Sikrer fortiden for ettertiden

Det er tidlig formiddag og solen skinner på de hvitvaskede steinhusene i Jerusalem. Samtidig haster en høy, slank figur kledd i en sort prestedrakt gjennom storbyens trange smug. – Denne byen har alltid hatt en spesiell plass i hjertet mitt, forteller den 64 år gamle benediktinermunken Columba Stewart idet han stopper foran en bueformet dør av jern.

– Jeg prøver derfor å sette av litt tid til fritid når jeg besøker Jerusalem, innrømmer han.

Vakre gulnede ark

Innenfor porten til klosteret St. Mark’s Syriac Orhodox blir amerikaneren varmt mottatt av en gruppe munker som sitter rundt et hvitt bord av plast. En skjeggete og noe skralt utseende mann viser vei opp noen trappetrinn, gjennom en hvitmalt dør og inn i et støvete rom.

Der inne, bak skapdører av tre står på rekke og rad dyrebare oldtids-manuskripter. Noen av dem dateres helt tilbake 500 og 600-tallet etter vår tidsregning.

Columba åpner forsiktig ett av manuskriptene, dveler ved den elegante formskriften på de gulnede arkene. – Er det ikke vakkert? spør han mens øynene lyser av beundring.

Verdens største samling

Akkurat denne teksten er på syrisk, skriftspråket som ble brukt av de eldste kristne samfunnene i Midtøsten. Manuskriptet utgjør bare en liten del av de over 50 000 Columba og kollegene hans har reddet fra å gå til grunne i løpet av de siste 18 årene. Den bestemte mannen med den milde stemmen leder den frivillige organisasjonen Hill Museum & Manuscript Library (HMML).

Organisasjonen – som holder til ved Saint John’s Abbey & University i småbyen Collegeville i den amerikanske delstaten Minnesota – jobber med å digitalisere gamle skrifter før de går til grunne. Jobben med dette ble startet allerede i 1965 og i dag besitter HMML verdens største samling verneverdige oldtids-manuskripter.

Truet av ødeleggelser

Siden 2003, da Columba tok over ledelsen av organisasjonen har han gjennomsøkt store deler av verden for å finne, digitalisere og redde for all fremtid verdifulle religiøse, filosofiske og vitenskapelige dokumenter som enten er truet av tidens tann, vær, tyveri, kriger eller ekstremister som ønsker å ødelegge for ødeleggelsens skyld.

Til sistnevnte kategori hører for eksempel IS (Den islamske stat) og lignende grupper som herjer og plyndrer seg gjennom Afrika og Midtøsten, ramponerer templer fra oldtiden og talløse antikviteter. Columba motarbeider dem gjennom samarbeid med lokalsamfunn i spesielt utsatte steder som Irak, Syria og Mali. Siden han ikke kan være mange steder samtidig lærer han lokale lag hvordan avfotografere og/eller skanne gamle dokumenter, manuskripter og bøker.

Dypere fellesskap

Målet er å skape verdens største samling av digitaliserte skrifter fra oldtiden, legge alt ut på nett og gjøre det gratis tilgjengelig for alle. Selv om dette tilbudet først og fremst vil gagne vitenskapsfolk og forskere håper Columba at tilgangen på informasjon om alle trosretninger og teorier vil øke forståelsen og toleransen mellom forskjellige religioner i en tid med anspente relasjoner, spesielt mellom muslimer og kristne.

– Selv om relasjonene religioner og etniske grupper imellom har vært anstrengt i tidligere tider også, fantes det steder, byer og land hvor de levde som naboer uten at det ble stridigheter, forklarer Columba. – Det kan vi lære av. Hvis vi mennesker ikke finner dypere fellesskap med hverandre vil vi for evig og alltid dyrke våre overfladiske forskjeller.
Da vil vi fortsette å være mistenksomme og fiendtlige mot hverandre.

Studio med strobelys

Under Columbas tid i sjefsstolen har organisasjonen utvidet aktivitetene til land som India og Etiopia. I India er allerede over 10 000 manuskripter opprinnelig skrevet på palmeblad blitt digitaliserte og reddet for ettertiden. I Etiopia er Garima-evangeliene, som antas å være landets eldste gjenlevende manuskripter, blitt digitaliserte. ­Organisasjonen har også begynt å arbeide i Egypt, Irak, Syria, Libanon, Tyrkia og i allerede nevnte Jerusalem.

Manuskripter fra diverse trosretninger skrevet på alt fra koptisk til armensk, gresk og latin er blitt bevart for all fremtid. I 2013 bestemte organsiasjonen seg for også å inkludere islamske manuskripter. For tiden digitaliseres skrifter på urdu og persisk i byen Lucknow i India og buddhist-manuskripter i Nepals hovedstad Kathmandu.

Stolthet og eierskap

Selve digitaliseringen foregår i studioer utstyrt med strobelys og HD-digitale kameraer trådløst tilkoblet PC-er. Prosessen blir styrt og overvåket av teknikere som har fått spesialopplæring av HMML-organisasjonen. Etter hvert som manuskripter er ferdig avfotografert blir de lagt i mapper og lagret på harddisk som igjen blir sendt til HMMLs hovedkvarter i Minnesota.

Der blir de skannet med antivirus, all datainformasjon arkivert, lagret på mikrofilm og til slutt lagt ut på nett. – Vi i HMML berører aldri manuskriptene fysisk, forteller Columba. – Lokale lønnede ­arbeidere i landene skriftene hører hjemme gjør den delen av jobben. Mitt inntrykk er at de føler en viss stolthet og eierskap fordi de kan si «det er vi som har gjort dette», og det er jo faktisk sant.

En liten notis

I en verden som ikke akkurat er fredelig er det store utfordringer som venter for Columba og staben hans. Munken regner Balkan og Egypt som potensielle kriseområder i nærmeste fremtid og derfor to steder hvor han gjerne vil øke tempoet på digitaliseringen. – Det gjør det vanskelig for oss at det er så mye uroligheter i verden, innser han.

Man merker likevel en viss stolthet i stemmen hans når han sier at det HMML har gjort og gjør vil leve for all fremtid.

– Jeg håper at folk vil ha en viss forståelse for hva vi har greid å gjennomføre, for det er egentlig ganske bemerkelsesverdig. Derfor hadde det vært hyggelig om det om 100 år sto en liten notis ett eller annet sted med navnene på alle oss som har vært med på prosjektet, avslutter munken Columba Stewart fra Minnesota med et lurt smil.

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 13 2021

Denne saken ble første gang publisert 16/03 2021, og sist oppdatert 17/03 2021.