Kinas panda
Tar Panda-grep: Slik må dyrepasserne gå kledd
Pandaen er ett av verdens mest gjenkjennelige pattedyr. Du finner dem som utstoppede kosebamser i lekebutikker, i Disneyfilmer og til og med i diplomatiet. Likevel er pandaen bare 1860 individer fra å bli utryddet. Det akter noen kreative forskere å gjøre noe med.
Pandaen – bjørnen som bare lever i Kina – er mye mer enn bare et pattedyr. Alle kjenner igjen det sorte og hvite sjarmtrollet. Den er totalfredet i hjemlandet og blir sett på som en nasjonalhelligdom. Likevel har den lenge vært på listen over utrydningstruede arter. I 1970 fantes det bare rundt 1000 pandaer i vill tilstand. I dag anslås bestanden til å ha vokst til rundt 1860.
Pandaen har fått mange kjælenavn av kineserne opp gjennom historien. Det vanligste i dag er «Stor bjørnekatt», et navn som henspeiler til de kattelignende labbene og fordi den er kjærlig og beskyttende mot familien. Pandaen er mye sterkere enn den ser ut. Med sine store skarpe tenner kan den gjøre stor skade om du erter den på deg.
20 isolerte lommer
Den er også krevende når det gjelder habitat. Pandaen trives bare i skoger høyt til fjells, det vil si mellom 1200 og 3400 m.o.h og det må i tillegg være tett med bambus. Det er nemlig bambus som er maten. Skogene i Kina som har både tett skog og bambus kalles «tåkeskoger». De ligger midt inne i landet og dekker et område på rundt 30 000 kvadratkilometer. Det nyopprettede Viken fylke er til sammenligning på snaut 25 000 kvadratkilometer.
Skogen er med andre ord stor. Men pandaene utnytter ikke hele arealet. De bruker bare rundt 5900 kvadratkilometer fordelt på cirka 20 isolerte lommer. Områdene har vært og er under sterkt press og krymper i størrelse som følge av avskoging, beiting og oppdyrking. På grunn av alt dette er det bare gjennom dyreparker og reservater at man er garantert at pandaer i vill tilstand ikke blir utryddet.
Utkledd som pandaer
Zhang Hemin, sjef for Kinas «Conservation & Research Center» for pandaen i Sichuan-provinsen har siden årtusenskiftet jobbet med å øke antall fødsler blant pandaer i fangenskap i håp om å slippe dem ut i naturen igjen. I likhet med alle andre dyrearter i fangenskap er den vanskeligste jobben å avvenne dem å få maten servert. Og da må de avvennes folk.
Som et ledd i det kler Zhang Hemin ut de dyrepark-ansatte i panda-kostymer av polyester i håp om å gjøre dyrene mindre vant til folk. Det er ikke sikkert alle pandaene er så lettlurte at de går på forkledningen som går på to bein og snakker kinesisk, men mange av dem etteraper de panda-utkledde når de sanker og spiser bambus.
Innhogg i naturen
Likevel venter mange utfordringer før prosjektet kan kalles vellykket. Selv suksessrike utplasseringer av andre dyrearter fra fangenskap har kostet mange liv. Og pandaen med sin lave fødselsrate og sin avhengighet av bare en type mat, bambus, er spesielt utsatt. Et annet problem er avskoging.
Det bor cirka 1,5 milliarder mennesker i Kina, rundt 20% av jordens befolkning. Det betyr en konstant kamp om land i en nasjon med begrenset dyrkbar mark. Pandaer i vill tilstand vil derfor måtte kjempe mot politikere, bønder og næringsdrivende som alle ønsker å gjøre innhogg i den «ubenyttede» naturen.
Pandadiplomati
Kina har nesten siden tidenes morgen hatt et diplomatisk sjarmtroll i ermet: Pandaen. Praksisen med å gi ett par pandaer i diplomatiske gaver til statsoverhoder fra andre land har faktisk eksistert siden Tang-dynastiet på 600-tallet. Den første kjente gave-overrekkelsen fant sted da keiserinne Wu Zetian (625-705) sendte et par pandaer til den japanske keiseren i år 685. Etter at Mao Zedong overtok Kina i 1949 har panda-diplomatiet vært flittig brukt. Fra 1958 til 1982 ga Kina pandaer til ni forskjellige nasjoner.
Den mest kjente hendelsen i nyere tid var da Kina ga pandaene Ling-Ling og Hsing-Hsing til USA etter Richard Nixons historiske besøk til Kina i 1972. Pandaene endte med å bo i en flott residens i National Zoo i USA-hovedstaden Washington DC. Presidentens kone Pat Nixon ønsket Ling-Ling og Hsing-Hsing velkommen under en høytidelig seremoni.
Over 20000 mennesker kom for å se dem den første dagen, 1.1 millioner i løpet av det første året. De to gavene fra Kina ble så populære at daværende britiske statsminister Edward Heath spurte om ikke han også kunne få pandaer med hjem til Storbritannia under sitt besøk til Kina i 1974. Chia-Chia og Ching-Ching ankom London Zoo to uker etter at statsminister Heath hadde landet på Heathrow. De to pandaene ble inspirasjonen til WWFs (World Wildlife Fund) logo. Siden 1984 har panda-gavene vært mer som «utlån» på grunn av det nær utrydningstruede antallet. De to pandaene som ble sendt til OL i Los Angeles det året hadde en leiepris på 50000 dollar per panda i måneden. Senere ble pandaer lånt ut i 10-årsperioder for ca. en million dollar i året pluss at alle pandaer født under utlånstiden tilhørte Kina. Det hører med til historien at det er dyrt å ha pandaer i dyreparken.
I tillegg til leieprisen koster kost og losji per panda rundt 100 000 dollar, en snau norsk million norske kroner, i året.
Denne saken ble første gang publisert 18/09 2020, og sist oppdatert 18/09 2020.
