Blokkjede
Teknologien som kan gjøre deg til din egen banksjef
Men den er svært energikrevende, og etterlater seg karbonfotavtrykk på mangfoldige millioner tonn.
Tenk deg en verden hvor du er uavhengig av banker, hvor du ikke trenger å betale for tinglysning av boligdokumenter, hvor du i det hele tatt er sjef i din egen finansielle verden. Den verdenen er på vei til å bli virkelighet.
"Blokkjedeteknologi er sannsynligvis den største innovasjonen siden internett. Den gjør det mulig med pengetransaksjoner uten å involvere en sentral godkjennelse", skriver Michele D'Aliessi på nettstedet Medium.com.
Fra mørke transaksjoner til disruptiv innovasjon
Gjennom Lørenskog- kidnappingen har den virtuelle økonomien blitt satt på dagsordenen, dog med et negativt fortegn. Bruken av kryptovaluta kan bli en utfordring for samfunnet rent sikkerhetsmessig. Politiet beskriver blant annet bruken av kryptovaluta som en del av det aktuelle trusselbildet.
Men kryptovaluta er imidlertid så mye mer enn bare lyssky og kriminell virksomhet. I bunnen av det som har blitt selve kjernebegrepet på kryptovaluta, Bitcoin, ligger den såkalte blokkjedeteknologien. Det er denne som gjør det mulig å sende penger mellom personer eller enheter uten å involvere en tredjepart, og på den måten kunne holde hele transaksjonen unna offentlighetens lys, som om man på gamle måten skulle møtes i en mørk bakgate og utveksle varer og penger.
LES OGSÅ: Ny "plastpigg" gir bedre grep, mindre støy og mindre veislitasje
I blokkjedeteknologien ligger det imidlertid uendelig mer enn muligheten til å anonymisere en straffbar transaksjon. Den har i seg potensialet til å endre måten vi samhandler på, og det vil blant annet gjøre deg som privatperson uavhengig av offentlige myndigheter og finansinstitusjoner. Ifølge boken Blockchain Revolution, skrevet av Don og Alex Tapscott, vil blokkjedeteknologien gjøre det mulig for hver og en av oss å eie vår identitet og personlige data i større grad enn hva vi gjør i dag. «Vi kan gjennomføre transaksjoner, skape og utveksle verdier uten at vi trenger en sentralisert mellommann», skriver de i boken, og argumenterer for at blokkjedeteknologien kan forandre fordelingen av goder i et samfunn: «Heller enn å forsøke å løse problemet med stadig økende sosial ulikhet ved bare å redistribuere rikdom, kan vi i stedet endre måten rikdom blir fordelt på».
LES OGSÅ: Norge må være forberedt på bioterrorisme
Distribuert tillit
Rent sosiologisk skaper blokkjedeteknologien det som beskrives som distribuert tillit, til forskjell fra tradisjonelt hvor en sentral enhet sitter og forvalter tilliten i en transaksjon. Med sitt, i praksis, uendelige nettverk av noder som hver for seg verifiserer en transaksjon, vil det være mer eller mindre umulig å lure systemet og man trenger ingen som sitter sentralt og kontrollerer gyldigheten.
- Når 51 prosent av alle nodene har godkjent transaksjonen, anses den som verifisert, forklarer blokkjedeansvarlig i DNB, Lasse Meholm.
- Det betyr at dersom noen vil forfalske transaksjonen, må de hacke minimum 51 prosent av alle nodene i kjeden, og det anses som tilnærmet umulig.
Med dagens system oppleves tillit, eller mangel på tillit, som en kostnad, og som ifølge Massachusetts Institute of Technology (MIT) kan hindre innovasjoner og verdiskaping: «To milliarder mennesker blir nektet å ha en bankkonto, fordi bankene ikke stoler på dem, noe som vil utelukke dem fra den globale økonomien», skriver MIT i sin Technology Review, og legger til at utviklingen av Internet of Things (IoT) vil begrenses med en tradisjonell, sentralisert kontroll, og på den måten være innovasjonsbegrensende.
Kraftintensivt og forurensende
En typisk blokkjede vil kunne bestå av flere tusen noder som hver og en har en kopi av transaksjonen liggende. I hver node kan det ligge uendelig mange transaksjoner, samlet i en såkalt hovedbok (ledger på engelsk). Når en ny transaksjon etableres, vil en kopi av denne bli lagt til i alle hovedbøkene.
Verifiseringen av at de transaksjonene som legges inn er gyldige, skjer ved at noen noder som kalles «minere» må løse en algoritme og sjekke at transaksjonen er feilfri.
- Verifiseringen skjer hvert tiende minutt i Bitcoin, og det er en konkurranse om å være den første til å løse algoritmen, beskriver Meholm. I andre teknologier som Litecoin og Ether kan verifikasjonen skje hvert 10 sekunder eller 2 minutt.
