Naturens skjøre underverk

Den dødelige krystallskatten forbløffet forskerne, men nå er den gjemt – kanskje for alltid

300 meter under bakken i Mexico boret gruvearbeidere seg gjennom det grå fjellet, og fant en 1 million år gammel hemmelighet. Gipskrystallenes himmelrike forbløffet forskerne, men gleden ble kortvarig.

<b>UNDERJORDISK UNDERVERK: </b>En tømmervase av melkehvite, transparente krystallsøyler i en diger hule med badstuklima. Krystallgrotten i Naica i Mexico fremstår nesten utenomjordisk i sin prakt.
UNDERJORDISK UNDERVERK: En tømmervase av melkehvite, transparente krystallsøyler i en diger hule med badstuklima. Krystallgrotten i Naica i Mexico fremstår nesten utenomjordisk i sin prakt. Foto: NTB Scanpix
Sist oppdatert

Gips er ikke bare noe du har rundt den brukne armen. For dette er også gips.

Noen geologer kaller gipskrystall­grottene i Naica for mineralenes svar på Det sixtinske ­kapell.

Andre sammenligner med Krypton, hjemplaneten til Supermann. Eller et isslott.

Alle enes imidlertid om at det er ett av naturens vakreste underverk, ulikt alt annet som er oppdaget.

– Første gangen jeg sto her, bare lo jeg. Det finnes ikke andre steder hvor mineralenes verden fremstår i større prakt, sier geolog Juan-­Manuel Garcia Ruiz til fagbladet Chemical & Engineering News.

Overraskende funn

Cueva de los Cristales i nord-Mexico inneholder noen av de største naturlige krystallene på kloden. Grotten ble funnet nærmest ved en tilfeldighet for 20 år siden, da et mexicansk gruveselskap på leting etter sølv, sink og bly i fjellet, boret en ny tunnel.

Brødrene Juan og Pedro Sanchez ble de første menneskene til å se det unike hulrommet, stor som en håndballarena.

De så gjennomsiktige krystallstaver som hang fra taket og stakk ut av golv og vegger, på kryss og tvers, som en gigantisk utgave av mikado.

Den største søylen var 12 meter lang og en meter bred, skulle det vise seg. Med en beregnet vekt på 55 tonn.

Da nyheten om oppdagelsen spredte seg, fikk geologer verden over først hakeslipp. Så dannet de et internasjonalt forskerteam for å finne svarene på grottens hemmeligheter. De mest åpenbare spørsmålene for en lekmann ville vært: Hva er dette? Og hva har egentlig skjedd her?

Les også: (+) Syv norske gruver og grotter du har lov å gå inn i

En perfekt geologisk storm

Det første var enkelt å fastslå for forskerne. Søylene er krystaller av gips, også kjent som selenitt. Men de utrolige dimensjonene tok det tid å forklare.

Etter møysommelig arbeid i selve grotten og i laboratoriene, kom ekspertene frem til at det under bakken i Mexico hadde oppstått en «perfekt storm» av temperatur, mineraler og vann.

På fagspråket snakker man om lav overmetning. Nøkkelen er et magma­kammer dypt under fjellet, som har holdt grunnvannstemperaturen på like under 60 grader – konstant, i hundretusener av år. Dermed kunne krystallene uforstyrret vokse, i sitt eget, svært beskjedne tempo. Et par millimeter siden Vikingtiden, sånn omtrent.

Svært få mennesker har stått i krystallgrotten. Noen turistattraksjon kunne den aldri bli.

For selv om det kunne se ut som himmelen, føltes det som helvete å oppholde seg der. Det er dessuten livsfarlig, som blir forklart i denne dokumentaren. Et menneske vil dø her etter bare 15 minutter, skriver NRK

Heten og luftfuktigheten gjorde at forskerne sjelden var i hulen mer enn et kvarter. Og da hadde de undertøy rett fra fryseren, isposer i hjelmen og kjøleaggregat på ­ryggen.

Les også: (+) «Edderkoppen» opererte i Kongsberg-gruvene i 20 år før han ble tatt

– Som en giljotin

Det fortalte Norges fremste grotteekspert, professor Stein-Erik Lauritzen ved universitetet i Bergen, til NRK. Han var en del av ekspertgruppen i Naica.

– Jeg tenkte i mitt stille sinn at de skarpe krystallene i taket ville vært en uvanlig, men effektiv giljotin, skriver Lauritzen.

I 2015 forsvant adgangen til den skjulte naturskatten like brått som den var kommet. En lekkasje gjorde at vannet strømmet inn i hulrommene og gangene raskere enn gruveselskapet kunne pumpe.

Selve Cueva de los Cristales skal visstnok fortsatt være tørr, og i 2019 ble det sluppet en rapport som tilsa at det vil vre mulig for forskere å ta seg inn igjen i krystallgrotten, dersom det bores en alternativ inngang.

