Hvorfor er raskt bredbånd så veldig dyrt?
- Det er veldig attraktivt å selge, sier ekspert.
Side3 skrev torsdag om selskapet Bayonette, som for tiden bygger opp et bredbåndstilbud som både er raskere og vesentlig billigere enn konkurrentene.
Les også: Kent har Norges råeste bredbånd
Spørsmålet flere spør seg er hvordan dette egentlig er mulig.
- Er det penger i dette her, eller er dette bare et midlertidig PR-stunt?
- Det er penger i dette ja, og det er det samme spørsmålet vi fikk da vi lanserte for bedriftsmarkedet. Der har vi etter flere år heller ikke skrudd opp prisene, sier Bayonette-sjef Arve Paalsrud til Side3.
- Overpriset
- Men prisene er en brøkdel av hva konkurrentene tar. Er det de som er overpriset?
- De andre er overpriset, jeg kan ikke si noe annet. Kostnaden ligger i utbygging av nettet, og for oss er kostnadsforskjellen minimal om vi selger 40 eller 1000 mbit hastighet. Privatmarkedet i dag har ingen reell konkurranse, og de som er der priser seg veldig likt, og deler opp markedet. Det er ikke noen som prøver å gjøre store fremskritt, en bare følger hva andre gjør, sier Paalsrud.
Sammenligner du med prisene i Sverige, er kan det tyde på at Paalsrud har hold i sine påstander. Den Telenor-eide bredbåndsaktøren Bredbandsbolaget har for eksempel priser og hastigheter som norske Telenor-kunder bare kan drømme om.
Han sikter spesielt til Canal Digital og Get som mer eller mindre har delt blant annet hovedstaden mellom seg, og der det er veldig store prisforskjeller mellom produkter som i praksis har samme kostnad for leverandørene.
- Etter at vi startet opp har vi kanskje fått mest pågang fra borettslag som har Canal Digital. De klarte jo å hisse på seg mange da de satt opp prisen og fjernet valgmuligheter tidligere. De økte prisen med rundt en femtilapp, og så forklarte de det med dobling av prisen. Men hva koster en økning på 20-30 megabit dem? Kanskje en krone. Det er ren profitt, det handler om å suge så mye penger ut av kundene som mulig, når alternativene er få, sier han.
- Gode marginer
Teleanalytiker Tore Aarønæs i Norsk Telecom sier til Nettavisen at bredbåndsmarkedet i Norge i utgangspunktet er veldig attraktivt.
- Bredbåndsmarkedet i Norge er todelt: Det det vi kaller «borettslagsmarkedet» der mange boenheter er koblet sammen i samme bygningsmasse, og et marked for enkeltabonnement. Særlig førstnevnte er veldig attraktivt - noe som også skaper store prisforskjeller, der de kollektive fellesavtalene gjerne gir svært gode priser for kundene, sier Aarønæs.
- Kostnaden ligger i installasjon og etablering, men kan man håndplukke de beste stedene der alt ligger til rette for enkel installasjon - kanskje med ferdige kabelkanaler ut til hver leilighet - da er det klart at en kan presse prisene.
Aarønæs mener likevel at bildet er mer komplisert enn Bayonette gir inntrykk av.
- Når det gjelder om markedet er overpriset, er det viktig å skille på løpende driftskostnader, og kapital- og avskrivningskostnader. Hvor mye koster det en bredbåndsleverandør å øke båndbredden fra 50 til 100 mbit? Det handler primært om det vi kaller «connectivity»-kostnader (det nettleverandøren selv betaler for båndbredde sentralt, journ.anm) og i dette markedet har prisene falt kraftig de senere årene.
Ikke unaturlig med markedsdeling
Teleanalytikeren lar seg derimot ikke provosere av at markedet til dels kan se ut til å være delt mellom aktører.
- Om vi snakker om konkurranse, er det jo ganske naturlig at ikke flere kabel-leverandører graver over veien for å legge inn bredbånd til et borettslag. Det er dyrt, og det er også kostbart utstyr, påpeker han.
