Norges skarpeste beredskapsenheter samlet
Politiets nye festning
Ingen andre nordiske land har noe som er i nærheten. – Uten å skryte er vi i verdensklasse når det gjelder kvaliteten på vårt anlegg, sier politiinspektør Ole Vidar Dahl.
Både helikopter, bombegruppe og beredskapstroppen var i aksjon for å stoppe massedrapsmannen på Kongsberg 13. oktober.
De fleste av disse ressursene rykket ut fra det nye beredskapssenteret på Taraldrud ved Sofiemyr rett syd for Oslo.
Den dramatiske hendelsen ble dermed den første store ildprøven for beredskapssenterets spesialstyrker.
Vi Menn besøkte det nye beredskapssentertet i midten av august i år:
En liten rød gummibåt i dorgefart, så vidt flytende under vekten av topptrente, bevæpnede politifolk på vei ut til Utøya der en terrorist lenge uforstyrret har kunnet drepe barn og unge.
Scenen i den lille videosnutten fra 22. juli for ti år siden ble for mange symbolet på tilstanden innenfor norsk antiterrorberedskap. Granskningen etterpå ble beretningen om «ressursene som ikke fant hverandre».
Nå bør det ikke lenger være tvil om hvor de skarpeste ressursene er: På Taraldrud.
Samlede innsatsenheter
Fra utsiden er likheten med et høysikkerhetsfengsel åpenbar: I porten er det masse gitter og to massive betongklosser som ikke senkes ned i bakken før korrekt kode er oppgitt. Innenfor venter flere portpasseringer før man til slutt står foran hovedinngangen. I luftrommet er det forbudt for fly, uvedkommende helikoptre og droner.
Sikkerhetstiltakene er ikke etablert for å hindre noen i å komme ut, men for at ingen uvedkommende tar seg inn. For bak gjerdet på Taraldrud like syd for Oslo har Norges skarpeste innsatsenheter base. Her er Beredskapstroppen, Bombegruppen, Politihelikoptertjenesten og Krise- og gisselforhandlertjenesten samlet på ett og samme område. Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og de kongelige livvaktene trener her.
Flere lag
Tidligere var alle aktivitetene spredt utover hele Oslo. Nå har politiets skarpeste enheter tilgang til både våpen og topp treningsfasiliteter innenfor gjerdet som omgir det 332 mål store senteret. Går du langs gjerdet hele veien rundt festningen, stopper skrittelleren på 2,7 kilometer.
– Vi skal forebygge, avverge, håndtere og normalisere ekstraordinære hendelser. Til det har vi bygget opp en høyeffektiv aksjonsenhet med minimal klargjøringstid og maksimal kapasitet. Når en hendelse oppstår, kan vi «legge flere lag på løken» hvis hendelsen eskalerer. Det vil si at vi kan sette inn den innsatsen som trengs for å løse oppdraget, sier politiinspektør Ole Vidar Dahl. 64-åringen er leder for Politiets nasjonale beredskapssenter.
Skarpe rådgivere
Allerede ti år før 77 mennesker mistet livet under terrorhendelsene i 2011, var et slikt senter på vei mot tegnebrettet.
– Men terroren satte fart på arbeidet med å virkeliggjøre planene. Da åpnet døren seg ved at politikerne innså behovet, forteller politiinspektør Ole Vidar Dahl.
− Det har vært en eventyrlig reise fra den spede starten for 20 år siden. Utformingen av senteret skred veldig raskt frem etter at vi begynte på forprosjektet 11. mars 2016. Allerede 1. september 2020 flyttet vi inn, og senteret var operativt fra 15. desember i fjor, forteller Dahl.
2,5 milliarder kroner har beredskapssenteret kostet.
– Hva får den jevne mann og kvinne på gaten igjen for milliardene som er investert i politiets beredskapssenter?
– En økt felles innsatsevne når det drar seg til med dramatiske situasjoner i samfunnet, sier Ole Vidar Dahl.
