Ingen kan være helt trygge
Virusekspert advarte i 2015: – Vi er alltid på randen av en global pandemi
Virusekspert og ebola-forsker Erica Ollmann Saphire om vaksiner, utfordringer og nye potensielle katastrofer.
Vi intervjuet ebola-forsker Erica Ollmann Saphire i 2015, da hun advarte om at det kunne komme en global pandemi når som helst. At det garantert ville komme en pandemi, og at det kommer til å komme igjen. Denne artikkelen er høyaktuell i dag.
- Jeg ser på forskning på smittsomme og potensielt dødelige virus på samme måte som livsforsikring: Du har egentlig mest lyst til å bruke de pengene på en ferie eller en ny bil. Ja, i manges øyne er forsikringen helt ubrukelig, helt til den dagen ulykken skjer. Dessverre kan det da allerede være for sent, forteller Erica Ollmann Saphire til Side3.
Den amerikanske professoren og forskeren er en av verdens ledende eksperter på smittsomme viruset og pandemier. I 2014 og 2015 krevde ebolaviruset over 11.000 menneskeliv i Vest-Afrika. Siden den gang har vi hatt en rekke epidemier av ulik størrelse, deriblant zica-viruset i 2016 (som skapte en del overskrifter, men heldigvis ikke så mange dødsfall), et kolerautbrudd i Jemen fra 2016-2017 (4000 døde) ebola i Kongo og Uganda som tok livet av 2253, og et pågående meslingsutbrudd i Kongo som så langt snart har tatt livet av 5000. I november i fjor kom altså koronaviruset. Og flere utbrudd vil garantert komme.
- Verden er alltid på kanten av et utbrudd. Influensa, HIV og kolera er bare noen pågående, store utfordringene verden står overfor. Vi er i en konstant krig med farlige mikroorganismer. At verden står overfor potensielt dødelige pandemier, er det eneste som er like sikkert som å betale skatt og døden, sier Ollmann Saphire, uten å fortrekke en mine.
Ebola - en grusom død
For mange nordmenn virkSet kanskje ebolautbruddet i 2014 som noe fjernt man hørte om på nyhetene eller så vidt pratet om i lunsjen på jobben.
Sannheten er at utbruddet viste hvor raskt et virus kan spre seg.
Det tok ikke lang tid før hjelpearbeidere fra hele verden var blant de smittede. Den norske legen og hjelpearbeideren Silje Michalsen, var en av dem som under sitt arbeid i Sierre Leone ble smittet. Hun ble behandlet ved norske sykehus og senere erklært frisk.
Ikke alle var like heldige.
I løpet av få uker var flere tusen mennesker smittet i land over hele Vest-Afrika. De som var hardest rammet var Sierre Leone, Guinea og Liberia. I et forsøk på å rømme den dødelige sykdommen, søkte innbyggere tilflukt i nabolandene. Det tok ikke lang tid før smittede dukket opp i Mali og Senegal. Totalt ble nærmere 30.000 mennesker smittet. Av disse døde over 11.000 personer.
Smertefullt
Ebola smitter mellom mennesker enten via direkte eller indirekte kontakt med kroppsvæsker. Syke bruker mellom 2 og 21 dager på å utvikle symptomer.
Deretter vil den smittede oppleve kvalme, feber og diaré, etterfulgt av blødninger fra ulike steder i kroppen. Kroppens organer blir på dette tidspunktet også angrepet av det hissige viruset.
Ollmann Saphire forklarer at det er en ekstremt smertefull prosess og mange av de smittede dør innen ti dager etter de første symptomene dukker opp.
Forskeren sier at en av de store utfordringene med ebola, er at de første symptomene ofte forveksles med en vanlig forkjølelse. Det å ta få tatt prøver og få fastslått at en person virkelig var smittet med ebola tok lang tid. Ofte kom prøvesvarene tilbake først etter en person var død.
Det er på dette punktet den amerikanske forskere har kommet med store bidrag. Ollmann Saphire er blant skaperne av en ny test som skal gi person svar i løpet av timer om de er smittet med ebola eller ikke.
