Spare: Først lanserte DNB Vipps, nå kommer neste storsatsing
Etter fire minutter hadde vi brukt over 7000 kroner.
Vipps, appen som skulle gjøre det enkelt å gjennomføre vennebetaling, har blitt en enorm suksess i Norge. Og er i ferd med å bre om seg både på netthandel og i fysiske butikker.
Og fredag lanserer DNB sin neste storsatsing på mobil. Denne gangen er det det motsatte av betaling det handler om: Sparing.
Som også er navnet på appen, "Spare".
- Nettbankbruken i Norge har ligget helt stabil de siste årene, men etter at vi lanserte mobilbank, så har vi sett at bruken har eksplodert. Vi har nå dobbelt så mange brukere på mobilbanken som den vanlige nettbanken, og vi ser klart og tydelig at folk ønsker å ha banktjenestene i lomma, sier konserndirektør Trond Bentestuen for DNBs personmarked til Side3.
Den nye appen kombinerer en del av funksjonene du allerede finner i nettbanken (for eksempel "Morsom Sparing"), med et langt eklere brukergrensesnitt som gjør det omtrent like enkelt å spare til en spesifikk hendelse - som det er å investere pengene i aksjer og fond.
Side3 har vært med på en lukket betatest av appen, og vi tuller ikke når vi sier at vi etter fire minutter med appen hadde investert 7000 kroner i to forskjellige aksjefond. (Nettavisens journalister har forbud mot investering i enkeltaksjer.)
- Vårt mål med appen er kanskje ikke først og fremst de som har et veldig bevisst forhold til sparing, men å få med alle - uansett hvor mye de har mulighet til å spare. For vi vet at det å spare er veldig viktig, enten det handler om å bygge opp egenkapital til egen bolig, bygge opp en buffer for når kjøleskapet går i stykker - eller spare til for eksempel ferie, sier Bentestuen.
Forbrukerrådet: - Vipps sender brukerinformasjon til Facebook
Appen åpner for å sette opp forskjellige sparemål. For eksempel kan du si at du neste sommer har planer om å reise på dyr ferie, som koster 20.000 kroner. Da regner appen ut hvor mye du må spare hver måned, og gir deg også mulighet til å automatisk sette av penger ved kortbruk eller «avrunding» ved regningsbetaling.
Bankene utfordres av Facebook og andre giganter
Du har kanskje lagt merke til at det skjer mye med banktjenester og apper for tiden. Blant annet gikk en nærmest samlet banknæring i Norge inn i felles eierskap om Vipps. Bakgrunnen for dette er at bankene nå bedriver en svært aktiv posisjonering før årsskifte.
Fra nyttår tvinger EU bankene til å åpne opp systemene sine for konkurrenter gjennom det som så kryptisk heter Betalingstjenestedirektivet (PSD2). Dette er instrukser som har som mål å styrke konkurransen i bankmarkedet på tvers av landegrenser, og betyr at andre banker og teknologiselskaper skal få tilgang til kundeinformasjon.
- Hvis vi ser på Vipps-historien, så er den åpenbart muliggjort fordi det nå er teknologisk mulig å gjennomføre, men historien har også et bakteppe knyttet til konkurranse og det regulatoriske. Det er ingen tvil om at det er et driv mot det jeg kaller «open banking», og det betyr større konkurranse om kundene, og større konkurranse om å vinne kundens gunst. Det er det vi forsøker å gjøre med Vipps, men også nå Spare.
- Hvis ikke vi hadde laget Vipps, hadde det kommet andre og laget den betalingsløsningen. På sparing er det tilsvarende: Vi vet om masse initiativer. Her handler det om å være tidlig nok ute og vise at vi leverer verdensklasseløsninger for kundene. Det høres litt svulstig ut, men når vi lager løsninger nå, så sammenligner jeg ikke med mine lokale konkurrenter - men brukeropplevelsen i Facebook, Google eller hva som helst.
Det er kjent at blant annet Facebook har skaffet seg lisens til å bedrive betalingsformidling i hele Europa - og har allerede startet i USA. De har stordriftsfordeler som bankene bare kan drømme om, og vil potensielt kunne overta svært mye av markedet som bankene i dag kontrollerer.
Sammenligner med Chess og Fjordkraft
- Vi tror dette betyr flere aktører kommer inn i de ulike verdikjeden, med utgangspunkt i betaling. En kan sammenligne det indirekte med hva som skjedde i kraft- og telekombransjen. Der ble markedet deregulert og det kom flere aktører, som Onecall, Chess, Fjordkraft og andre som bruker eksisterende infrastruktur.
- Det er mye av det samme EU ønsker å få til i bankbransjen for å få bedre konkurranse. Det gir økt krav til oss og at vi utvikler ting som er bra for kunden. Vipps var det første, Sparing blir det andre - og så vidt meg bekjent er det ingen andre som har denne typen løsning i dag.
- Og hva skjer etter nyttår? Kan man bruke denne appen opp mot en Nordea-konto?
- Du sa det selv: Muligheter og trusler. Noen vil fokusere på at direktivet er en trussel mot de etablerte bankene, men det er også en mulighet. For oss handler det om å lage plattformer som kan konkurrere i den verden som etablerer seg etter PSD2 - og dette er definitivt konstruert med tanke på at vi møter en ny verden om ikke lenge. Det betyr at ikke bare andre kan koble seg på oss, men at vi kan koble oss på andre.
I praksis betyr det at løsningen fra nyttår vil kunne vise alt man har av sparing fra alle finansinstitusjoner, ikke bare DNB.
- Vi vet ikke akkurat hvordan dette blir, men vårt mål er at våre kunder ikke skal oppleve at det kommer andre aktører og tilbyr en bedre funksjonalitet enn oss.
Møter enorme muskler
Utfordringen til DNB er at Facebook har rundt 17.000 ansatte og et par milliarder brukere. Google har 72.000 ansatte og en årlig omsetning som er tre ganger så høy som hele DNBs børsverdi.
Samtidig er EUs mål større konkurranse over landegrensene mellom bankene i Europa. Bare rundt tre prosent av EUs borgere har banktjenester fra et annet land. Det betyr at giganter som Deutche Bank, HSBC, BNP Paribas, Credit Agricole, UBS og lignende nå i enda større grad kan kaste seg inn i en paneuropeisk konkurranse om kundene.