− Vi sitter med spisskompetanse på dette. Men det gjør også politidistriktene over hele Norge. Det er alltid politimestrene som tar initiativet til å konsultere oss eller tilkalle hjelp fra oss. Vi har en rådgiverrolle, og stiller alltid opp når situasjonen tilsier det.
Jobber fra basen
Beredskapssenteret er langt mer enn trenings- og beredskapsbase.
Flere operative enheter har senteret på Taraldrud som utgangspunkt for daglig tjeneste.
Halvparten av arbeidstiden til tjenestemennene i beredskapstroppen er vanlig patruljer i Oslos gater ut ifra basen i Nordre Follo.
– Det er effektiv trening for mannskapene, samtidig som det fint lar seg kombinere når troppen skal rykke ut på skarpe oppdrag. De er jo uansett på plass i hovedstaden, der mye skjer, sier Ole Vidar Dahl, leder av politiets nasjonale beredskapssenter.
Også helikoptertjenesten utfører ordinær patruljetjeneste fra basen på Taraldrud.
– Rundt halvparten av arbeidstiden patruljerer vi med helikoptrene. Vi er akkurat som en patruljebil på bakken, bare at vi er i lufta i stedet. Vi patruljerer blant annet trafikken. Særlig på store utfartsdager, forteller pilot Steve Gulbrandsen.
Et eksempel på hvordan spesialenhetene samarbeider med utgangspunkt i basen på beredskapssenteret var raskatastrofen på Gjerdrum natt til 30. desember 2020.
– Våre folk var blant de første som tok seg ned i den farlige og dype gjørma i rasgropa, takket være sin spesialkompetanse. Politihelikopteret og redningshelikopteret berget 15 liv på under to timer. Fordi de nye helikoptrene våre har siste generasjons varmesøkende kameraer, kunne vi raskt lokalisere folk i rasgropa.
– Så ble det sendt ned personell fra redningshelikopteret – for å heise menneskene opp og i sikkerhet. Midt oppe i tragedien som kostet ti menneskeliv, kan jo denne innsatsen trygt kalles en politifaglig suksesshistorie, sier politiinspektør Ole Vidar Dahl.
Pr. i dag er 12 prosent av dem som jobber på beredskapssenteret kvinner. Til Beredskapstroppen har ingen passert nåløyet, men flere jobber som krise- og gisselforhandlere.
– Vi fikk inn vår første kvinnelige livvakt allerede i 1989, så vi har god erfaring med kvinnelige livvakter. De holder et meget høyt nivå. Kvinner og menn utfyller hverandre godt i vår tjeneste, sier Roy Hagen Larsen, seksjonsleder ved den kongelige politieskorte.
Underjordisk
– Politidistriktene har selv dyktige utrykningsenheter. Nå i høst kommer de til senteret for å trene. Dermed får vi samkjørt oss ytterligere, sier politiinspektøren.
Beredskapssenteret ligger for seg selv, godt avskjermet fra naboene. Av hensyn til lokalsamfunnet på Kolbotn, er store deler av anlegget gravd ned i bakken. Ikke minst området der øvelsesskyting pågår. Men noe helikopterstøy må påregnes rundt tomten som ligger tett inn til E6 inn mot Oslo.
– Vi har gjort det vi kan for å ta hensyn til naboene. De aller fleste som bor her opplever det som vi er en ressurs som er kommet til Nordre Follo kommune. Men noen klager på helikopterstøy får vi fortsatt. Enkelte av klagene som kommer til oss vet vi at kommer fra helikoptre tilhørende andre luftorganisasjoner. Dette kan vi selvsagt ikke gjøre noe med, sier Ole Vidar Dahl.
Droner
Bak gjerdet ligger helikopterbase, treningsbygg med gymsal, styrkerom, svømmehall, skytebaner, skytehus, klatretårn, hus for hundetrening og hinderløype. En hel liten landsby er satt opp for at beredskapstroppen skal kunne trene på å ta seg inn i bygninger der det befinner seg terrorister.
