Hjelp i objektivjungelen

Velg riktig objektiv

Så du har kjøpt deg et speilreflekskamera. Hva nå? Du trenger selvsagt flere objektiver.

Objektivprodusentene bruker mange tall og bokstavforkortelser for å fortelle deg om objektivets egenskaper.
Objektivprodusentene bruker mange tall og bokstavforkortelser for å fortelle deg om objektivets egenskaper.
Sist oppdatert

Å finne ut hvilke objektiver som passer til akkurat ditt bruk er ikke alltid like enkelt. Det er flere forkortelser og spesifikasjoner du må finne ut av, og ting blir ikke bedre av at de forskjellige produsentene bruker helt forskjellige forkortelser for akkurat de samme egenskapene. Fortvil ikke Klikk Teknologi hjelper deg!

Under tar vi en gjennomgang av de viktigste egenskapene du kan finne på et objektiv, og hvordan de forskjellige produsentene merker disse.

Vær oppmerksom på at enkelte spesifikasjoner her kan være litt forenklet for å gjøre artikkelen kortere og mer lesbar. For eksempel betyr EF på Canons objektiver at det har autofokus (Electronic Focus), men angir samtidig innfatningen objektivet bruker.

Blenderåpning

Største blenderåpning er noe du finner angitt på alle objektiver. Det forteller deg hvor mye lys objektivet kan slippe gjennom til bildebrikken på sitt beste. Mye lys betyr at du kan fotografere under mørkere forhold uten at bildet blir uskarpt på grunn av kamerarystelser. Blenderåpningen oppgis som blendertall, for eksempel F2,8 (eller noen ganger 1:2,8). Desto mindre blendertallet er, desto mer lyss slipper gjennom objektivet. Teoretisk sett er absolutt beste blenderåpning man kan få på et objektiv lik 1, men i praksis har de mest lyssterke objektivene en maks blender på rundt 1,2. Som vanlig forbruker skal du være fornøyd med et blendertall på mellom 2,4 og 3,2. Desto høyere blendertall du godtar, desto billigere får du ofte objektivet. Teleobjektiver får ofte større blendertall.

På zoomobjektiver vil det vanligvis være angitt 2 blendertall (for eksempel F2,8-5,6). Det minste blendertallet angir da hvor mye lys du får på videvinkel, mens det største sier hvor mye lys du får igjennom på maksimal tele.

Brennvidde

Samme motiv fotografert med vidvinkel (øverst) og tele (nederst).
Samme motiv fotografert med vidvinkel (øverst) og tele (nederst).

Det første du bør tenke på når du skal velge deg et nytt objektiv er hvilken brennvidde du vil ha. Brennvidden oppgis i millimeter og angir om objektivet er en vidvinkel eller tele. Begge har sine fordeler og ulemper. Med en tele kommer du selvsagt nærmere innpå motiver langt unna. Tele-er er også foretrukket til portrettfotografering siden den ivaretar ansiktets proporsjoner bedre enn en vidvinkel, og det er mye lettere å få en uskarp bakgrunn siden teleobjektiver har dårligere dybdeskarphet enn vidvinkler. Tele-er har vanligvis også dårligere lysstyrke enn vidvinkler, og er mer utsatt for uskarpheter i forbindelser med rystelser under opptak. Teleobjektiver er vanligvis fysisk større enn vidvinkler.

Vidvinkler på sin side er fine til naturfotografering da du kan fange mer av landskapet. De er vanligvis gode både på lysstyrke og dybdeskarphet, og er vanligvis fysisk mindre og lettere enn teleobjektiver. På den negative siden er vidvinkler ikke ideelle for å fotografere mennesker, i alle fall ikke i en ren portrettsammenheng. En vidvinkel gir nemlig inntrykk av økt avstand mellom det som er nært og det som er fjernt, og det kan dermed fort bli seende ut som om modellen din har større nese og mer innsunkne øyne enn hun/han egentlig har. Det er også større sjanse for å få såkalt fortegning med en vidvinkel, altså at rette linjer begynner å bue utover ut i kantene av bildet.

Mellomtingen mellom en vidvinkel og en tele kalles et normalobjektiv. Dette er et objektiv som gjengir ting sånn ca. slik vi ser det med våre egne øyne (i forhold til avstand og forstørrelse). På 135-formatet er et normalobjektiv 50 mm. Alt med en mindre brennvidde er en vidvinkel, mens større brennvidder er tele.