Den som løser algoritmen vil få betalt for den jobben som gjøres. Det er imidlertid enorm datakraft som kreves for å løse algoritmene, og ifølge nettstedet Digiconomist var det årlige energiforbruket per januar 2019 ved utvinning av Bitcoin 47,16 TWh på verdensbasis. Ifølge SSB forbrukte norske husholdninger i 2017 38,3 TWh (som er de ferskeste tallene SSB har).
LES OGSÅ: Polestar 2 er lansert. Volvos nye elbil vil koste fra 400.000 kroner
Helt miljøvennlig er heller ikke produksjonen. Ifølge det samme nettstedet slippes det ut 192,64 kg CO2 per transaksjon, og totalt ble det gjennomført nesten 120 millioner transaksjoner årlig. Det tilsvarer nesten 23 200 000 tonn CO2. Til sammenligning ble det i hele 2017 «produsert» nesten 53 millioner tonn CO2 i Norge.
Stort potensial
DNB jobber med syv til åtte prosjekter som involverer blokkjedeteknologi. Meholm mener blant annet at bankene kan spare flere milliarder ved at den såkalte motpartsrisikoen fjernes, fordi man ikke trenger folk til å verifisere de transaksjonene som gjøres.
- Man kan for eksempel se for seg et bilkjøp mellom Kari og Per. Ved bruk av smartkontrakter vil ikke Per få tilgang til bilen han kjøper av Kari før alt er verifisert gjennom blokkjeden. Og når alt er ok, vil smartkontrakten selv hente pengene ut av Pers konto og overføre dem til Kari, uten at det er noen tredjepart med i bildet, utdyper Meholm.
Generelt ser han for seg et mye større potensial for blokkjedeteknologien enn for kryptovalutaen.
Stopper leiebilen
MIT ser for seg at fremveksten av blokkjedeteknologien vil ha en enda mer disruptiv effekt enn utviklingen av den digitale økonomien. «Mens denne økonomien erstattet de tradisjonelle ansikt-til-ansikt transaksjonene med digitale mellommenn, vil blokkjedeteknologien utfordre hele ideen om mellommenn som skal tjene på transaksjoner», fremhever de.
I denne teknologien ligger også muligheten til å programmere pengene, for eksempel i de tilfellene man skal leie en bil. I tillegg til å være et betalingsmiddel, kan transaksjonen også tjene som en nøkkel til bilen. Den kan ikke startes før alle forpliktelser i kontrakten er oppfylt.
Dette er såkalte smart-kontrakter, som i teorien er dataprogram. «Smarte kontrakter er dataprotokoller som garanterer at en avtale, når den er signert, følges og penger utbetales når alle vilkårene er oppfylt. Det viktigste er at smarte kontrakter er selveksekverende. De distribueres i en desentralisert blokkjede, og fjerner behovet for en tredjepart», skriver forskeren David Dao på Medium.com. Dao forsker på kunstig intelligens (AI på engelsk).
Bevarer regnskogen
I praksis kan blokkjedeteknologien brukes i de fleste sammenhenger hvor transaksjoner skal gjøres mellom to eller flere parter. Blant annet er teknologien tatt i bruk i kampen for å begrense ødeleggelsen av regnskogen. Gjennom bruk av smartkontrakter, basert på blokkjedeteknologien, kobler GainForest givere og skogforvaltere. Lykkes forvalteren, som satser en frivillig mengde penger, med å bevare skogområdet han eller hun har tatt ansvar for, får vedkommende tilbake pengene med tillegg av en gevinst. I motsatt fall brukes innsatsen til å støtte andre, fremtidige forvaltere. Hvor mye av pengene den enkelte skogforvalteren får tilbake beregnes automatisk blant annet med bakgrunn i hvor mye av skogen som fortsatt står og hvor vanskelig det har vært å bevare den. I beregningen av gevinsten tas det også hensyn til sannsynligheten for at det valgte området er utsatt for ødeleggelse. Dette for å hindre at investorer satser i områder de vet ikke vil bli ødelagt, og slikt sett kommer til lettjente penger.
Dette er blokkjedeteknologi
• Blokkjedeteknologi er en teknologi på samme måte som internett og 4G for mobil er teknologi.
• Blokkjede ble «funnet opp» av de som står bak pseudonymet «Satoshi Nakamoto» for å få kryptovalutaen Bitcoin til å fungere. Blokkjeder kan brukes til mye annet enn kryptovaluta.
• System for å verifisere transaksjoner, det være seg finansielle eller ikke-finansielle, uten innblanding av en tredjepart.
• På sett og vis er blokkjede-begrepet selvforklarende. Det er en kjede av blokker i en database på et stort sett av noder/datamaskiner. Hver blokk kan inneholde flere tusen transaksjoner.
• I de siste årene har det blitt utviklet alternative teknologier som ikke benytter seg av blokker, men som lagrer transaksjonene hver for seg. Det går under betegnelsen Distributed Ledger Technology (DLT) og bruker veldig lite strøm.
• Blokkene inneholder to ting; data om selve transaksjonen som skal verifiseres og data som skal beskrive blokkens gyldighet. I verifiseringen sjekkes at de som betaler faktisk har penger «på konto».