Hit kommer også styrker fra Forsvaret og internasjonale enheter for samtrening med Norges skarpeste politienheter. På Taraldrud introduseres politifolk fra hele landet også for nye verktøy. Droner, for eksempel.
Helikopter med 1120 hester
Når begge motorene går, yter politiets nye helikoptre 1120 hestekrefter. De tre helikoptrene er av typen AW 169. Den samlede prisen er på 313 millioner kroner.
På beredskapssenteret på Taraldrud er det en fullt utstyrt hangar, med verksteder og en landingsstripe på 330 meter.
AW 169 vil kunne frakte seks tjenestemenn og to besetningsmedlemmer.
i løpet av 1,5 time skal helikoptrene kunne nå 85 prosent av Norges befolkning. Det vil si hele Sør-Norge.
Nektet å gå av
I dag er senteret base for tre politihelikoptre.
« Å jobbe her er som å komme til himmelen.
– For Fellesenhet for nasjonale bistandsressurser er tre helikopter tilstrekkelig. For resten av Norge hadde det vært ønskelig med en mer gripbar luftkapasitet, sier politiinspektør Ole Vidar Dahl. Med helikoptrene skal 85 prosent av Norges befolkning være innen rekkevidde på halvannen time.
− Det er verdt å merke seg at droneteknologien er i rivende utvikling. Droner kan utfylle helikoptrene på en veldig god måte, sier politiinspektøren.
Rundt 200 menneskene jobber på beredskapssenteret. 12 prosent er kvinner. Selv om de arbeider med svært alvorlige problemstillinger – eller kanskje nettopp derfor, sitter latteren og smilet løst, og sansen for de gode historiene er fremtredende.
Torbjørn Silseth (58) for eksempel: Han er operativ planlegger i bombetroppen. Men overbetjenten liker fortsatt i være med ut i felten innimellom også.
– Jeg kunne gått av med pensjon etter et langt liv i politiet allerede i fjor. Men jeg ville oppleve det nye senteret i drift. Å jobbe her er som å komme til himmelen. Jeg ville på nært hold se de forskjellige kulturene smelte sammen, og se hva som kom ut av det. Det er en kjempegevinst at vi kan jobbe så tett sammen som vi gjør nå. Nå har vi felles garasjeanlegg. I en alarmsituasjon, kan vi avtale «angrepsmåten» mens vi pakker bilen.
– Å jobbe her på beredskapssenteret er som å komme til himmelen. Det er en kjempegevinst at vi kan jobbe så tett sammen som nå, sier 58-åringen. Foto: Tore Shetelig
Skarpere sammen
Freddy Rotseth er sjef for Beredskapstroppen. Beredskapssenteret gjør at de ulike spesialenhetene i langt større grad kan dra nytte av hverandre, mener han.
– Koordineringen er blitt bedre, og takket være helikoptrene har vi fått ned tiden det tar å rykke ut. Vi utfyller hverandre bedre nå.
« Det er ingen tvil om at ting
er mer på plass og på stell med tanke på terroranslag.
– Dessuten ligger det en stor fremgang i at vi kan trene i vår egen «bakgård». Før gikk det mye tid til å reise til skytebaner i øst og vest. Nå har vi alle treningsfasiliteter samlet på ett sted.
Rotseth roser mannskapene sine.
– Vi er så heldige å ha personell som er opptatt av prestasjonskultur. De er også veldig bevisste på å samarbeide godt på tvers av seksjonene som er tilknyttet senteret, sier lederen for beredskapstroppen.
Må holde dem igjen
Sjefen for beredskapssenteret skryter også av sine ansatte.
– De er veldig interessert i jobben sin. For mange er tjenesten her hele livet for dem. De er veldig selvgående. Det er så jeg nesten må holde dem igjen noen ganger for at de ikke skal jobbe for mye, forteller politiinspektøren.
– Etter å ha vært så delaktig i planleggingen, synes jeg det er veldig interessant å være med videre fremover når senteret er i drift.