På vanlige kompaktkameraer med 3x zoom vil brennvidden vanligvis strekke seg fra 35 mm til 105 mm (ifølge 135-formatet). Det er viktig å huske at brennvidde henger sammen med størrelsen på bildebrikken den skal brukes mot, dermed kan brennvidden for et objektiv endre seg alt ettersom hvilket kamera det brukes på. For å unngå for stor forvirring er det vanlig å oversette brennvidden til det tilsvarende på 135-formatet, eller såkalt fullformat på digitale speilreflekskameraer.

Fast eller zoom

For de aller fleste vil det mest aktuelle være et zoomobjektiv. Da får du mange brennvidder i samme objektiv og du slipper dermed unna med færre objektiver for å dekke behovene dine. Zoomobjektiver har alltid to brennvidder angitt, for eksempel 18-55 mm, hvilket viser hvor stort zoomområde objektivet har. Vil du ha dette oversatt til kompaktkameraspråket kan du bare dele det største tallet på det minste, hvilket i 18-55 mm tilfellet gir en zoom på tilnærmet 3x.

Et zoomobjektiv har to oppgitte brennvidder. Dette objektivet fra Canon strekker seg fra 55 mm til 250 mm.
Et zoomobjektiv har to oppgitte brennvidder. Dette objektivet fra Canon strekker seg fra 55 mm til 250 mm.

Et fastobjektiv på sin side har likevel noen fordeler. De er mindre og lettere, og har vanligvis bedre lysstyrke enn zoomobjektiver. Det er også enklere å korrigere for diverse linsefeil på et fastobjektiv enn en zoom, og dermed er det større sjanse for bedre bildekvalitet på et fastobjektiv enn en zoom (skjønt akkurat dette vil variere veldig ut ifra pris og produsent).

Noen anser det som mer kunstnerisk korrekt å bruke et fastobjektiv, og at det er litt juks og zoome, men det trenger man jo strengt tatt ikke å bry seg om.

Cropfaktor

De forskjellige kameraprodusentene bruker gjerne forskjellige størrelser på bildebrikkene i speilreflekskameraene sine. Dette kan være forvirrende i forhold til hvor stor tele eller vidvinkel et objektiv faktisk har. Det vanligste trikset er å omregne brennvidden til hva den ville vært på 135-formatet, eller såkalt fullformat. For å gjøre omregningen trenger du den såkalte cropfaktoren. På Canons speilreflekser uten fullformatbrikke er for eksempel cropfaktoren 1,6. Det vil si at du må gange brennvidden med 1,6 for å finne ut hva den ville vært på 135-format. 18-55 mm vil da bli tilnærmet lik 29-88 mm.

Nikon

Størrelsen på bildebrikken avgjør den såkalte cropfaktoren. Desto større bildebrikke, desto mindre cropfaktor.
Størrelsen på bildebrikken avgjør den såkalte cropfaktoren. Desto større bildebrikke, desto mindre cropfaktor.

1,5

Canon

1,6

Four Thirds

2

Pentax

1,5

Sony

1,5

Bildestabilisering

Selv om du finner optisk bildestabilisering i flere og flere speilrefleks kamerahus, så sverger de store produsentene fortsatt til bildestabilisering i selve objektivet. Dette gjøres ved å flytte linseelementer i objektivet, noe som får det projiserte bildet til å flytte seg på bildebrikken og på den måten oppheve rystelser i kameraet. Produsenter som Olympus, Pentax og Sony bruker alle bildestabilisering i kamerahuset, så her finner du ikke objektiver med stabilisering. Under kan du se hvilke forkortelser de andre produsentene bruker for å angi at deres objektiver har innebygget bildestabilisering.

Nikon

VR

Canon

IS

Four Thirds

Bildestabilisering i kameraene.

Pentax

Bildestabilisering i kameraene.

Sony

Bildestabilisering i kameraene.

Sigma

OS

Tamron

VC

Autofokus

Du får vel knapt kjøpt et objektiv i dag uten autofokus, med mindre du handler eldre objektiver fra tidlig 80-tallet og tidligere. Vi tar det likevel med bare fordi så mange produsenter merker objektivene sine med akkurat denne spesifikasjonen.

Nikon

Et eksempel på samme motiv fotografert med og uten bildestabilisator.
Et eksempel på samme motiv fotografert med og uten bildestabilisator.

AF

Canon

EF

Four Thirds

Har alltid autofokus.