Amerikaneren er også pådriveren for en felles database som gir forskere over hele verden tilgang til hverandres forskning i utviklingen av motgift for fremtidige pandemier. Prosjektet har fått navnet Viral Hemorrhagic Fever Consortium (VHFC) og er allerede langt på vei til å utvikle en motgift mot Ebola.
- Vi har ikke det endelige svaret på en kur for Ebola, men vi er nærmere enn vi har noen gang vært.
For øyeblikket er det 36 forskjellige laboratorier på fire forskjellige kontinenter som er involvert i prosjektet.
- Men vi arbeider ikke bare med å utvikle en motgift for Ebola. Prosjektet arbeider kontinuerlig med å utvikle motgifter, slik at vi skal være forberedt dersom noe nytt eller gammelt vokser frem.
Reagerte for seint
Verken med ebolaviruset eller det pågående koronaviruset har det vært mulig å forutse utbruddene, eller i hvilken grad de vil spre seg. Erica tror heller ikke det vil være mulig å være helt i forkant av slike ting, selv om det utvilsomt er mulig å være mer forberedt.
- Både ja og nei. Ja, fordi man kan se på statistikk og kart over hvor det mest sannsynlig at neste utbrudd kommer. Man kan for eksempel se på fjærkreindustrien i Asia og anslå inkubasjonstiden på diverse virus som lurer der. På denne måten kan man for eksempel forberede vaksiner. Noen år får man rett, andre tar man feil. Man kan ta prøver i Afrika og ha noenlunde oversikt over hva som kan bryte ut.
- Vitenskapsmiljøet har alltid vært klar over at Ebola kunne få massive og dødelige konsekvenser. Problemet når du advarer om slike skrekkscenarioer, er at du ofte blir pekt ut som dommedagsprofet og gutten som ropte ulv, ulv.
- Selv da rundt 100 personer var smittet og vi advarte om at dette på kom til å spre seg til Freetown i Sierra Leone, var det ingen i det nasjonale eller internasjonale politiske miljøet som reagerte kraftig nok. Uten internasjonal og lokal støtte, er det umulig å stoppe slike utbrudd, forklarer Ollmann Saphire.
- Selv midt oppi det var det ingen som forsto hvor grusomt det virkelig var. Det er først i etterkant at vi kan lære av feilene og forsøke å være bedre forberedt til neste gang.
Tre ting vi lærte av HIV
Ollmann Saphire forteller at noe av utfordringer med dagens verden er at den er global.
På noen timer kan en person bevege seg fra et kontinent til et annet. Hun sier at Steven Soderberghs film "Contagion", der et dødelig virus spres fra Asia til Nord-Amerika på få timer, ikke er et usannsynlig scenario.
Forskeren forklarer at vi må derfor se på tidligere utbrudd for å skjønne hvordan man skal kunne stoppe og forhindre spredning, slik at et lokalt problem ikke blir en global katastrofe.
- Ta for eksempel HIV-spredningen på 1980-tallet. Det er god forskning som viser hvordan dette i begynnelsen bare hadde rammet noen fåtalls personer i Afrika. Så ble en flyvert smittet og denne personen tok sykdommen med seg videre. Den første lærdommen må være hvor raskt og enkelt et virus kan spre seg til alle verdens hjørner.
- Lærdom nummer to må være at til tross for forskning, beskyttelse og andre forebyggende tiltak, vil mennesker alltid dele kroppsvæsker, oksygen og plass. Selv om vi har kondomer, smitter HIV fortsatt. Informasjon må derfor spres på en intelligent måte, forklarer forskeren, før hun fortsetter:
- Den tredje lærdommen må være hvordan mennesker har en tendens til å tenke «dette er andres problem. Dette rammer ikke meg». Det er her vi tar helt feil. Tankegangen den gangen var at HIV var et problem for den homofile delen av befolkningen, noe det ikke var. En av de få gode tingene man kan ta med seg fra det HIV-epidemien var hvordan et helt samfunn krevde svar, mer forskning og informasjon.
