Nei, mobilen din blir ikke overvåket i Oslo sentrum
- Det fungerer ikke på den måten.
Aftenpostens avsløringer om overvåkning i Oslo sentrum i helgen har fått massiv oppmerksomhet, men nøyaktig hva som faktisk skjer er noe uklart. Der foregår for tiden massiv møtevirksomhet og kartlegging hos norske sikkerhetsmyndigheter.
Side3 har den siste tiden forsøkt å få klarhet i hva hva som er bart og hva som er snørr i saken, noe som har vist seg å være mer utfordrende enn vanlig. Personer og og sentrale aktører som vanligvis deler rikelig av sin kunnskap, er svært ordknappe om de tekniske mulighetene og de faktiske forhold.
Mer kartlegging enn overvåkning
En del ting begynner derimot å tegne seg ganske klart:
De såkalte IMSI-catcherne benyttes i utgangspunktet til å kartlegge hvilke mobiler som befinner seg i et område, ikke primært til å til overvåkning av samtaler og meldinger. Det betyr at om du beveger deg i Oslo sentrum, er det ikke slik at mobilen din blir avlyttet av utenforforstående.
- Det fungerer ikke på den måten i det hele tatt, sier avdelingsdirektør Einar Lunde i Post og teletilsynet til Side3.
- Det er en helt annen ressursinnsats som må settes inn for å finne en mobil, opp mot å overvåke den, forteller han.
Dette må til for overvåkning
For at mobiltelefonen skal kunne overvåkes og data kunne hentes ut fra mobilen, kan man i utgangspunktet ikke være koblet på verken 3G eller 4G-nettet, men det eldre 2G/GSM-nettet. Årsaken er at de nyere nettverkene har solid kryptering, mens det aldrende 2G-nettet er noe mer «gjennomsiktig».
Den store majoriteten av dagens mobiltelefoner har støtte for 4G og 3G-nettet. Siden disse nettene har større kapasitet og bedre talekvalitet enn 2G-nettet, i tillegg til bedre sikkerhet, søker mobilen å holde seg unna 2G-nettet om det finnes et alternativ.
Og i sentrale strøk finnes det mange alternativer. Både 2G, 3G og 4G sendes i dag på en rekke frekvenser (høy frekvens, kort rekkevidde - lav frekvens, lang rekkevidde), og i Oslo benyttes i utgangpunktet disse.
Etter det Side3 forstår fra norske teleoperatører er din mobil programmert til å prioritere i denne rekkefølgen:
- 4G, 2600 MHz
- 4G, 1800 MHz
- 4G, 800 MHz
- 3G, 1800 MHz
- 3G, 900 MHz
- 2G, 1800 MHz
- 2G, 900 MHz
For at telefonen skal kunne avlyttes må telefonen «lures» til å droppe de fem først prioriterte alternativene. Hvordan dette skjer i et område med god mobildekning er noe uklart, men det kan gjøres med veldig høy signaleffekt.
Dessverre er det ikke slik at det enkelt å deaktivere 2G-nettet på mobiltelefonen din. Dette ville uansett hatt uheldige dekningskonsekvenser i grisgrente strøk.
Et siste skritt må til
Har angriperne lurt mobilen over på 2G-nettet, er likevel ikke jobben gjort. Det er i utgangspunktet tre forskjellige krypteringer som benyttes i 2G-nettet, der to i praksis er i bruk. Den ene anses som ganske sikker (A5/3), mens den andre (A5/1) har gigantiske sikkerhetshull. Den falske basestasjonen må så lure mobilen til å gå over til den usikre krypteringen.
(Årsaken til at den usikre krypteringen fortsatt støttes er fordi eldre mobiltelefoner ville sluttet å fungere om A5/1-støtten forsvant)
Oppnår man dette, vil telefonen kunne avlyttes om det kjøres såkalte «brute force»-angrep mot den. Dette lar seg gjøre, men er noe som gjøres målrettet, ikke mot alle som beveger seg i området.
Utfordringen er at når telefonen først er koblet opp mot en falsk basestasjon, så kan nettverksinnstillingene endres (du har kanskje sett at du har fått melding om at SIM-kortet ditt er oppdatert før?), og da kan man i praksis få full tilgang til alt innhold.
Det er dette scenariet som politikere, næringslivstopper og sikkerhetsmyndigheter for tiden er redd for - men som det ikke er fremlagt noen indikasjoner på at faktisk foregår.
Informasjon Side3 har fått fra Nasjonal Sikkerhetsmyndighet og Post og teletilsynet, samt det som fremgår i Aftenpostens artikler, tilsier at utstyret bare står i «kartleggingsmodus». Det betyr altså at en kan se hvem som er der - eller rettere sagt hvilke SIM-kort som er i nærheten. Utstyret ser også ut til å bare aktiveres i korte periode av gangen.
- Om det skjer noe mer, har vi ikke noen indikasjoner på i verken den ene eller andre retning, sier avdelingsdirektør Lunde.