Derfor blir vi ikke kvitt epost-søpla
Nesten 0,002 prosent lar seg lure. Det er nok til at spam er god business.

Fått mye søppel-epost i det siste? Det er du ikke alene om. En månedsrapport fra sikkerhetsselskapet Symantec viser at andelen utsendt epost som kan plasseres i "spam"-kategorien har ligget på rundt 80 prosent siden november 2007.
For et år siden lå spam-andelen på 65 prosent. Mengden har altså økt dramatisk.
Det betyr ikke at åtte av ti epostmeldinger du mottar, er spam. De fleste bedrifter og private epostsystemer har såkalte spamfiltre som fjerner mye av denne eposten før den når din elektroniske postkasse.
Men spammerne har vært flinke til å finne nye metoder for å slippe unna filtrene. Derfor virker strømmen av epostsøppel ganske konstant. Og mye av "søpla" er blitt mindre harmløs. Spam har blitt et viktig verktøy for PC-kapring, svindel og id-tyveri.
Vanskelig silejobb
- Spam-trafikken finner hele tiden nye uttrykk og former. I det siste har mye dreid seg om gambling, sier Stein Møllerhaug, sikkerhetsekspert i det norske sikkerhetsselskapet Watchcom Group.
Han bekrefter at spammerne for tiden har et visst overtak på spamjegerne:
- Akkurat nå er ikke spamfiltrene effektive. De slemme gutta er i førersetet, sier Møllerhaug.
Problemet med spamfiltrene er gjerne at de enten tar bort for lite eller for mye av eposten. Det er vanskelig å finne presise metoder.
Filtrene er gjerne basert enten på at epost fra bestemte avsendere blir merket, noe i som i så fall fjerner alle epost fra denne avsenderen. En annen metode er kontekstbasert analyse.
Men heller ikke det er en perfekt metode: En melding med emnet "spicy hot chicken breast" kan like gjerne være en matoppskrift som pornografi, for eksempel.

Nyheter og politikk
Særlig i store bedrifter kan det gå tregt å sile ut de uønskede elementene fra massen av spekulativ epost. Det kan se ut til at web-baserte eposttjenester som Gmail virker mindre sårbare for spam.
De kontinuerlige tilbakemeldingene fra brukerne styrker filtreringen, påpeker Møllerhaug. De siste månedene har spammerne særlig tydd til nye metoder, som å utnytte nyhetsbildet.
Metoden viste seg effektiv under jorskjelvkatastrofen i Kina i vår, der tilsynelatende troverdige overskrifter om katastrofen egentlig var lenker til virus.
Når en bruker klikket på en overskrift om at OL var truet av jordskjelvet, spratt det opp nettside somn så ut til å inneholde en nyhetsvideo. Men å klikke på videoen ville utløst et trojanervirus som kapret informasjon om brukerens pc og kontaktlister som kunne misbrukes senere, skriver Symantec i sin rapport.
Lar seg lokke

Andre velkjente, men fortsatt effektive virkemidler, er å lokke med lotteriprermier.
Nysjerrigheten er ofte sterkere enn fornuften, og nok folk lar seg lokke, selv til å åpne epost om lotterier de aldri har tegnet seg på. Konsekvensen kan bli misbruk av epostadresser, svindel og i verste fall, id-tyveri.
Men for mange som går på spam-lokkemidlene, blir ikke konsekvensene verre enn at man mottar potensmidler som egentlig bare er sukkerpiller.
- Det ligger en slags grense på 50 dollar. Spammerne vet godt at de færreste brukere gidder å klage for å få tilbake en såpass lav pengesum. Og der ligger profittmuligheten. Hvis du sender ut en million meldinger om billig Viagra, og 2000 går på, blir det 100.000 lett-tjente dollar, sier Møllerhaug.
Men det er håp i hengende snøre: andelen som biter på spam-tilbudene er på vei ned. Ifølge Møllerhaug viser nyere målinger at andelen som går på, nærmer seg 0,001 prosent.