Halvt sjiraff og halvt sebra:
Verdens merkeligste dyr?

Dypt inne i de tette og tropiske Ituri-skogene nordøst i Den demokratiske republikken Kongo er det noen få gjenværende okapi-
bestander. Okapien er et hovdyr som er nærmest beslektet med sjiraff, men okapien er mindre. Den blir omkring to meter lang og opptil 1,7 meter høy over skuldrene. Pelsen er rødbrun, og på halsen og beina har den svarte og hvite striper.

Selv i dag, 120 år etter at okapien ble beskrevet, er leveviset til dette sky dyret relativt dårlig kjent. Kjennskapen til at okapien eksisterte og hvordan dyret ser ut, er en beretning som fascinerer.

LES OGSÅ: Vulkanutbruddet som endret verdenshistorien

Mytisk dyr

De kortvokste innfødte som i dag heter wambuti (også kalt bambuti), og som tidligere gikk under den nedsettende betegnelsen pygmeer, har trolig kjent til okapier i flere tusen år. De fanget den og andre dyr i den vanskelig tilgjengelige Ituri-skogen.

Først i 1890 beskrev den amerikanske journalisten og oppdageren Henry Morton Stanley i boken «I det mørkeste Afrika» kortfattet at det fantes et mystisk dyr i en del av den belgiske kolonien Kongo. Den var ifølge Stanley et slags afrikansk skogesel som ble kalt atti og som levde i den nærmest ukjente Ituri-
skogen.

LES OGSÅ: Beskytter hvite klær mot mygg? Ekspertsvar på 17 vanlige myggmyter

Dette var første meddelelse om det mystiske dyret til den vestlige verden. Den ble omfattet med betydelig interesse særlig av sir Harry Johnston, den nye koloniadministratoren i det nordøstlige Rhodesia (Zambia i dag). Han var en av Stanleys nære venner.

Apemennesker

Men Johnston fikk ikke anledning til selv å følge opp Stanleys informasjon før i 1899. Det var etter at han hadde reddet en gruppe wambutier som var blitt fanget av en skruppelløs tysk impresario. Tyskeren planla å stille dem ut som «apemennesker» under verdensutstillingen i Paris i 1900.

De takknemlige wambutiene lot Johnston få vite at den mystiske atti virkelig eksisterte. Men de kalte den o’api (okapi). De beskrev den som et sky dyr som bare kunne fanges ved at de falt ned i kamuflerte groper når de gikk på skogbunnen.

I 1900 reiste Johnston til den belgiske kolonien som da het Fristaten Kongo. Året etter kom han til fortet Mbeni, der belgiske soldater var stasjonert. Til sin glede fikk han vite at ikke bare visste de om dyret, som levde skjult, men de hadde sett flere døde dyr og fortalte at kjøttet var velsmakende. Offiserene var sikre på at de hadde et okapi-skinn liggende i fortet. Men det viste seg at det var skåret opp i strimler for å lage belter og hodebånd.

Johnston sendte disse til British Museum. Belgierne på fortet ga en beskrivelse av dyret som passet med den Johnston hadde fått av wambutiene, og Johnston laget en virkelighetstro akvarell av to okapier.

Klovdyr

Harry Johnston trodde først, etter å ha funnet sporavtrykk og sett at disse var kløftet, at det mystiske dyret var en slags hest eller skogantilope. Etter hvert fikk Johnston hånd om flere okapi-kranier med flikete hjørnetenner og korte horn delvis dekt av hud. Begge deler er typisk for sjiraffer. (Hos okapier har bare hannene horn.)

LES OGSÅ: I 2050 vil 95 prosent av byen ligger under vann om ikke noe gjøres

Da Johnston til slutt fikk tak i et komplett skjelett med hud, ble det klart for ham at okapien hverken var en antilope eller et hestedyr, men sjiraffenes nærmeste slektning.

Johnston ble senere kreditert med oppdagelsen av arten. Derfor fikk okapien det vitenskapelige navnet Okapia johnstoni. American Museum’s Kongo-ekspedisjon 1900–1915 lette iherdig etter okapier og klarte å fange en ukegammel kalv. Men den døde like etter.

Forfulgt av rasende kvinner

Ekspedisjonen fikk derfor ikke med seg en levende okapi. Den første levende okapi utenfor Kongo kom til dyrehagen i Antwerpen i Belgia i 1918. Til tross for at okapier lever i unaturlige miljøer i dyrehager, formerer de seg lett her.

Kilder:
https://no.wikipedia.org/wiki/Okapi
https://www.britannica.com/animal/okapi
https://en.wikipedia.org/wiki/Henry_Morton_Stanley
Henry Morton Stanley: I det mørkeste Afrika