvis legger vi merke til at det ikke er markedets raskeste prosessor som sitter under. Det å zoome i bilder oppleves ofte litt "seigt", og åpning av enkelte apper tar det sekundet eller to lenger enn vi hadde forventet.

Dynamisk hjem-skjerm
HTC har også forsøkt seg på å lage en hjem-skjerm med dynamisk innhold. Ideelt forsøker den å vise deg de åtte mest aktuelle appene som den tror du trenger der du befinner deg (hjemme, jobb, ute) - omtrent som en intelligent sisteliste.
Vi foretrekker derimot at ting er der vi forventer at det skal være, og fjernet funksjonen - og brukte litt tid på å tilpasse hjem-skjermen slik vi selv skulle ønske at den var.
... og pluttselig var alt resatt til sånn den var før vi begynte endringene.
WTF?
Vi setter det på kontoen "barnesykdommer".
Flott fingeravtrykkleser
Ellers har vi lyst til å fremheve telefonens kombinerte hjem-knapp og fingeravtrykkleser. Fingeravtrykkleseren oppleves nøyaktig og god, men er samtidig ikke så lynende rask som på iPhone 6S, som vi har omtalt som for rask.
Fingeravtrykkleseren er ikke en fysisk knapp, men fungerer også som en bevegelsessensitiv flate som en hjem-skjerm. Det virker litt uvant i starten at det ikke er en knapp du faktisk trykker på, men bare berører - men det fungerer i praksis veldig godt - spesielt i kombinasjon med fingeravtrykket.
God - men god nok?
Vi vil så veldig gjerne like nye HTC One A9, men det er noe litt ufullendt med den.
Det er en flaggskipmodell, men innmaten er ikke det beste på markedet. Og dermed er den litt for dyr.
Den har et godt kamera med fin tilleggsfunksjonalitet, men den blir litt for treg - og bildebehandlingen tvilsom.
Skjermen er fin, men litt for mye plass tulles bort.
Den er først ute med Android 6, men har litt barnesykdommer.
Designet er fint, og byggekvaliteten like så - men vi får copycat-følelse.
Men: Lyden - den er det ikke noe å si på.