Norske nettleverandører må blokkere flere titalls nettsider
Samtidig er bakmenn bak fildelingssider pålagt å betale store summer.

Noen av verdens største underholdningsprodusenter har gått til søksmål mot Telenor, NextGenTel, Get, Altibox, TeliaSonera, Homenet og Ice med det målet at de skal stenge tilgangen til en del nettsider som de mener "åpenbart krenker opphavsrett".
Det er Warner Brothers, SF Norge, Nordisk Film, Fox-Paramount, Universal Sony Pictures, Disney, Paramount Pictures, Columbia Pictures, Twentieth Century Fox Film, Universal City Studios Production, Warner Brothers i Norge og Norsk forening for komponister og tekstforfattere (NOPA) som har gått til sak, gjennom Rettighetsalliansen.
Les også: Nå kan disse nettsidene sperres for nordmenn
Må sensurere nettet i Norge
Nå har Oslo tingrett bestemt at innholdsprodusentene får fullt medhold i sitt krav. Nettleverandørene må blokkere tilgangen til The Pirate Bay, Extratorrent, Viooz, Dreamfilm HD, Swefilmer.com, Primewire og Movie4k/Movie2k.
De to første nettsidene er BitTorrent-nettsteder, mens resten er streamingtjenester.
Den populære tjenesten Popcorn Time er ikke omfattet i denne runden, fordi tjenesten dukket opp lenge etter at arbeidet med søksmålet startet opp for to år siden.
Rent konkret pålegger tingretten teleselskapene «hindre eller vanskeliggjøre kundenes tilgang til» nettstedene ved hjelp av DNS-blokkering, gjennom å blokkere alle nettsidenes domenenavn - inkludert subdomener. The Pirate Bay alene er oppgitt med 15 forskjellige domenenavn.
En DNS-blokkering betyr i praksis ikke at nettsiden sperres helt for norske brukere, men at det ikke blir mulig å komme inn på nettsidene på vanlig måte ved å skrive inn for eksempel thepiratebay.se i nettleseren. (Se faktaboks)
Les også: Skei Grande: - Veldig farlig å åpne for blokkering av nettsider
Må betale gigantsummer
I tillegg til å gå til sak mot nettleverandørene, har også underholdningsbransjen gått til søksmål mot bakmennene av tjenestene, og disse er nå dømt til å betale saksomkostninger på til sammen drøyt 3 millioner kroner.
Ifølge retten har underholdningsbransjen brukt 1130,75 timer med juridisk arbeid på saken.
Rent konkret må hvert nettsted betale totalt 232.000 kroner i saksomkostninger. Erstatningen skal fordeles slik:
- 11 756 kroner til Disney Entertainment Inc
- 11 756 kroner til Paramount Pictures Corporation
- 11 756 kroner til Columbia Pictures Industries Inc
- 11 756 kroner til Twentieth Century Fox Film Corporation
- 11 756 kroner til Universal City Studios Productions LLLP
- 11 756 kroner til Wamer Bros. Entertainment Inc
- 70 538 kroner til Norsk forening for komponister og tekstforfattere
- 56 430 kroner til Norsk Videogramforening
- 15 710 kroner til Videobransjens Felleskontor AS
- 18 750 kroner til Norske Filmdistributørers Forening
Vet ikke hvem som skal betale
Erstatning ilegges selv om domstolen vedgår at de ikke vet hvem som står bak mange av sidene.
«Slik retten forstår åndsverkloven § 56k sammenholdt med § 56e tredje ledd tredje punktum, kan retten tilkjenne rettighetshaverne sakskostnader også fra innehaverne av Extratorrent, Swefilmer, DreamfilmHD og Movie4k, selv om deres identitet er ukjent.»
Bakmennene har ikke vært i retten, og har heller ikke vært underrettet - og saken har vært behandlet skriftlig.
- Et internett som fungerer for alle
Rettighetsalliansen er naturlig nok fornøyd med resultatet.
- Nordmenn er i verdenstoppen når det gjelder å strømme TV, film og musikk. Piratkopiering truer det kommersielle eksistensgrunnlaget for disse tjenestene. Skal det være mulig å leve av å skape egne åndsverk i Norge, kan vi ikke godta utstrakt tyveri av åndsverk på internett, sier Willy Johansen, generalsekretær Norsk Videogramforening i en pressemelding.
– Dagens dom er et viktig steg i riktig retning av et internett som fungerer for alle. Vi må ha samme regler på internett som i samfunnet ellers.
Ingen som kjempet mot
Telenor, som har snakket for alle nettleverandørene i denne saken, sier i en uttalelse at de er fornøyd med kjennelsen.
Ifølge dommen har de ikke kjempet mot blokkering av nettstedene.

