Optisk illusjon

Er disse prikkene blå, lilla eller bevis på at vi aldri vil bli lykkelige?

Det virker kanskje som en enkelt oppgave, men hva om du må skille tusen prikker i ulike nyanser fra hverandre? Hjernen din er dessverre ganske enkel å lure …

Sist oppdatert

SFlere grupper amerikanske studenter fikk nettopp denne oppgaven av forskere fra Harvard, Dartmouth og New York University. De fikk se en serie med tusen prikker som varierte fra «veldig blå» til «veldig lilla», og skulle svare på ett enkelt spørsmål: Er prikken blå eller lilla?

Og det var rimelig enkelt – til å begynne med. Ifølge LiveScience, var halvparten av de første to hundre prikkene studentene fikk se fra den blå delen av fargespekteret, den andre halvdelen var fra den lilla delen. Men i de resterende åtte hundre forsøkene ble de blå prikkene faset ut. Til slutt var det nesten utelukkende lilla prikker igjen.

Men svarene til forsøkspersonene gjenspeilet ikke dette …

– Da blå prikker ble skjeldnere, begynte deltakerne å se lille prikker som blå, skriver forskerne i studien som er publisert i tidsskriftet Science. Faktisk identifiserte de prikker som blå, selv om de tidligere hadde beskrevet de samme prikkene som lilla.

Det skjedde selv da de ble advart om utfasingen av de blå prikkene, og da de ble lovet ti dollar i belønning for å avgi samme svar for bestemte fargenyanser de fikk se i starten av forsøket og i slutten.

Årsaken, ifølge forskerne, er at menneskehjernen ikke gjør beslutninger basert på «kalde, harde regler», men snarere tidligere stimuli. Da balansen mellom blå og lilla ble justert, utvidet altså deltakerne definisjonen deres av «blå» for å møte forventningene de dannet seg tidligere i forsøket.

Og disse mentale krumspringene kan også ha konsekvenser i den virkelige verden.

I et oppfølgingseksperiment, ble prikkene byttet ut med åtte hundre ansikter som deltakerne skulle plassere på en skala fra «truende» til «ikke-truende».

Enda et eksperiment presenterte 240 forslag for falske forskningsprosjekter, og oppgaven var her å vurdere hvor etiske prosjektene var. Prosjektbeskrivelsene varierte fra «deltakerne lager en liste over byene de ønsker å besøke, og beskriver hva de ville gjort i hver av de» til «deltakerne skal slikke nedfrosset menneskeavføring, munnskyll-mengden de bruker etterpå måles».

På samme måte som med prikkene, justerte deltakerne seg etter hvert som de fikk se færre truende ansikter og færre uetiske forskningsprosjekter. «Ikke-truende» ansikter ble plutselig mer urovekkende, og etiske forskningsprosjekter ble oppfattet som uetiske.

Forskerne mener altså å vise at dersom vi hele tiden justerer inntrykkene våre etter tidligere erfaringer, vil vi ikke kunne klare å se ting slik de egentlig er. Kan et samfunn virkelig løse problemene sine – det være seg kriminalitet, fattigdom eller fordommer, dersom menneskene hele tiden utvider oppfattelsen av rett og galt?

– Selv om moderne samfunn har tatt enorme steg for å løse sosiale problemer, tror folk flest at verden bare blir verre. Jo flere problemer de løse, desto mer må samfunnet utvide definisjonen av hva som er problematisk. Det handler ikke om hvorvidt glasset er halvtomt eller halvfullt – kanskje må vi tenke at glasset blir større og større foran øynene våre, konkluderer forskerne.

Artikkelen er først publisert på natgeobloggen.no. Les også:

Denne saken ble første gang publisert 04/07 2018, og sist oppdatert 04/07 2018.

Les også