Sløseriombudsmannen

Politikerne vil satse på vindkraft. Du må betale

Når milliardærene tigger milliarder fordi de nekter å bruke sine egne, og politikerne bare øser skattemilliarder over dem, da vet vi at milliardene blir dyre. For oss.

Pluss ikon
<b>FREMTIDEN:</b> Slik vil det se ut langs norskekysten om konsulentene får viljen sin. Skattebetalerne tar regningen. Bildet er tatt utenfor Esbjerg.
FREMTIDEN: Slik vil det se ut langs norskekysten om konsulentene får viljen sin. Skattebetalerne tar regningen. Bildet er tatt utenfor Esbjerg. Foto: Henning Bagger/Ritzau Scanpix
Sist oppdatert

Bør politikerne dele ut titalls skattemilliarder basert på en rapport som er bestilt av dem som vil motta milliardene, og som er skrevet av konsulenter som alltid støtter sin oppdragsgiver?

LES OGSÅ: (+) Norges verste seriemorder levere på frifot

Alle partiene på Stortinget støtter nå ideen om å subsidiere hav-vindmøller. Iveren og optimismen virker like sprudlende forventningsfull blant våre folkevalgte som det man gjerne ser når en karismatisk foredragsholder har solgt inn et nyoppstartet pyramidespill til sitt entusiastiske publikum.

<b>INVESTERER:</b> Kjell Inge Røkkes Aker Solutions er godt inne i havvind. Det er subsidier i vente om skattemilliardene får grønt lys.
INVESTERER: Kjell Inge Røkkes Aker Solutions er godt inne i havvind. Det er subsidier i vente om skattemilliardene får grønt lys. Foto: Lise Aserud/NTB Scanpix

Iveren har ikke akkurat avtatt etter at det ble skrevet en rapport som foreslo at dette kanskje blir lønnsomt om utbyggerne får 36 milliarder skattekroner (hvilket betyr 14 000 kroner fra hver og én av oss skattebetalere).

Rapporten var bestilt av «Norwegian Offshore Wind Cluster», en forening bestående av de samme selskapene som sannsynligvis vil komme til å motta disse milliardene. Ikke uventet understreker rapporten at politikerne må pøse inn pengene ASAP ZULU for å lykkes.

LES OGSÅ: Slik smaker verdens mest røyka whisky

Analyseselskapet Menon Economics skrev den ovennevnte rapporten, og det er påfallende hvordan nesten alle rapportene de skriver konkluderer med at oppdragsgiver vil bidra med masse verdiskapning, bare de får litt ekstra penger.

De mente til og med at «milliondassen» og «gulldassen» på Senja var verdiskapende, noe som bør være ekskluderende i seg selv.

Er det virkelig bare jeg som stusser når noen påstår at et eller annet prosjekt er en kjempeinvestering og vil gi enorme overskudd, samtidig som milliardærene som står bak nekter å investere av sine egne formuer?

Burde det ikke være et faresignal at de krever at norske skattebetalere tar risikoen? Alarmen burde gå i samme øyeblikk som de henvender seg til politikerne for å skaffe midlene.

<b>DRAGEN:</b> Don Quijote trodde vindmøllen var en drage. Det gikk ikke så bra. Nå er det skattebetalernes tur til å møte vindmøllene.
DRAGEN: Don Quijote trodde vindmøllen var en drage. Det gikk ikke så bra. Nå er det skattebetalernes tur til å møte vindmøllene. Foto: Tegning: G.A. Harker

Politikere har som kjent en tendens til å bry seg lite om den reelle effekten av det de betaler, de er mer opptatt av hvordan det ser ut overfor velgerne.

Kjell Inge Røkke er en av investorene i hav-vindmølle-prosjektet og vil kunne tjene store penger om det mottar de ønskede milliardene i skattesubsidier. Nettavisen skrev nylig at det er sannsynlig at industrieventyret, såkalt, skal finansieres gjennom dyrere strømregninger.

De gjorde også beregninger på hvor mange arbeidsplasser dette kan gi. I henhold til Menon Economics’ rapport antydes et gjennomsnitt på 2325 årsverk. Fordel dem på de før nevnte 36 milliardene som må subsidieres. Prisen per årsverk blir da 16,1 millioner kroner. Ja, du leste riktig: Det må 16 millioner kroner i subsidier til for å skape én arbeidsplass innenfor havvind-industrien.

I rapportens worst case scenario skaper investeringene kun 370 arbeidsplasser. Da vil hver arbeidsplass koste 97,3 millioner kroner i subsidier. Det er klart at skattebetalerne må ta slike regninger.

Gigantselskapet Equinor, tidligere kjent som Statoil, har også snakket fagert om havvind, men i likhet med de fleste andre nekter de å skyte inn egne midler for å dekke investeringene og utviklingen, og krever enorme beløp i statlige skattefinansierte tilskudd.

Nylig ble det avslørt at Equinor vil motta 2,3 milliarder i støtte fra det statlige Enova, et foretak som lever av å kaste skattepenger etter hva enn Klima- og miljødepartementet måtte anse som trendy.

LES OGSÅ: Dag bygde hytte for å møte bjørn

Menon Economics-rapporten, utført på vegne av en rekke milliardærer og deres selskaper, baserer seg på at den «nye oljen», altså havvindkraften, skal subsidieres ved å gi strømregningen et påslag på 1,7 øre per kWh. Det innebærer en gjennomsnittlig økning på 300 kroner per husholdning.

Milliarder i vinden

I det best tenkelige scenarioet vil hver arbeidsplass bli subsidiert med 8,4 millioner kroner. I det verst tenkelige scenarioet, der investeringene skaper kun 370 arbeidsplasser, vil det koste 97,3 millioner kroner i subsidier per arbeidsplass.

Baserer man seg på et gjennomsnitt – 2325 årsverk – koster det 16 millioner kroner i subsidier for å skape én arbeidsplass innenfor havvind-industrien.

En gjennomsnittlig husholdning må ut med 300 kroner ekstra i strømutgifter for å betale havvind-satsingen.

Equinor har sagt seg villig til å bygge ut havvindparker, men har krevd betydelige beløp i statlig tilskudd. Selskapet får 2,3 milliarder i støtte fra det statlige Enova.

Røkkes Aker Solutions har investert tungt i havvind de senere årene, og leverte et resultat på 792 millioner før skatt i fjor.

Norge er i verdenstoppen når det gjelder andel privatpersoner som lever av overføringer fra skattebetalerne. Er målet at vi også skal få den høyeste andel bedrifter og næring som lever av det samme?

Sløseriombudsmannen gransker hvordan byråkrater og politikere bruker våre skattepenger. Dette innlegget, som også har vært på trykk i Vi Menn, er en kommentar fra Sløseriombudsmannen. Du kan følge Sløseriombudsmannen på Facebook.

Denne saken ble første gang publisert 05/11 2019, og sist oppdatert 05/11 2019.

Les også