Glohete Arktis
Fra juni til september mobiliserer U.S. Coast Guard enheten Operation Arctic Shield i kampen mot global oppvarming. Konfrontert med økt maritim trafikk, hetebølger og issmelting, gjør kystvakten sitt ytterste for å beskytte USAs yttergrenser mot nord.
i Kotzebue.
En rapport fra Kotzebue, en småby på rundt 3000 innbyggere, de fleste inuitter, på Alaska-siden av Beringstredet: Da vi ankommer en julidag i 2019, ser vi barn bade i Tsjuktsjerhavet. De forsvinner under vann, lekeslåss og gjør det barn gjør når de har det moro i vannet.
– Hei! Kom og bad! Det er varmt, roper Candice og Britney, oppspilte som de er over de nær Hawaii-lignende lufttemperaturene på rundt 30 plussgrader.
Foreldrene holder øye med dem. De badet også her da de var barn, men aldri i vann som holdt 22 varmegrader.
Områdene i Arktis, som en gang var steder å oppdage og utforske for eventyrere som Roald Amundsen, forandres i dag i en fart verden aldri før har opplevd. Og den amerikanske kystvakten med 150 års fartstid langs kysten av Alaska følger utviklingen med argusøyne. Kystvakten er ansvarlig for overvåkningen i området rundt Beringstredet. De har en jobb å gjøre. Mye på grunn av den globale oppvarmingen har nemlig båttrafikken økt med 150 prosent bare siden 2008.
– Tankskip, lastefartøy og passasjerskip seiler nærmest i kø for å utnytte eller oppleve det isfri Nordishavet og Nordøstpassasjen som forbinder Amerika og Det fjerne Østen med Europa. Dette øker risikonivået for oss og gjør at vi må være på tå hev, enten det dreier seg om medisinske redningsaksjoner, havarier eller oljeutslipp, forteller løytnant i kystvakten, Jeff Mistrick.
Hvalrosser sultet i hjel
Turister vil se isbreer kalve.
Alaska kommer til å få en rekke utfordringer i årene som kommer.
I henhold til Gay Sheffield, biolog fra University of Fairbanks i Alaska, er de maritime økosystemene på Stillehavs- og Atlanterhavs-siden i dag ett og det samme. Havvannet er også blitt så varmt at det nå er en algeoppblomstring som produserer giftstoffet saxitoxin, et stoff som er vanskelig å kvitte seg med for arter som skalldyr, sjøpattedyr og sjøfugler.
«Boogles», som er kallenavnet til en 40 år gammel lokal fisker, er bekymret.
– Den 9. mars 2019 vil alltid være en merkedag for meg, sier han.
Beringstredet
Beringstredet skiller Kapp Dezjnjov i Russland, det østligste punktet på det asiatiske kontinentet og Cape Prince of Wales i Alaska, det vestligste punktet på det nordamerikanske kontinentet. Stredet er 85 kilometer bredt på det smaleste og mellom 30-50 meter dypt. Nome med sine rundt 9000 innbyggere (cirka 3500 i bykjernen) er den største bykommunen på Alaska-siden av Beringstredet. Stredet er oppkalt etter den danskfødte oppdageren Vitus Bering. Han krysset stredet i 1728.
– Da så jeg for første gang i livet et isfritt hav utenfor Nome (Alaska) på et tidspunkt da isen egentlig skulle ha vært på det tykkeste. I tillegg regnet det! Den dagen så lokalbefolkningen hvalrosser på stranden for første gang. De hadde sultet i hjel ...
Naturen er i dramatisk ubalanse.
Diana Hacker er journalist og jobber i lokalavisen Nome Nugget. Hun forteller at naturen er i dramatisk ubalanse.
– I dag forsyner torsk og sei seg så mye av matfatet at det er ikke nok igjen for seler og sjøfugler. Bare siden 2010 har torskebestanden i Beringstredet økt med 20 prosent og bestanden med sei har økt med hele 50 prosent, forteller hun.
Vil se isbreer kalve
Dette øker risikonivået for oss og gjør at vi må være på tå hev.
Lokalbefolkningen i Alaska må bare gjøre sitt beste for å henge med i de klimatiske forandringene. De som sliter aller mest er urbefolkningen, inuittene. Kunnskap om jakt og fiske og annen matauk som har gått i arv fra far til sønn, fra mor til datter, i 10 000 år, fungerer ikke lenger. Naturen er blitt for uberegnelig.
Prøv Vi Menn Pluss
På Vi Menn+ har vi samlet alt Vi Menn har utgitt siden første nummer i 1951. Klikk deg inn og sjekk det ut!
I fjorden Resurrection Bay utenfor havnebyen Seward patruljerer fregatten Mustang farvannene. Kystvaktfartøyet holder øye med cruiseskip som nærmer seg isbreene for at passasjerene skal få oppleve på nært hold at isen kalver og enorme isblokker kollapser i havet. Kommandørkaptein Tony Barruso følger med på det som skjer gjennom en kikkert.
– Man kan ikke benekte at isbreene krymper, sier han.
Global oppvarming
Global oppvarming betyr at gjennomsnittstemperaturen på Jorden øker. Siden midt på 1800-tallet har temperaturen på kloden steget med nærmere en grad. Forskere fleste forbinder global oppvarming med industrialisering, økonomisk vekst og utslipp av klimagasser.
– Jo mer åpent hav, desto mer blir det å gjøre for oss. Innimellom må vi rekvirere skip fra andre delstater fordi vi ikke rekker alle oppdragene. Alt jeg håper på er at vi finner en balanse mellom turisme, kommersiell trafikk og naturvern så vi bremser den globale oppvarmingen, avslutter kommandørkapteinen.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 39 2020
