Slik fikk Disneys Star Wars meg til å bli et barn igjen

Det var den 24.september 1984. I avisen hadde jeg sett en film omtalt som "Stjernekrig."

Hva det egentlig var jeg egentlig litt usikker på. Det store fenomenet hadde ikke helt nådd Toten. Der var det fortsatt snakk om Kiss hadde masker eller ei, og vi hørte på Born in the U.S.A.

Vi var fokusert på USA, noe forsåvidt også USA var.

Min fem år gamle bror og jeg ba og tryglet om å få se filmen, men fikk kun lov til å sette på opptak. Vel, vi fikk se starten. De første ti minuttene.

Resten skulle vi få se dagen etter. Etter skolen.

Verdens lengste skoledag.

Rett etter at vi kastet i oss pannekaker og tomatsuppe, som hver tirsdag, ble det klart for Stjernekrig. Etter den merkelige advarselen fra hallopersonen (man kunne jo bli sjokkert av roboter og lyssverd) satt vi musestille, sa ikke et ord under den utrolige filmen. Filmen som for evig forandret våre popkulturelle referanser. Ikke at vi visste hva popkultur var, eller brudde oss døyten. Vi brydde oss om kraften, om lyssverd, om Luke og om Han. Som skjøt først. Som alltid skjøt først.

Da vi så fant ut at Imperiet Slår Tilbake, oppfølgeren, fantes på video måtte vi bare ha den. Se den også. Luke er sønnen til Darth Vader? WHAAAAAT? Og Hoth. Akkurat som hytta. Alltid på hytta. Igjen og igjen i snøen. Burre, hunden vår, var AT-AT. Jeg var 12, men jeg ble et barn igjen. Min bror samlet på figurene, men jeg drømte og pustet Star Wars.

Og resten er historie.

En historie med oppturer (Tie Fighter, Knights of the Old Republic) og nedturer (Phantom Menace).

Likevel har det ikke vært noe som har klart å ta tilbake den gleden, den barnslige engasjerende altoppslukende flammen av lidenskap over Han Solo, Luke Skywalker, Leia, Chewbacca, Lando Calrissian, Keiseren, Darth Vader og R2-D2. Ingenting.

Før nå.

Lukten av napalm begynte å bre seg allerede da jeg fikk prøve Disney Infinity 3.0, og deres Star Wars-pakke ved lansering. Genial humor, morsomt og spennende.  Som vi skrev: Morsommere enn dette har ikke Star Wars vært.

Vel, nå er det feil.

Det såkalte playsettet, Rise Against the Empire, til spillet Disney Infinity 3.0 er tilbake til 1984.

Tilbake til å være 12 år og svette på hendene da Luke styrer sitt romskip inn på Dødsstjernen. Det er min syv år gamle bror som gjemmer seg bak puta da søppelkverna begynner å skvise. Det er dagen etter da jeg forteller hele historien til mine klassekamerater som blir med meg hjem for å se filmen.

Det er det å ha barnslig glede igjen.

Playsettet er en gjenskapelse av de tre første filmene, som nå er de tre i midten snart, altså episode IV-VI. Det er angrep på dødsstjernen, det er isplaneten Hoth og det er wookies. Og det er genialt, og det er uhyre morsomt.

Og det er bare en del av det. De andre delene er å styre Leia, Chewie, Darth, Han og de andre i egenskapte eventyr. Det å lage ditt eget Star Wars, det å fyre avgårde i en Snow Speeder på en bane du selv har laget.

Det er gøy. Det er morsomt. Det er spennende. Og det er noe man som voksen kan gjøre sammen med barn. Barn fra 5-6 år og langt oppover, så langt man får lov til å være barn - og litt etter.

Vi har testet dette playsettet sammen også med Innsiden Ut, som på sin side er Mario Brothers-genialt i sitt plattformsuperduperhet. Sinne har vært i duell med Darth Vader, og vi har latt Hulkbuster slåss med Leia. Alt går i den vidunderlige verdenen som Disney her har skapt.

Det er selvfølgelig nok Darth Vader som er favoritten, sammen med Han Solo. En Darth du kan, etter hvert, bruke i din egen twisted versjon av sagaen hvor han faktisk kjemper mot stormtroppene...

Terningkastet er en selvfølgelig 6'er. Liker du Star Wars, og har bare litt barn i deg så må du ha dette.

Vi testet Rise Against the Empire til Disney Infinity 3.0 på Playstation 4.