Skogmonstrene kan ta 140 trær i timen
Moderne hugstmaskiner feller, kvister og kapper opptil 140 trær i timen, men kan også være nyttige verktøy i kampen mot råtesopp.
Jobben som en gang ble gjort med øks og sag er for lengst overtatt av gigantiske hugstmaskiner som kan veie over 20 tonn.
De er noe av det mest ustoppelige som finnes av hjulgående kjøretøyer. Med trekk på åtte hjul lar de seg ikke stanse av at trærne står i bratte skråninger.
En moderne hugstmaskin feller glatt over 30 kubikkmeter i timen.
– Den tar 60 til 140 trær i timen, avhengig av størrelsen på trærne, forteller Ståle Fageraas i Fageraas Skogsdrift DA.
Verdens største
Han eier Norges eneste hybride hugstmaskin, en finsk Logset 12H GTE. Den er i tillegg verdens største hjulgående hugstmaskin, et monster på åtte hjul som behandler digre grantrær som om de var fyrstikker. En 7,4-liters dieselmotor får hjelp av elektromotorer, og totalt produserer systemet 510 hestekrefter og opptil 2000 Nm.
Fageraas har hatt mange skogsmaskiner, og ifølge ham ligger forbruket på den hybride skogsmaskinen på cirka 14 liter i timen, rundt fem liter mindre enn en hugstmaskin med konvensjonell motorisering.
Verktøy mot råtesopp
I en moderne skogsmaskin er det stappfullt av datakraft og elektroniske hjelpemidler. Trærne blir målt av datamaskiner som også regner ut hvor store deler tømmerstokkene bør kappes i for å utnytte dem best mulig. Essensiell informasjon vises på dataskjermer, som også fungerer som betjeningspanel. Hugstmaskinen kan registrere om treet er råttent, og hvor høyt opp i treet råten går. Disse dataene kan være viktige i arbeidet med å forhindre at soppen rotkjuke sprer seg. Rotkjuke utgjør et alvorlig skadepotensial, og tar knekken på hvert femte norske grantre, ifølge Norskog.
Les også: (+) Atom-mareritt i norsk boligfelt
Selv om hugsten ikke lenger er så fysisk krevende som da den var helt manuell, så er det en krevende jobb å føre en diger hugstmaskin.
– Hugstmaskinføreren arbeider jo alene og styrer mer enn ti elektrohydrauliske operasjoner med hver joystick. Det er et høyt produksjonskrav, det vil si at mange trær skal hugges på kortest mulig tid. Han må vurdere hvert tre, og arbeidstempoet ligger på rundt to hugde trær hvert minutt, uttaler skogforsker Giovanna Ottaviani Aalmo fra Norsk institutt for bioøkonomi til Forskning.no.
Startet på 60-tallet
Overgangen fra tradisjonell trefelling, kvisting og kapping begynte så smått tidlig på 60-tallet. I 1962 gikk AS Meraker Brug til innkjøp av det som etter alt å dømme var Norges første skogsmaskin, en Timberjack Skidder fra Canada. Trærne ble fortsatt felt med motorsag og øks, men den spesialkonstruerte traktoren ble brukt til å slepe tømmeret ut av skogen, ifølge NRK.
Finske og svenske selskaper har vært førende innen utviklingen av skogsmaskiner. Særlig finske Valmet Oy, etablert som et statlig selskap etter andre verdenskrig, og svenske Umeå Mekaniska, som ble grunnlagt i 1961. I 1965 utviklet Umeå Mekaniska en maskin kalt Skruven (Skruen), som regnes som det første skrittet mot en mekanisering av skogbruket. Den sto på små hjul og kunne slepes, og hadde roterende skruer som kappet og kvistet tømmer. I 1972 kom Tviggen, som var en videreutvikling av Skruven. Den hadde kjededrevet sag og kunne lettere fraktes ut til ulendt terreng.
Pika Model 75 regnes ofte som den første selvgående hugstmaskinen. Den ble lansert i 1973 av den finske ingeniøren Sakari Pinomäki, og hadde to gripere.
11 år senere lanserte Umeå Mekaniska verdens første spesialkonstruerte hugstmaskin med enkeltgriper, Valmet 901. Med den kunne felling, kvisting og kapping foretas med én enkelt griper i stedet for to gripere. Valmet 901 hadde også førerhus som kunne roteres og heises.
Les også: (+) Spøkelsesskipet ingen vil ha
Ødelegger skogbunnen
I tillegg til hugstmaskinene benyttes ofte lastbærere i moderne skoghugst. Lastbærerne frakter tømmeret fra hugstområdet og til nærmeste vei der tømmerbilene når frem. Fullastet kan lastbærerne veie over 50 tonn.
Ifølge Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) utgjør lastbærerne en av de største utfordringene ved moderne skogsdrift. Fuktigere klima gir oftere bløt skogbunn. Under slike forhold lager skogsmaskinene dype spor som kan gi varige skader. Ifølge NIBIO fylles sporene med vann som pakker grunnen hard og gjør det vanskelig for nye skogplanter å vokse opp.
– Mer skånsom kjøring i skog er et viktig mål både for skognæringen og skogforskningen, forklarer NIBIOs forskningssjef, Rasmus Astrup.
I 2017 ble det derfor testet en beltegående lastbærer på et hugstfelt i utkanten av Birkebeiner skistadion i Lillehammer. Gjennom EU Horisont 2020-prosjektet «OnTrack» utviklet europeiske skogforskere i samarbeid med maskinprodusentene Ponsse og Prinoth en beltegående lastbærer. OnTrack-prototypen er bygget på Buffalo-lastbæreren fra Ponsse, utstyrt med belter og understell fra Prinoth, ifølge NIBIO.
Fordelen med beltegående skogsmaskiner er at beltene fordeler marktrykket bedre enn hjul og gir mindre totalt trykk og slitasje på skogbunnen.
– Beltegående skogsmaskiner gir mindre kjøreskader i terrenget, men det vil også kunne gi mindre vibrasjon og dermed et bedre arbeidsmiljø for føreren, uttaler Rasmus Astrup, forskningssjef ved NIBIO.