Sony

AF

Tamron

AF

Fargebrytningskorreksjon

Fotografering dreier seg helt og holdent om lys, og det som er hodepinen for objektivprodusentene er at lys har noen merkelige egenskaper. En av disse er at de forskjellige fargene lyset består av bøyes ulikt når de passerer en linse. Det kan føre til fargeforskyvning, spesielt ut mot kantene i et bilde. For å motvirke dette bruker produsentene det de kaller for et lavspredningsglass (Low Dispersion Glass).

Nikon

ED

Pentax

ED

Four Thirds

ED

Sigma

APO

Tamron

LD

Fortegning

Fortegning er en annen linsefeil hvor rette linjer ut mot kantene av bildet blir bøyd enten innover eller utover. De aller fleste objektiver tar høyde for dette under konstruksjonen og retter det opp best mulig, men det kan fortsatt hende at du kommer over spesifikasjoner som angir at objektivet har korreksjon for akkurat dette.

Pentax

AL

Sigma

Den grønne og rosa linjen på hver sin side av fortauskanten er et eksempel på fargebrytingsfeil.
Den grønne og rosa linjen på hver sin side av fortauskanten er et eksempel på fargebrytingsfeil.

ASP.

Røret på bildet her buer utover, et eksempel på fortegning.
Røret på bildet her buer utover, et eksempel på fortegning. Foto: unknown

Tamron

AD

Perspektiv/fokus forskyvning

Noen objektiver for profesjonelt bruk har muligheten til å rette opp perspektivet. Når du for eksempel tar bilde av et høyt bygg må du gjerne rette kameraet litt oppover, og da vil bygget se tynnere ut på toppen enn på bunnen. Objektiv med perspektivforskyvning kan altså korrigere dette. Disse objektivene har også muligheten til å endre fokusplanet slik at du kan forbedre, eller forverre dybdeskarpheten. Som vanlig forbruker er det svært usannsynlig at du vil få bruk for noen slike objektiver.

Nikon

PC

Canon

TS

For ikke-fullstørrelse bildebrikker

Etter at speilrefleksene tok steget over i den digitale verdenen måtte noe gjøres også med objektivene. Først og fremst fordi den digitale bildebrikken hadde en mye mindre flate enn et tradisjonelt negativ/dias. Siden bildeflaten er mindre betyr det også at objektivene kan lages mindre og lettere, men samtidig at disse objektivene ikke kan brukes på tradisjonelle filmkameraer, eller digitale speilreflekser med fullformats bildebrikke.

Nikon

DX

Canon

EF-S

Pentax

DA

Four Thirds

Er uansett ikke fullformat.

Sony

DT

Sigma

DC

Tamron

DI-II

For fullstørrelses digitale bildebrikker

Man lager selvsagt også objektiver for fullformatsbildebrikker. Disse kan også brukes på vanlige filmspeilrefleks.

Nikon

Objektiver ikke merket med DX.

Canon

EF

Pentax

FA

Sigma

DG

Tamron

DI

Macro

Macro er en egenskap mange vil kjenne igjen fra kompaktkameraene. Det er ganske enkelt muligheten til å komme veldig nært motivet og kunne ta bilde av små ting (insekter, blomster og lignende).

Nikon

Micro

Canon

Macro

Sigma

Nikon D700 er et eksempel på et digitalt speilreflekskamera med en fullformats bildebrikke.
Nikon D700 er et eksempel på et digitalt speilreflekskamera med en fullformats bildebrikke.

Macro

Tamron

Macro

Annet

Det er selvsagt mange andre spesifikasjoner du kan komme over på et objektiv. Under har vi samlet noen av de vanligste du kan komme til å se når du er på objektivjakt.

Nikon: G

Ingen blenderring på selve objektivet. (Gjelder alle DX-objektiver).

Nikon: D

Integrert D-chip for blant annet bedre blitskontroll. Alle Nikon-objektiver har dette i dag selv om det ikke er merket.

Nikon: AF-S

Stillegående autofokusmotor

Med et makroobjektiv kan du komme ekstra nært motivet.
Med et makroobjektiv kan du komme ekstra nært motivet.

Nikon: NIC, SIC

Antirefleksbelegg

Canon: UMS

Stillegående autofokusmotor

Canon: L

Luxury, høykvalitetsobjektiver

Pentax: SMC

Antirefleksbelegg

Pentax: *

Ekstra høy kvalitet

Sigma: HMS

Stillegående autofokusmotor

Canon L-objektiver holder ekstra høy standard. Her en 200 mm L med en maks blenderåpning på 2.
Canon L-objektiver holder ekstra høy standard. Her en 200 mm L med en maks blenderåpning på 2.

Denne saken ble første gang publisert 07/07 2008, og sist oppdatert 24/06 2017.

Les også