Verdens største isfjell
Isfjellet B-15 var verdens største flytende objekt
Verdens største pålitelig registrerte isfjell var i utgangspunktet omtrent like stort som det samlede arealet til fylkene Akershus, Oslo og Østfold.
Da isfjellet skallet av fra Ross-ishylla nær Roosevelt-øya i Antarktis i siste halvdel av mars 2000, var isfjellet B-15 i henhold til satellittfotografier omkring 295 kilometer langt og 37 kilometer bredt. Omfanget kan ha tilsvart isfrontens fremrykking de siste 45 årene.
LES OGSÅ: Disse skipene har bein å stå på. Norske Eskil jobber på et av verdens mest spesielle skip
Isfjell stort som tre fylker
Overflatearealet ble målt til 10 007 kvadratkilometer. Det tilsvarer omtrent arealet til fylkene Akershus, Oslo og Østfold. Gigantisfjellet B-15 drev stadig lengre vekk fra ishylla det opprinnelig hadde vært den ytre delen av.
Etter hvert brakk det opp i mindre deler som ble betegnet med bokstaver. Den første og største delen fikk betegnelsen B-15A.
Bildet over, som ble tatt 29. januar 2002, viser den nordlige delen av dette. Det drev bort fra Ross-ishylla og rundet kontinentet før driften tok retning mot nord.
Ett isfjell på størrelse med Belgia
Bare ett isfjell i historisk tid kan opprinnelig ha vært større enn B-15. Dette isfjellet brakk av i Antarktis i 1956 og ble rapportert å være 333 kilometer langt og 100 kilometer bredt. Det ble vurdert å være på størrelse med Belgia.
LES OGSÅ: Belaz 75710 er verdens største lastebil og kan bære vekten av over 500 personbiler
Tallene skriver seg fra før satellitt-fotografering og nøyaktigere målinger begynte. Dimensjonene betraktes derfor i dag som lite eksakte og dermed svært usikre.
200 meter høyt
B-15A hadde et opprinnelig flateinnhold på omkring 6400 kvadratkilometer. Denne delen av det opprinnelige isfjellet var altså nærmere tre ganger større i areal enn Vestfold fylke. Jordens største flytende gjenstand ble omhyggelig overvåket av satellitter.
Høyden fra havoverflaten til øvre ytterkant av B-15A var på formidable 200 meter, men det var bare 15 prosent av det enorme isfjellet som raget opp over havoverflaten.
Årsaken er at densiteten til bre-is er på bare omkring 85 prosent av vannets tetthet. I åpent farvann driver antarktiske isfjell normalt med en hastighet på omkring 0,7 kilometer i timen, men de kan drive fortere.
Forskere landet på isfjellet
I januar 2001 landet amerikanske forskere på B-15A. De utplasserte instrumenter til registrering av været og GPS-instrumenter på den jevne overflaten.
LES OGSÅ: Slik er verdens største flyplass
Det var første gang at et isfjell kunne overvåkes på en slik måte, og data akkumulerte etter hvert stadig mer viten om hvordan isfjell driver i antarktiske farvann og etter hvert lenger nordover for til slutt å smelte bort og forsvinne.
Isfjell-kollisjon
De tre første somrene drev B-15A utenfor den antarktiske iskanten før det i april 2005 kolliderte med Drygalski-istungen.
Deler av denne brakk av. Senere drev isfjellet på grunn i McMurdo-sundet. Det hindret hav-is i å brekke opp under den antarktiske sommeren og blokkerte fremkomsten av forsyningsskip som skulle frem til tre ulike forskningsstasjoner.
Problemer for dyrene
B-15A skapte da store problemer også for dyrelivet. For eksempel fikk adeliepingviner 180 kilometer lengre avstand til åpent hav for å hente fisk de kunne mate ungene med. Foreldrene ble tvunget til å ete den medbragte fisken selv for å overleve.
Følgen ble at mengder av pingvinunger omkom, og bestandene av adeliepingvin ble betydelig redusert.
Drev ut i åpent hav
B-15A drev etter en tid videre ut på åpent hav og mot sin visse skjebne. I mai 2018 var det opprinnelige isfjellet brukket opp i åtte hoveddeler.
En av de største delene av B-15A som var igjen, og som ble betegnet som B-15Z, ble da fotografert av astronauter om bord i Den internasjonale romstasjonen (ISS). Etter 18 års eksistens viste det alle tegn til å smelte bort.
Kilde: Wikipedia
Denne saken ble første gang publisert 08/05 2019, og sist oppdatert 08/05 2019.
