Så mye koster en vanlig og en mindreårig asyløsker
Forskjellen er ekstremt stor.
Det har vært mye debatt rundt norske myndigheters alderstesting av asylsøkere for å sjekke om de er myndige eller ikke.
- Aldersundersøkelser: Endret alderen til en fjerdedel av undersøkte asylsøkere
- Norge må sjekke alderen på mindreårige asylsøkere
I perspektivmeldingen gir regjeringen et dypere innblikk i hvorfor denne alderstestingen er noe de er villige til å stå i vinden med. Det handler ikke bare om at mindreårige nærmest er garantert opphold.
Fra et økonomisk perspektiv er nemlig regjeringen forholdsvis positiv til innvandring av unge personer.
De fleste innvandrerne kommer til Norge i en alder der yrkesdeltakelsen normalt ligger høyt. På kort sikt har innvandrere derfor en gunstig alderssammensetning fra et budsjettperspektiv. Denne effekten vil imidlertid avta over tid etter som de blir eldre, noe en må ta hensyn til hvis en skal vurdere de langsiktige budsjettkonsekven-sene av innvandring.
Perspektivmeldingen
Innvandring, spesielt fra Afrika og Asia, er ifølge beregninger fra SSB svært kostbart. Men en gjennomsnittlig asylsøker som kommer til Norge i en alder av 25 år, har noen år hvor de bidrar marginalt positivt. Og jo tidligere de kommer, jo lenger er perioden med positivt bidrag.
Mindreårige er kostbare
Men i perspektivmeldingen har en nå satt tall på de umiddelbare kostnadene som påløper på «vanlige» asylsøkere og mindreårige asylsøkere.
Ifølge regjeringen koster en 16-åring som ankommer som asylsøker det offentlige over tre ganger så mye som en 18-åring. For de virkelig unge asylsøkerne, er det over fem ganger så mye.
Det er primært tre årsaker til de store forskjellene: Forskjellige asylmottak, involvering av barnevernstjenesten og høyere utgifter til utdanning:
Mottak av asylsøkere og flyktninger medfører betydelige utgifter for det offentlige de første årene etter ankomst. [...] Det finnes ulike typer asylmottak. Enslige mindreårige asylsøkere under 15 år plasseres vanligvis i et av barnevernets omsorgssentre. Er den enslige søkeren i alderen 15– 18 år, plasseres vedkommende som regel i egne mot-tak beregnet for denne gruppen. [...] Vertskommuner for asylmottak har utgifter til helse, barnevern, tolk og administrasjon i forbindelse med drift av asylmottak i kommunen.
De fleste som bosettes, deltar på et introduksjonsprogram i regi av bosettingskommunen, normalt i inntil to år. De fleste deltakerne mottar introduksjonsstø-nad tilsvarende to ganger folketrygdens grunnbeløp for fulltidsdeltakelse. I tillegg til introduksjonsprogrammet kan bosettingskommunen ha utgifter til boligtjenester, sysselsettingstiltak, sosialtjenester, tolk, barnehage, helsetjenester og tilsvarende. Staten utbetaler et integrerings-tilskudd til kommunene i bosettingsåret og i de fire påfølgende årene for å gi en dekning av de gjennomsnittlige utgiftene til dette.For bosetting av enslige mindreårige utbetales det i tillegg et særskilt tilskudd. I 2015 – 2017 har det også blitt utbetalt midlertidige ekstratilskudd for å gi insentiver til økt bosetting. I tillegg til de utgiftene som er beskrevet ovenfor, har kommunene utgifter til videreføring av nivået på velferdstjenestene når befolkningens størrelse og alderssammensetning endrer seg. Denne demografikostnaden er i gjennomsnitt noe høyere for flyktninger enn for befolkningen for øvrig
Enorme beløp
Denne uken kom SSB med en analyse av hvor mange enslige mindreårige asylsøkere som har kommet til Norge de siste par tiårene, og den viser at rundt 1000 enslige har blitt bosatt hvert av årene. Ca 20 prosent av disse er under 14 år.
Basert på tall fra perspektivmeldingen, betyr det at de 1027 personene som ble bosatt det siste året, koster ganske nøyaktig seks milliarder kroner over seks år - altså én milliard kroner per år.
Like mange ble bosatt året før.
Til sammenlingning anslås handlingsrommet i det norske statsbudsjettet til å være rundt 6-7 milliarder kroner i årene som kommer. Dette er altså pengene man reelt kan prioritere til forskjellige tiltak hvert år uten at det gjennomføres større velferdsreformer og strukturendringer.