Romhunden Laika

Ble ofret i kampen om verdensrommet

Den sovjetiske hunden Laika døde noen timer etter oppskytingen fra jorden, men var en banebryter for bemannet romfart.

<b>LAIKA:</b> Laika før hun, som første levende vesen, ble sendt i bane rundt jorden i 1957. Bildet er tatt fra den sovjetiske avisen Pravda den 13 november 1957. 
LAIKA: Laika før hun, som første levende vesen, ble sendt i bane rundt jorden i 1957. Bildet er tatt fra den sovjetiske avisen Pravda den 13 november 1957.  Foto: aft/NTB scanpix
Publisert

Sovjetiske romforskere brukte helst løshunder fra Moskva fordi de mente at disse dyrene egnet seg best til å bli eksperimentert med – de hadde jo allerede lært å tåle sult og sterk kulde. Laika, som betyr «Bjeffer», var en slik hardfør løshund.

Laika var født i 1954 og var en blandingshund, muligens av husky og terrier. Laika veide omtrent seks kilo da hun ble plukket opp av Oleg Gazenko, en spesialist på leveforhold i verdensrommet, og hun ble trent opp sammen med et par andre hunder.

LES OGSÅ: BBC måtte til Aurland for å filme Saturn

Etter planen skulle Laika muligens bli den første levende skapning i bane rundt jorden.

Ikke først i verdensrommet

Men Laika var ikke den første levende skapningen i verdensrommet. Både Sovjet og USA hadde eksperimentert med å sende levende dyr opp i verdensrommet. Det ble brukt alt fra fluer til aper.

<b>APER:</b> USA brukte aper for å forske blant annet på stråling og vektløshet. Her ser vi apen Sam etter en tur i romskipet Little Joe 2. Litte Joe-rakettene var en rimeligere utgave enn tidligere modeller og det ble sendt opp syv ubemannede raketter fra august 1959 til april 1961.
APER: USA brukte aper for å forske blant annet på stråling og vektløshet. Her ser vi apen Sam etter en tur i romskipet Little Joe 2. Litte Joe-rakettene var en rimeligere utgave enn tidligere modeller og det ble sendt opp syv ubemannede raketter fra august 1959 til april 1961.

Alt i 1947 ble de første dyrene (fluer) sendt ut i verdensrommet og sommeren 1949 sendte USA ut to raketter med aper om bord, Albert 1 og Albert 2. Den første raketten nådde kun en høyde 48–63 kilometer, som ikke er høyt nok til å bli regnet som verdensrommet. Apen Albert 2 ble den første apen i verdensrommet, da raketten nåden en høyde på 134 kilometer. Albert II døde som en følge av komplikasjoner med en fallskjerm.

Det som gjør at vi husker Laika, er at dette var det første levende vesenet som gikk i bane rundt jorden.

LES OGSÅ: "Berg- og dalbanetrikset" kunne ha reddet 347 menneskeliv

Omfattende trening

Laika og de to andre hundene ble trent opp til å oppholde seg i den trange romkapselen ved å bli sperret inne i gradvis mindre bur i tidsrom på opptil 20 døgn av gangen. Det ble etter hvert så trangt for dem at de sluttet med avføring og urinering, noe som gjorde dem plaget og rastløse.

Dyr i verdensrommet

1947: Første dyr i verdensrommet
1949: Første ape i verdensrommet
1951: Første hund i verdensrommet
1957: Første dyr i bane rundt jorda
1963: Første katt i verdensrommet
1968: Første dyr dypt inne i verdensrommet, som også sirklet rundt jorden
2007: Første dyr overlever å bli eksponert for verdensrommet

Avføringsmidler gjorde ikke tilstanden deres lettere. Bare lange perioder med trening viste seg å gi effekt. Og for å tåle de store påkjenningene under en oppskyting, ble de tre hundene iført en romdrakt med seler, plassert i sentrifuger som simulerte akselerasjon og i maskiner med vibrasjoner som simulerte lyder og risting fra en rakettmotor.