- Spanskesyken var én pandemier som varte i flere år, men som plutselig bare forsvant. Hvordan er det slik at noen sykdommer blir, mens andre forsvinner?
- Nå til dags har vi antibiotika. Vi har i tillegg klart å minske antall skadedyr. Vi har bedre vann - og avløpssystem enn tidligere generasjoner. Vi har bedre medisinsk utstyr enn tidligere, mer erfaring og informasjon. Vi har også vaksiner, og de aller fleste av oss blir vaksinert mot sykdommer som tidligere var livstruende. Til tross for alt dette, har mennesker kun klart å utslette to virus: Kopper og kvegpest (også kalt rinderpest, red. anm.). Vi har ikke klart å utslette HIV, polio, meslinger og andre sykdommer som potensielt kan være dødelige. Hvorfor er det flere kompliserte svar på, både økonomiske og politiske, forklarer forskeren.
Viruseksperten forklarer at noe av det mest grunnleggende vi kan gjøre for å hindre massiv spredning av dødelig virus, er å sørge for tilgang til rent vann, mat og helsepersonell.
- Steder der det finnes urent vann, som i etterkant av et jordskjelv eller andre naturkatastrofer, vil smittebare sykdommer spre seg som ild i tørt gress. Dersom maten er utrygg eller det ikke er tilgang til nok mat er det fare på ferde. Smittebare sykdommer vokser seg sterke når folk ikke får i seg nok næring. Dette er grunnen til at ebola har en dødelighet på 99 prosent i afrikanske landsbyer, mens i den vestlige verden er dette tallet betraktelig lavere. Derfor er det viktig at politikere og andre innser at det er allmenn interesse at andre mennesker har tilgang til rent vann, nok mat og helsepersonell.
Utviklingen av vaksiner er livsnødvendig
Til tross for en konstant overhengende fare for et utbrudd av pandemier, er det en voksende andel av den vestlige befolkningen som er imot vaksiner. Den amerikanske modellen og skuespilleren Jenny McCarthy har blant annet hevdet at vaksiner forårsaket sønnens autisme. Her til lands har skuespilleren Sølje Bergman gått hardt ut mot vaksinering av barn og uttalt at hun ikke vil la sine egne unger vaksineres.
Slike oppfatninger mener Ollmann Saphire man kun finner hos mennesker som vant i livets lotteri da de ble født i vesten.
- Vaksiner er den beste bruken av offentlige helsepenger. Vaksiner redder liv. Dagens generasjon forventer at alle barna i familien vil vokse opp friske og raske. Dette er en luksus vår generasjon er den første til å ha og mye av dette kan vi takke vaksiner for. Om vi ikke tar vaksiner og utvikler nye, vil dette påvirke vårt felles immunforsvar.
Så hvor stammer denne tanken om at vaksiner gjør mer vondt enn godt fra?
- Jeg tror mye skyldes det faktumet at de aller fleste i den vestlige verden har vært så heldige å vokse opp i en verden der vi har sluppet å se hva kopper, meslinger og polio kan gjøre med en barnekropp. Jeg kan garantere deg at dersom foreldre fra tidligere generasjoner hadde fått tilbud om vaksiner for å forhindre disse sykdommene, hadde køen rundt legekontoret vært én mil lang. Vår generasjon har rett og slett vokst opp i en naiv, lykkelig boble der vi har sluppet unna disse grusomhetene. I tillegg har vi internett, "Dr. Google", der folk får mye feilinformasjon.
Nå håper hun at verden forstår og tar epidemier på alvor. At man ser hvordan et utbrudd i Afrika eller Kina kan være med å påvirke hele verden.
- Jeg håper virkelig at folk får øynene opp for utfordringer verden står overfor. La oss håpe det kommer noe godt ut av dette, avslutter Ollman Sapphire.
Denne saken ble første gang publisert 19/03 2020, og sist oppdatert 15/04 2020.
