Robot-race i ørkenen

Det flere hundre år gamle tradisjonsrike kamelløpet har gjenoppstått i ny drakt. På pukkelryggen sitter roboter mens eierne kjører parallelt i sine rådyre biler, bruker fjernstyrte pisker og roper oppmuntrende heiarop til kamelene
sine gjennom walkie-talkier. 

FULL FART: De raskeste kamelene kan komme opp i en fart på 65 kilometer i timen. Det er like raskt som en galopphest. 
Publisert Sist oppdatert

I den arabiske ørkenen er kamelen høyt aktet for sin utholdenhet i ekstreme temperaturer og for sin evne til å gå i flere dager uten å drikke vann.

I tillegg har kamelen i flere hundre år vært populær i løpskonkurranser.

MOTTA NYHETSBREV FRA VI MENN

Kamelløp er en flere hundre år gammel tradisjon.

De raskeste kamelene kan komme opp i 65 kilometer i timen. Det er like raskt som en fullblodshest på ­Øvrevoll. Kamelveddeløp er ikke bare populære i hele den ­arabiske verden, men også i land som Pakistan, Mongolia og i Australia, hvor det i dag finnes rundt 15 000 ville kameler.

ROBOT-JOCKEYEN: Roboter ble tatt i bruk som jockeyer etter at det ble avdekket barnemishandling mot mange unge jockeyer. Hodene til robotene består av svamp og kroppene av en drill og lettmetall.  

Fem millioner

Det var britene som først bragte de kuppelryggede hardhausene til Australia på 1800-tallet. I De forente arabiske emirater er kamel­veddeløp storindustri og banen et meget populært sted blant unge ­velstående emirer til å henge og gamble. I de store løpene kan førstepremien være opptil to millioner kroner, og de høyest rangerte ­kamelene koster gjerne over fem millioner norske kroner.

PÅ VEI TIL LØP: En baneansatt på vei med en robot for å feste den til en kamelrygg før et løp. 

Barnemishandling

Frem til slutten av 1990-tallet ble bitte små, lette jockeyer fore­trukket. Noen av dem var bare to-tre år gamle. Mange av dem ble ­hentet fra Sør-Asia, Afghanistan eller Sudan. På grunn av mange skader og rykter om barnemishandling i leirene som huset ungene, kom ­sporten i et så dårlig lys at sjeik Hamdan bin Zayed Al Nahyan, den første presidenten i kamelveddeløp-forbundet, i 2002 la ned forbud mot sporten i De forente arabiske emirater.

Vi Menns rikholdige arkiv

Har du sjekket Vi Menn+, der vi har samlet samtlige blader siden 1951? Som abonnent av Vi Menn får du et meget godt tilbud om du klikker deg inn her.

Etter å ha ryddet opp er veddeløp med kameler nå oppe og går igjen uten barnejockeyer, men med roboter og oppfinnsomme nyvinninger som fjernstyrte pisker og et intercom-system som gjør at eierne kan kommunisere med ekvipasjen underveis.

KJØRER PARALLELT: Eierne av kamelene kjører parallelt med banen under løpene. Fra de luftavkjølte bilene styrer de ekvipasjene sine. 

Oppladbare

De første robotene slo ikke så godt an, de var tunge og keitete, men dagens utgaver har hoder av svamp og en kropp av lettmetall som er festet til sadelen. Prisen per ­jockey-robot ligger på rundt overkommelige 4000 kroner.

I dag brukes roboter som jockeys.

I tillegg blir robotene drevet av oppladbare batterier, så driftskostnadene er små når du først har anskaffet deg en.

ETTERSJEKK: Etter løpene blir en metall­detektor tatt i bruk for å saumfare sadelen og roboten til vinneren for å sjekke at det ikke er blitt jukset på
noe vis. 

Hypermoderne

Eierne gir dem lette rapp på baken med de fjernstyrte piskene.

Kamelveddeløpene er i likhet med hestesport forholdsvis korte, mellom fem og seks kilometer på støvete baner. Eierne og noen få tilskuere ser løpene fra sine luftavkjølte, dyre sportsbiler og SUV-er mens de kjører parallelt med de løpende kamelene på asfalterte veier på hver side av løpebanen. Fra bilene styrer eierne sine roboter, de heier på kamelene sine gjennom walkie-talkier og gir dem lette rapp på baken med de fjernstyrte piskene. Vi fikk være med i bilen til en av kamel-
eierne og fikk på nært hold se den urgamle sporten utfolde seg i en hypermoderne setting.

Kamel

Slekten Camelus omfatter kamelen som har to pukler og dromedaren som har én. Kamelen finnes primært i området fra Midtøsten til Kina, mens dromedaren er mest utbredt i Nord-Afrika og i de arabiske landene. Begge kan bli to meter høye, opptil 650 kilo tunge og leve i cirka 40 år. Det er dromedaren som blir brukt i kamelveddeløpene.

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 30 2020, vil du har mer stoff fra Vi Menn? Skriv deg på vårt nyhetsbrev!

MED PISKEN KLAR: En kameleier med sine roboter og pisken hevet og klar.