- For Telenor har det hele tiden vært viktig å sikre at lovens system blir fulgt slik at det er domstolene, ikke internettilbyderne, som skal avgjøre om et nettsted skal stenges, sier Torild Uribarri, kommunikasjonsdirektør Telenor Norge.
Selskapet vant i 2009 to runder mot musikkbransjen som forsøkte å få til nettopp en sperring av The Pirate Bay. Siden har loven blitt endret.
- Oslo tingrett har etter vår vurdering gjort en meget grundig behandling av saken. Retten er tydelig på at det ikke er grunnlag for ulik vurdering av internettilbyderne. Et pålegg om blokkering av et nettsted må rettes mot alle internettilbyderne, skriver Telenor.
- Det er også ivaretatt at lovens strenge vilkår for å stenge et nettsted skal være høy. For å stenge et nettsted må skadevirkningene være store, nettstedet må være populært i Norge, at nettstedet ikke skaper eget innhold av betydning og at krenkelser på nettstedet er svært vanskelig å forhindre eller motvirke.

- Skulle ønske jeg var rik nok til å kjøpe nye lover
Tidligere Pirate Bay-talsmann Peter Sunde skriver følgende på Twitter etter at dommen ble kjent.
- Å blokkere The Pirate Bay var illegalt i Norge. Dermed endret de loven og blokkerte. Jeg skulle ønske jeg også var rik nok til å kjøpe nye lover, skriver han, med henvisning til rettssaken i 2009 med etterfølgende endring av åndsverksloven.
Han mener også at rettens argument med at nettsidene ikke har eget innhold ikke holder.
- Retten sier at det er OK å blokkere sider som "ikke skaper innhold av en viss verdi". Hva med Google?
Han mener at mer enn 80 prosent av innholdet på siden ikke er opphavsrettsbeskyttet, mens retten i Norge har lagt til grunn at mer enn 90 prosent er ulovlig.
Musikkbransjen holder seg utenfor
Det var musikkbransjen som i forrige runde gikk mot The Pirate Bay, men denne gangen står musikkbransjen utenfor søksmålet.
Årsaken er at lovlige tjenester som Spotify, Tidal og Apple Music i all hovedsak har tatt knekken på piratkopieringen av musikk i Norge, uten at sensur viste seg å være nødvendig.
- På fem år har vi nærmest utryddet ulovlig fildeling fra musikkindustrien. Vi har klart å gjeninnføre en sunn økonomi i musikknæringen, skrev IFPI-sjef Marte Thorsby i sin årsberetning i januar.
Film- og TV-bransjen har derimot vært helt avvisende til å lage felles tjeneste der du kan finne "alt", og går derfor heller rettens vei.
- Hvis man skulle laget et "Spotify for film" for 99 kroner i måneden, da hadde man kanskje blitt kvitt piratproblemet, men da hadde det heller ikke blitt produsert noe særlig film. Se på den nye James Bond-filmen, den koster mer enn en milliard å lage. Det er ikke mulig å tjene penger hvis man skal legge dette ut på en tjeneste til 99 kroner i måneden, har Willy Johansen tidligere sagt til Side3.