Svenskene kan titte i eposten din:

Søta bror ser deg

En ny svensk lov åpner for overvåking også av nordmenns mobil- og epostbruk.

OVERVÅKER OGSÅ NORDMENN:  Den kontroversielle overvåkingsloven ble vedtatt med knapp margin, men er viktig prestisjesak for Sveriges statsminister Fredrik Reinfeldt (bildet).
OVERVÅKER OGSÅ NORDMENN: Den kontroversielle overvåkingsloven ble vedtatt med knapp margin, men er viktig prestisjesak for Sveriges statsminister Fredrik Reinfeldt (bildet). Foto: FOTO: Pekka Sakki/AP Photo
Sist oppdatert

En kontroversiell ny svensk lov får ringvirkininger også for norske innbyggere. Det kom fram da Regjeringen mandag formiddag la fram sin utredning om loven.

Den nye loven medfører at svenske myndigheter uten forvarsel kan overvåke innbyggernes epost- og mobilkommunikasjon.

Mye av epost-trafikken og det meste av internett-trafikken ut av Norge går via Sverige. I tillegg benytter mange internettleverandører epostservere som er plassert i Sverige.

Derfor kan også norske innbyggere nå bli overvåket av Søta Bror.

LES OGSÅ: 98 av 100 PC-er er syke

Sjekker chat og epost

Hvordan det vil skje i praksis er uklart. Det som er klart er loven gir myndighetene et stort mandat for overvåking, når loven trer i kraft 1. januar.

Når du sender epost til, nettprater med eller snakker i mobilen med en som bor i Sverige, kan samtalen eller epostutvekslingen da sjekkes for bestemte ord eller uttrykk.

Ifølge Samferdselsdepartementet er det uklart hva som er vilkårene for at kommunikasjonen registreres eller hvilket omfang registreringen vil få.

LES OGSÅ: Sjekk om passordet ditt holder mål

Det var i juni at den svenske Riksdagen vedtok den omstridte loven som gir myndighetene frie tøyler til å spane på all"trafikk via kabel og radio".

Loven blir på svensk kalt FRA-loven, fordi det er Forsvarets radioanstalt (FRA) som skal utføre selve overvåkingen. Spaningen skal foregå gjennom søking etter bestemte ord og begreper.

Loven er begrunnet med behovet for å avdekke økt internasjonal kriminalitet og terrortrusler.

LES OGSÅ: Aldri mer bakglatte ski

- KRYPTER EPOSTEN: - Skal du sende sensitiv informasjon på epost, bør du for sikkerhets skyld kryptere den, sier Willy Jensen, direktør i Post- og teletilsynet.
- KRYPTER EPOSTEN: - Skal du sende sensitiv informasjon på epost, bør du for sikkerhets skyld kryptere den, sier Willy Jensen, direktør i Post- og teletilsynet. Foto: FOTO: Stian Lysberg Solum/Scanpix

- Pass munnen din

Willy Jensen, direktør for Post- og teletilsynet, vil ikke direkte råde privatpersoner til å kryptere epost. Men om man skal formidle sensitive opplysninger, er han klar på at de bør krypteres, og Jensen har et klart "verste falls"-råd:

- Du må passe på hva du sier åpent.

Det finnes allerede liknende systemer i land som Tyskland og Storbritannia og ikke minst USA. Det er derfor vanskelig å gardere seg helt mot overvåking.

Det spesielle med denne loven, ifølge Jensen, er at de svenske myndighetene har vært helt åpne om hvordan og hva de vil overvåke.

LES OGSÅ: Julegavekupp på nett

Vurderer tiltak

Samferdselsminister Liv Signe Navarsete bekrefter at all datatrafikk i prinsippet kan gjøres til gjenstand for overvåking.

Samtidig er det viktig ikke å uroe seg i utrengsmål, sier hun.

- Finske myndigheter krever nå at alle finske epostservere trekkes ut av Sverige. Vi vil se på om vi skal ha slike tiltak her. Men det er ikke enkelt å finne alternative veier for nettrafikken. Vi må også anerkjenne Sveriges rett til å gjennomføre denne loven, understreker Navarsete.

- Truer ytringsfriheten

Datatilsynets direktør Georg Apenes, er ikke uventet sterkt kritisk til loven:

- Det er i seg selv et anslag mot ytringsfriheten at man skal behøve å vurdere grundig hva man tør å skrive i en epost eller si i telefonen, sier Apenes.

Tidligere har blant andre Redaktørforeningens leder Nils Øy pekt på hvordan kildevernet, som er viktig for gjør at journalister kan ha anonyme kilder, trues av den svenske loven.

LES OGSÅ: Lær å bygge din egen PC

Datatilsynets leder for sikkerhet, Leif Aanensen, mener loven innebærer et klart angrep på personvernet.

- I den tid da de fysiske grensene er bygget ned, bygger man nå opp de elektroniske murene. Det blir opptil hver enkelt å vurdere situasjonen. Det er i seg selv ikke bra, særlig for personer som har "avvikende" synspunkter og nå kanskje vil nøle med å ytre dem. Slik sett hemmer dette demokratiet, sier Aanensen.

Denne saken ble første gang publisert 08/12 2008, og sist oppdatert 05/05 2017.

Les også