Netcom satt ny verdensrekord - men det er en hake

Lover mye, mye raskere hastigheter.

Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen, Telia Sonera-sjef Abraham Foss og teknisk direktør Jon Christian Hillestad prøver å sette verdensrekord i overføringshastighet med 4,5G.
Publisert

LINDERUD (Side3): Telia Sonera inviterte mandag, på timen seks år etter at de åpnet verdens første 4G-nett i Norge, til fremvisning av "neste generasjons mobilnett" i Groruddalen i Oslo og verdensrekordforsøk i hastighet i mobilnettet.

Dog, neste generasjon var kanskje å dra det litt langt: 5G-standarden blir ikke ferdigstilt før i 2018, og komersiell utbygging kommer trolig til å starte i 2020.

Det Telia Sonera derimot skulle vise frem, er det de og Huawei liker å kalle 4,5G. Dette er en videreutvikling av dagens 4G+-nett, som på fagspråket har fått det lite forståelige navnet "LTE-Advanced Pro".

Steg for steg

For å gjøre en lang historie kort så er forskjellen på 4G (LTE) og 4G+ (LTE-Advanced), at du med pluss-utgaven kan være på flere forskjellige 4G-frekvenser samtidig.

4G bygges både av Telenor og Telia Sonera ut i 800, 1800 og 2600 MHz-frekvensene. Pluss-utgaven gjør at mobilen kan være tilkoblet to frekvenser samtidig (carrier aggregation).

Mange liker å sammenligne det med antall filer på en motorvei.

Teoretisk dobler 4G+ hastigheten, men langt mer interessant er det at kapasiteten utnyttes bedre. Med "vanlig" 4G kan du risikere at alle forsøker å koble seg på én frekvens, mens en annen står uutnyttet.

I forrige uke meddelte Telenor at de var i ferd med å rulle ut en videreutvikling av systemet, der mobilen utnytter alle tre frekvensene samtidig. Dette er hva vi helt uformelt kaller "4G++".

Les også: Dette ikonet gjør at du kan snakke i mobilen uten å ha mobildekning

4,5G og verdensrekord

4,5G følger det samme prinsippet, men forskjellen er at du kan være tilkoblet opp til fem frekvenser samtidig.

I tillegg muliggjør 4,5G å øke kapasiteten med rundt 25 prosent per frekvens - fra ca 150 til ca 190 megabit per blokk/frekvens.

Og det er nettopp et slikt nett Telia Sonera har bygget ut en på Linderud, muligens som det første i verden.

Denne basestasjonen er den eneste av sitt slag i landet.

Målet mandag var å sette en verdensrekord i overføringshastighet i et åpnet nett, med rundt 1 gigabit nedlastingshastighet.

Dette skjedde ikke med en mobiltelefon, men spesialtilpasset programvare for bærbare PC-er - med kraftig antenneutstyr stående utenfor lastebilen testforsøket foregikk i.

Testen skjedde i et mobilnett, men ikke akuratt med mobilt utstyr. Dette er hva som måtte til for å ta imot signaler fra fem forskjellige blokker i fire forskjellige frekvensbånd for å kunne sette verdensrekord.

For å gjøre en lang historie kort: De klarte nesten 1 gigabit, med en overføringshastighet på rundt 961 megabit midt på dagen.

Den maksimale hastigheten oppnådd under pressekonferansen, i et "live" nett midt på dagen, var 961 Mbps.

De hadde også med seg video av at de nådde over 1,2 gigabit per sekund om natten, da det ikke var noen annen trafikk i nettet.

1,2 gigabit er hyggelig i mobilnettet.

Til sammenligning er 300 megabit i dag vanlig maksimalhastighet på 4G+, og 450 megabit er mulig om du binder sammen 3 frekvenser slik Telenor viste frem forrige uke.

Du må vente en stund

Det er verdt å merke seg at siden det ikke finnes fem frekvenser for 4G i dag, måtte Telia Sonera "tyvlåne" frekvenser fra 3G-nettet for å få til de høye hastigheten.

Den praktiske betydningen av dette er at selv om Telia Sonera nå faktisk har demonstrert så høye hastigheter som 1,2 gigabyt, betyr det på ingen måte at det vil bli tilgjengelig for allmennheten med det første.

Ifølge Telia Soneras eksperter, blir dette en trinnvis forbedring over flere år. De har nå så smått begynt å rulle ut tre frekvenser samtidig (4G++), mens de tror fire frekvenser vil dukke opp rundt 2017.

Det er uansett kun to mobiler til salgs i Norge som støtter 4G++, og ingen som støtter fire frekvenser samtidig.

Når fem frekvenser vil rulles ut av det ingen som turte å spå noe om mandag.

Men om ikke annet viser dette at mobilteknologien på ingen måte har stoppet opp.