Men det er godt mulig at krystallene får fred i en million år igjen. Og kanskje er det like greit?

<b>KRYSTALLKLART:</b> I Cueva de los Cristales kommer krystallene i form av både søyler og rosetter, sistnevnte med sylskarpe kanter. Rosettene er oppstått av mange krystaller som er dannet samtidig, mens søylene har fått vokse alene.
KRYSTALLKLART: I Cueva de los Cristales kommer krystallene i form av både søyler og rosetter, sistnevnte med sylskarpe kanter. Rosettene er oppstått av mange krystaller som er dannet samtidig, mens søylene har fått vokse alene.
<b>PARADISPORTEN:</b> Inngangen til gruvene i Naica, hvor gruvegiganten Industrias Peñoles graver etter sølv. Driften er gammel, men krystallgrotten ble først oppdaget i 2000. Den var bare tilgjengelig i <br/>15 år, under strenge restriksjoner for de besøkende.  
PARADISPORTEN: Inngangen til gruvene i Naica, hvor gruvegiganten Industrias Peñoles graver etter sølv. Driften er gammel, men krystallgrotten ble først oppdaget i 2000. Den var bare tilgjengelig i
15 år, under strenge restriksjoner for de besøkende.  
<b>VERDENSREKORD:</b> Krystallene i Naica er kjent som verdens største, dannet av mineralrikt vann, perfekt oppvarmet av vulkansk aktivitet som går 26 millioner år bakover i tid. De største søylene er fire meter i diameter.  
VERDENSREKORD: Krystallene i Naica er kjent som verdens største, dannet av mineralrikt vann, perfekt oppvarmet av vulkansk aktivitet som går 26 millioner år bakover i tid. De største søylene er fire meter i diameter.  
<b>VULKANEFFEKTEN:</b> Krystallene er dannet i mineralrike huler, hvor grunnvannet er varmet opp jevnt fra et magmakammer tre kilometer under jordoverflaten. Den høyereliggende Espadas, Sverdgrotten, ble oppdaget i sølvgruvene i Naica for over 100 år siden, mens Krystallgrotten lå gjemt frem til våre dager. 
VULKANEFFEKTEN: Krystallene er dannet i mineralrike huler, hvor grunnvannet er varmet opp jevnt fra et magmakammer tre kilometer under jordoverflaten. Den høyereliggende Espadas, Sverdgrotten, ble oppdaget i sølvgruvene i Naica for over 100 år siden, mens Krystallgrotten lå gjemt frem til våre dager.  Foto: grafikk: wikipedia
<b>GEOLOGLYKKE:</b> Geolog Juan Manuel Garcia-Ruiz med en krystall fra Naica-grotten. <br/>Det gikk historier om  gruve­arbeidere som forsøkte å sage over søyler og selge de sjeldne skattene, men det var en lek med døden, og grotten forble inntakt. 
GEOLOGLYKKE: Geolog Juan Manuel Garcia-Ruiz med en krystall fra Naica-grotten.
Det gikk historier om  gruve­arbeidere som forsøkte å sage over søyler og selge de sjeldne skattene, men det var en lek med døden, og grotten forble inntakt. 
<b>FØRSTE OPPDAGELSE:</b> En annen grotte, Sverdgrotten, ble oppdaget allerede i 1911. Den ligger ikke like dypt som Krystallgrotten. Der ble grunnvannet avkjølt raskere, slik at krystallene ble flere og mindre. Navnet henspiller på Middelalderens våpenrom. 
FØRSTE OPPDAGELSE: En annen grotte, Sverdgrotten, ble oppdaget allerede i 1911. Den ligger ikke like dypt som Krystallgrotten. Der ble grunnvannet avkjølt raskere, slik at krystallene ble flere og mindre. Navnet henspiller på Middelalderens våpenrom. 
<b>RIKELIG MED GIPS:</b> Et vanlig kjennetegn på gips er at den kan skrapes i med neglen. Det fungerte ikke i Krystallgrotten, hvor heten gjorde neglene for myke. 
RIKELIG MED GIPS: Et vanlig kjennetegn på gips er at den kan skrapes i med neglen. Det fungerte ikke i Krystallgrotten, hvor heten gjorde neglene for myke. 

Gips

* Et mineral av vannholdig kalsiumsulfat. Krystallisert gips kalles selenitt. 

* I Norge finnes gips i mindre mengder på Oslofeltets alun­skifer, på enkelte forekomster av kis i Sulitjelma og ved ­Søftestad gruver i Telemark. 

* For praktisk bruk brennes gips til et hvitt pulver som løses ut i vann, formes og ­tørkes. Brukes blant annet til gipslater i byggverk, gipsbandasjer, kritt og kalkgjødsel.

Denne saken ble første gang publisert 20/05 2020, og sist oppdatert 28/09 2023.

Les også