Ønskene innfridd
Før Ole Vidar Dahl startet planleggingen av det nye beredskapssenteret, begrenset hans byggtekniske erfaring seg til hans egen privatbolig:
– Selv om jeg i sin tid bygget huset mitt på Jessheim selv, kunne jeg ingen ting om byggverk av denne størrelsesordenen, sier han om beredskapssenteret som rommer 35 000 kvadratmeter bygningsmasse.
Desto mer peiling hadde Dahl på det politioperative. Romerikingen begynte sin karriere i politiet i hundetjenesten ved Oslo politikammer. Der ble han senere sjef.
Han forteller at han var livredd for at konsulenter skulle snakke sitt stammespråk over hodet på ham da arbeidet med å planlegge utformingen av beredskapssenteret begynte.
– Hvordan gikk det?
– Helt strålende. Jeg følte meg aldri på «bortebane» i møtene. Vi fikk lagt frem våre ønsker, og de ble tatt imot og utført akkurat slik jeg ønsket. Vi fikk faktisk mer inn på senteret enn det vi ønsket på forhånd.
– Dessuten var det svært viktig at vi holdt budsjettet. Overskridelser på offentlige byggeprosjektet er aldri populære.
Ikke tid til å eldes
– Det er et ekstremt høyt tempo her. Derfor har jeg ikke tid til å føle meg hverken gammel eller sliten, ler Dahl.
Han anslår at 97 prosent av senteret er vellykket. De siste tre prosentene skal også etter hvert på plass før den ambisiøse politiinspektøren vil tillate seg å lene seg litt tilbake.
– Er beredskapen til politiet blitt bedre med det nye senteret?
– Ja, ingen tvil om det, sier Ole Vidar Dahl.
– Kan det være aktuelt å skjerpe beredskapen ytterligere?
– Vi har et godt samspill med Forsvaret, og jeg har troen på at dagens opplegg er bra nok. Det gjelder å ikke ta så hardt i med virkemidler at vi ender opp som en politistat, sier Ole Vidar Dahl.
Mer på stell
Etter 2. verdenskrig ble omkvedet «Aldri mer 9. april» retningsgivende for den militære oppbyggingen av Norge. Gjelder et tilsvarende «Aldri mer 22. juli» for politiet?
– Vi et helt annet nivå beredskapsmessig i dag, sier Dahl.
− Det er ingen tvil om at ting er mer på plass og på stell med tanke på terroranslag. Men hvis vi tenker på en person som vil gjøre noe lignende og får tilgang til våpen, er det fare for at det kan gå galt igjen.
Politiets nasjonale beredskapssenter
* Ligger på Taraldrud i Nordre Follo like ved E6 syd for Oslo. Ble etablert med tanke på å forebygge, avverge og håndtere ekstraordinære
hendelser og kriser og å skape trygghet for befolkningen.
* Beliggenheten er valgt med tanke på nærhet til hovedstaden med dens potensielle terrormål, veiforbindelse ut av Oslo-område, flyplass og andre transportmuligheter i alle retninger.
* Base for Beredskapstroppen, Bombetjenesten, Krise- og gisselforhandlerne, Helikoptertjenesten og Seksjon for taktisk støtte. Organisatorisk er beredskapssenteret lagt inn under Oslo politidistrikt, men er etablert for å dekke bistandsbehov fra politi i hele landet.
* Rundt 200 personer jobber ved senteret.
* 35 000 kvadratmeter bygningsmasse med treningsfasiliteter og kontorer, samt utendørs treningsanlegg for skyting og terrorbekjempelse.
* Kostet 2,5 milliarder kroner – i samsvar med bevilgningen.
' Har vært i operativ drift fra desember i fjor, og ble offisielt åpnet i våres. I drift døgnet rundt året rundt.
Kilde: Politiet.no
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 43 2021
Denne saken ble første gang publisert 07/09 2021, og sist oppdatert 14/10 2021.