Det oppsto stigning i hundenes puls og sterk økning av blodtrykket. Hundene ble også vennet til en næringsrik gelé som ble ført inn i magesekken via slanger. Den skulle være maten deres i verdensrommet.

<b>ENOS:</b> Her ser vi apen Enos før han skal plasseres om bord i Mercury-Atlas 5-kapselen. Enos ble den første apen i bane rundt jorden. Oppskytningen fant sted 29. november 1961. Enos døde 11 måneder etter romferden, men dødsårsaken var ikke relatert til rakettoppskytningen.
ENOS: Her ser vi apen Enos før han skal plasseres om bord i Mercury-Atlas 5-kapselen. Enos ble den første apen i bane rundt jorden. Oppskytningen fant sted 29. november 1961. Enos døde 11 måneder etter romferden, men dødsårsaken var ikke relatert til rakettoppskytningen. Foto: NASA

Nådegaven

Det var Laika som ble valgt ut til å bli den første hund i verdensrommet. Før oppskytingen fikk hun en nådegave: Forskeren Vladimir Jasdovskij tok Laika med hjem for at den kunne leke med barna hans. Det ville gi barna et minne for livet. Senere skrev han: «Jeg ønsket å gjøre noe godt for henne. Hun hadde så kort tid igjen å leve.»

Tre dager før oppskytingen 3. november 1957 ble Laika plassert i satellitten. Hunden var fastspent med seler som begrenset bevegelsene hennes; det var ikke nok plass til å snu seg. I den trange kabinen havnet avføringen i en pose.

Stresset hund

Så ble raketten skutt opp. Da akselerasjonen nådde høydepunktet, pustet Laika tre-fire ganger fortere enn før oppskytingen, og hjertefrekvensen hadde økt til 240 slag i minuttet. Hunden viste også andre klare tegn på stress. Etter hvert stabiliserte pulsen seg på 120 slag i minuttet. Laika var urolig, men tok til seg føde i den 507 kilo tunge og 1,2 meter lange kjeglen som var Sputnik 2. Men varmeisolasjonen var blitt revet løs, og temperaturen i kabinen steg til 40 grader.

Døde tidligere enn antatt

Mellom fem og syv timer etter oppskytingen, og ikke den fjerde dagen – som den offisielle løgnen gikk ut på – kom det ikke flere livstegn fra Laika. Hunden hadde dødd av overoppheting og stress.

Laika led utvilsomt en smertefull død.

LES OGSÅ: Sannheten om 17 myggmyter

Triumf for Sovjetunionen

14. april 1958, etter 162 døgn og mer enn 900 millioner kilometers ferd fordelt på 2750 omløp rundt jorden (hvert på 1 time og 35 minutter), satte Sputnik 2 kursen nedover i atmosfæren. Her brant romkapselen med den døde Laika opp. Det var en ventet hendelse, for Sputnik 2 var ikke konstruert for å lande på jorden.

Ferden med Laika var en triumf for Sovjetunionen, men skapte en internasjonal debatt om dyreplageri. Det ble som nevnt gjort forsøk på å skjule hvor tidlig Laika hadde dødd.

I 1989, rett før Sovjetunionens oppløsning, ga en av forskerne uttrykk for dyp anger, blant annet med ord som: «Vi skulle ikke ha gjort det...

Vi lærte ikke nok av ferden til å rettferdiggjøre hundens død.»

Kilde: https://en.wikipedia.org/wiki/Animals_in_space

Om forfatteren: Nils Petter Thuesen er journalist og forfatter. Han er cand. philol fra Universitetet i Oslo, med blant annet oldtidshistorie og arkeologi i fagkretsen. Thuesen har vært journalist i Vi menn og jobbet som frilansjournalist. Han har også skrevet flere bøker, inkludert flere historiebøker om Oslo.

Denne saken ble første gang publisert 25/06 2019.

Les også