Jakten på svart kardemomme
Det heter seg at nød lærer naken kvinne å spinne. Noe av det samme skjedde i Vietnam på 1990-tallet da det ble forbudt for landets fjellbønder å dyrke opium. De fant raskt en ny inntektskilde: Svart kardemomme.

Høyt oppe i fjellmassivet Hoang Lien Son, like under Vietnams høyeste fjelltopp Fansipan er en sjelden avling blitt dyrket siden tidlig på 1990-tallet. I Kina blir avlingen høyt verdsatt til medisinsk bruk mot for eksempel magesmerter mens i hjemlandet Vietnam og i India er det først og fremt til matlaging den svarte kardemommen blir brukt. Takket være internett og et godt utviklet mobilnett har bøndene god kommunikasjon med ivrige kunder over landegrensene til både Kina og India.
Den svarte kardemommen, som i den sørøstlige delen av Asia er nesten like vanlig som den grønne til matlaging, er blitt en viktig og kjærkommen inntektskilde for de lokale bøndene i fjellregionen etter at dyrking av opium ble forbudt i 1990. Det som gjør dyrkingen av svart kardemomme spesiell er at «plantasjene» ligger inne i tette skoger midt i en nasjonalpark. Dette gjør samarbeidet med myndighetene til litt av en spissrotgang. Det har likevel gått nesten knirkefritt i snart 30 år.
Innhøstingen blir gjort for hånd, en og en plante.
Nær Sa Pa, en populær turistdestinasjon og handelssenter for etniske minoriteter som hmong, dao og tay i det nordvestlige hjørnet av Vietnam, har omsetning av svart kardemomme tatt skikkelig av. Her selges krydderet for rundt 50 norske kroner kiloen. Selv om «vår» hjemlige grønne kardemomme og svart kardemomme er i samme familie, er de svært forskjellige på smak og lukt. Svart kardemomme kan beskrives som mer «jordaktig» i smaken, med toner av kamfer og røyk. Den kokes som regel hel i saus og blir plukket ut før servering.
En gjennomsnittlig kardemommeåker teller rundt 2000 planter.
En gjennomsnittlig kardemomme-åker på en middels stor plantasje her i fjellene i Vietnam består av rundt 2000 planter. Hver plante blir høstet for hånd. Det er med andre ord en tøff jobb. Den svarte kardemommen burde egentlig kunne vokse i Norge siden urteplanten trives best i kjølige fjellområder og gjerne langs elvebredder. Men ekstremvær, som blir mer og mer vanlig, kan ødelegge en hel avling. Da sitter bøndene igjen med ingenting.
Ekstremvær kan ødelegge en hel avling.
I tillegg er både planting av svart kardemomme og hogst av trær til bålbrenning i teorien forbudt i nasjonalparken. Men myndighetene har valgt å se gjennom fingrene på det. En kardemomme-bonde må nemlig både plante den svarte kardemommen og etter innhøsting brenne den tørr over åpen ild før han eller hun bærer den ned fra fjellene til varelagrene og etter hvert kjøpesentrene i Sa Pa.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 41 2020