• Hver blokk knyttes til blokken foran og bak, slik at alle blokkene må manipuleres om man skal lykkes med et «innbrudd».
• Hver blokk kan inneholde uendelig med transaksjoner, som henger sammen via en algoritme.
• Når en blokk skal godkjennes, må den verifiseres av minimum 51 prosent av alle nodene. Flertallet bestemmer – distribuert. Systemet er tilnærmet umulig å manipulere, fordi det krever at minimum 51 prosent av nodene hackes.
Kilde: Lasse Meholm, Kryptovaluta (2018)
For denne ideen vant gründerne bak GainForest førsteprisen under konkurransen Hack4Climate under FNs klimakonferanse i Bonn i 2017, og de jobber nå med å videreutvikle konseptet.
Verifiserer utdannelse
Falske utdannelsesbevis har dukket opp med jevne mellomrom og gitt innehaveren jobber han eller hun ikke har vært kvalifisert for. En av de mest kjente sakene, var da sjefen for Statens autorisasjonskontor for helsepersonell, Liv Løberg, måtte slutte på dagen da det ble avslørt at hun hadde skrytt på seg utdannelser hun ikke hadde. Også konsernsjefen i Telenor, Sigve Brekke, ble tatt i å føre opp utdannelse på CV-en som han ikke hadde, men uten at det fikk konsekvenser for ham jobbmessig.
Med blokkjedeteknologi og såkalt desentralisert identitetsstandarder kan slikt juks vise seg å bli langt vanskeligere, samtidig som det vil bli enklere for den enkelte å verifisere at den utdannelsen man hevder man har, faktisk er autentisk. Denne muligheten jobber firmaet Diwala med å sette ut i livet, ved at de er i ferd med å utvikle en applikasjon som gir deg verifiserte kompetansebevis på mobilen knyttet til din identitet.
- Når man har avsluttet et kurs eller et studium utsteder utdannelsesinstitusjonen et digitalt sertifikat som verifiseres via digitale signaturer og identifikatorer som befinner se på blokkjeden, samtidig som studenten får beviset direkte på sin mobil og kan vise det frem for en fremtidig arbeidsgiver eller lignende, forklarer Snorre Lothar von Gohren Edwin, som er teknisk direktør og medstifter av selskapet.
De har foreløpig startet arbeidet ved skoler og universiteter i Uganda, fordi der har de gjennom brukerintervjuer og undersøkelser funnet ut at det er en stor mangel på tillit til papirene som utstedes.
- I tillegg til at studenten får eksamensbevisene sine verifisert inn på mobilen, vil det også bidra til å skape bedre rennommé for universitetet, fordi man vet at man kan stole på eksamensbevisene som kommer derfra.
Foreløpig er ikke behovet for en slik applikasjon like stort i Norge, fordi nivået av tillit som er til staten og mellom institusjoner i Norge, gjør det mulig å opprette sentraliserte systemer som gjør dette like effektivt. Derimot ser von Gohren Edwin for seg at applikasjonen kan brukes til å bygge en unik utdannelsesprofil på lang sikt
- Slik det er i dag må man presentere hele eksamensbeviset hos en aktuell arbeidsgiver eller lignende. Med applikasjonen, blokkjedeteknologien og desentralisert identitetsstandarder kan man lage et verifisert utsnitt, bestående av de eksamene man mener er mest relevante.
LES OGSÅ: Kryptovaluta-gründer døde. Nå mangler passordet til kontoen som kan frigjøre 1,3 milliarder kroner
Dette systemet kan man også se for seg passe godt inn i problematikken Lånekassen har med å verifisere utdannelse som er tatt i utlandet og tilbakebetaling av lån.
Kjøper og selger olje med smartkontrakter
Et av selskapene i Norge som har startet prosjekter med bruk av blokkjedeteknologi og smartkontrakter, er Equinor. De tester ut bruk av denne teknologien ved kjøp og salg av olje og relaterte produkter. Ifølge talsperson Elin Isaksen pågår det en kontinuerlig digitaliseringsjobb i selskapet for å øke sikkerheten, bedre inntjeningen og redusere karbonutslippet. I dette arbeidet ser man også på muligheten til å bruke blokkjedeteknologien.
«Vi samarbeider med en gruppe store energiselskaper, banker og handelshus med å bruke blokkjedeteknologi for operasjoner bak handelstransaksjoner», skriver hun i en e-post.
Tradisjonelt ville avslutning av handelen innebære en stor papirmengde og involvere mange personer for å få pengene i banken og varens eierskap overført fra selger til kjøper.
«Ved å bruke sikre, smarte kontrakter og autentisert overføring av elektroniske dokumenter, vil denne digitaliseringen gi en raskere, billigere og sikrere prosess. Og de ansatte kan bruke tid på mer verdiskapende aktiviteter», skriver Isaksen avslutningsvis.
Denne saken ble første gang publisert 28/02 2019, og sist oppdatert 28/02 2019.