Han viser til at det er mange bredbåndsaktører i mer gisgrente strøk som har brent seg på nettopp disse kostnadene.
- Det er aksessaktører i Norge som går med røde tall, ofte er det de som bygger fiber til enkelthusholdninger som innrømmer at kostnaden per kunde noen ganger er over 70.000 kroner per nyutbygget kundeaksess.
- Hvis vi ser på de som leverer «tripple play»-produkter, der du får både TV, bredbånd og telefoni i en pakke, så er det gjerne i bredbåndsbiten avansen ligger. Men ofte kan det være slik at basis produktet (grunnleggende tv-pakke og bredbåndshastighet, journ.anm ) kan være et rent tapsprodukt, mens man henter igjen de store installasjonskostnadene på øye hastigheter, man selger «business class», påpeker han.
- Kjenner oss ikke igjen i beskrivelsen
Kommunikasjonsdirektør Anders Bigseth i Get sier Nettavisen at han ikke kjenner seg igjen i markedsbeskrivelsen fra Bayonette-sjefen.
- Bransjen har aldri hatt en mer skjerpet konkurranse, større investeringer i infrastruktur, utvikling i tjenester og produkter - eller mer fornøyde kunder enn i dag.
- Vi jobber hardt hver dag for å skape de beste kundeopplevelsene i en stadig mer kompleks mediehverdag, og de siste årene har vi vunnet en rekke «best-i-test» priser for brukervennlighet, innovative produkter og god kundeservice. I kombinasjon med et av landets mest moderne og omfattende fiberbaserte infrastrukturer mener vi å ha et knallsterkt tilbud til alle som ønsker tv, bredbånd og telefoni, sier Bigseth.
Har raskere nett på vei
Informasjonssjef Catharina Kokkim i Canal Digital mener det er en betydelig forskjell mellom et selskap som kan håndplukke de mest attrakttive kundene, og Canal Digital med over en halv million kunder.
- Canal Digital gjør årlig store investeringer i infrastruktur, enten det gjelder oppgradering av nett og teknologien i eksisterende nett, eller utbygging til nye områder- enten det gjelder boligfelt eller borettslag. Basert på dette har vi nå et tilbud på bredbånd som dekker både de behovene vi ser hos de aller fleste kundene våre, som er økonomisk forsvarlig for oss og som konkurrerer godt med andre tilbud i markedet.
- Det er ikke noen automatikk i at alle kunder i by og land i dag har fiberbasert bredbånd liggende utenfor døra. Det krever dermed store investeringer å faktisk kunne få denne tilgangen, i tillegg til at det krever graving i hage/gate, kabling av hus og liknende, påpeker hun.
En majoritet av Canal Digitals kunder er i dag på såkalt coax-nettverk, ikke fiber, og her er det foreløpige tekniske begrensninger som gjør at det er vanskelig å presse hastighetene over 100-200 mbit, avhengig av signalstyrke.
- Det aller viktigste, mener vi, burde være hvilken bruk kunden faktisk har og hvilke tjenestene de ønsker å benytte nå og i fremtiden. Vii skal sikre at våre mer enn 500 000 kunder skal ha det de trenger både nå og i årene som kommer. Netflix spiller tross alt ikke noe raskere eller bedre, selv i Super HD, om du har det laveste bredbåndsproduktet fra oss (BB 25) eller 1 gigabit fra Bayonette. Faktisk kan hele familien fint streame det de måtte ønske på ulike enheter, samtidig som man tester ut Ultra HD på TV-en, med de produktene vi tilbyr i dag, påpeker Kokkim.
De tekniske begrensningene som ligger i kabelnettet vil også løse seg etter hvert, når den nye høyhastighetsstandarden «Docsis 3.1» lanseres.
- Gjennom den nye standarden som snart implementeres, vil kunden få enda større kapasitet både oppstrøms og nedstrøms som sikrer at de har et tilbud som gir en god brukeropplevelse i mange år fremover, avslutter Kokkim.