Senkingen av U-864
Ubåtslaget som fortsatt pågår etter 73 år
På tampen av krigen utviklet Nazi-Tyskland flere hemmelige våpen som de planla å frakta til Japan med ubåt. Én av dem kom ikke lenger enn til øya Fedje, litt syd for utløpet av Sognefjorden. Der ligger den fortsatt og slipper ut giftig kvikksølv
National Geographic viste tirsdag 4. september den første av fire episoder i dokumentarserien de har kalt «WW2: Hell under the sea». Den skal vise dramatikken i undervannskrigsføringen under 2. verdenskrig. Og den første episoden starter i dypet av norskekysten, vinteren 1945.
73 år etter dramaet er kapittelet fortsatt ikke lukket. Aktører er norske sjøfartsmyndigheter og en oppgitt ordfører.
11. NOVEMBER 1944 beveger den tyske ubåten U-771 seg oppover norskekysten utenfor Harstad og Andøy. Etter den følger den britiske ubåten HMS Venturer. Den har ett mål for øye, å senke U-771.
Kapteinen på Venturer er den senere høyt dekorerte, britiske marineoffiseren Jimmy Launders. På grunn av sjø- og værforholdene har han kun ett valg; avfyre alle fire torpedorørene samtidig.
Strategien lykkes. Lyden av eksplosjonen forteller Launders at torpedoene traff, og fraværet av sonarsignaler fra U-771s propeller gjør ham sikker på at den tyske ubåten har forsvunnet til bunns. Ifølge nettstedet uboat.net døde alle 51 ombord på 771.
En ny jakt
Tre måneder senere er HMS Venturer på ny på jakt oppover langs norskekysten. Denne gangen er det ubåten U-864 som er målet.
U-864 er ute på hemmelig oppdrag for å frakte nazistenes fremste våpenteknologi til Japan.
Wunderwaffen, som Hitlers våpeneksperter kalte dem, skulle endre krigens gang for tyskerne. Men de hadde ikke produksjonskapasiteten og trengte hjelp fra japanerne.
- Nazistene var innovative når det gjaldt våpenideer, men de manglet den nødvendige produksjonskraften, sier den tyske militærhistorikeren Dr. Peter Lieb i dokumentaren.
Men for å komme seg til Japan, og i første omgang en marinebase på Indonesia, måtte U-864 ut i Nordsjøen. Og der lurte blant annet HMS Venturer.
Men ubåten kom seg ikke lenger enn til et undervannsskjær utenfor norskekysten, og måtte inn til tyskernes ubåtbase i Bergen for reparasjon.
På vei ut igjen etter endt reparasjon fikk U-864 igjen problemer, denne gang med en av dieselmotorene, og nok en gang måtte de vende snuten mot Bergen.
På det tidspunktet hadde imidlertid de alliertes etteretningseksperter fått mistanke om at noe var på gang, og at nazistene planla å frakte sine hemmelige Wunderwaffen til Japan med ubåt. Spørsmålet var; med hvilken ubåt?
Under hele krigen hadde den norske motstandsbevegelsen, ifølge historiker ved Hjemmefrontmuseet, Ivar Kraglund, en stående ordre om å rapportere all mistenkelig, tysk marinevirksomhet.
Jakten på Wunderwaffen
Og et tips om at U-864 befinner seg i Bergen, kan bli avgjørende for de alliertes jakt på ubåter med hemmelig våpen.
De allierte forsøkte først å bombe marinebasen, men uten suksess. Det eneste valget de sto igjen med var å sende ubåtene sine ut på jakt.
Dette oppdraget får HMS Venturer mens de er på vei fra Shetland og til Norskekysten, men de vet likevel ikke helt hva de skal jakte på.
- Ubåtkapteiner er imidlertid forventet å utvise stort initiativ og finne sine egne mål, sier den britiske marinehistorikeren Eric Grove i dokumentaren.
Så når U-864 igjen er på vei til Bergen med sin deffekte og støyende dieselmotor, fanger Venturer opp signalene, men uten å vite hvilken ubåt det er snakk om. Alt de forstår er at U-864 må nedkjempes.
Etter hvert får den engelske ubåten også visuell kontakt med tyskeren. Men fordi det bare er periskopet de ser, vet de ikke hvordan U-864 ligger i vannet, og således heller ikke hvilken retning de skal avfyre torpedoene sine.
Det ble derfor vurdert å bruke såkalt aktiv sonar, som registrerer ekkoer av egne, utsendte lydsignaler. Dette i motsetning til passiv sonar, som bare registrerer lydsignaler som andre sender ut.
- Dette gjør dem imidlertid sårbare overfor fienden, forklarer Grove.
- Fordi de på den måten kan bli oppdaget.
De landet derfor på passiv sonar i kombinasjon med såkalte hydrofoner - mikrofoner designet for å fange opp lydbølger under vann.
Jegeren blottlegges
Men Venturer sin tilstedeværelse fanges opp av U-864, og ubåtens kaptein, Ralf-Reimar Wolfram, bestemmer seg for å starte med unnvikelsesmanøvre, og benytter seg av en klassisk ubåtstrategi.
- Han starter da en standardprosedyre for å unngå forfølgere, nemlig sikksakkjøring, forklarer den tyske historikeren Jann Markus Witt til National Geographic.
Denne strategien vanskeliggjør ytterligere oppdraget til Launders og hans besetning. De må gjøre enda flere antagelser om hvordan U-864 ligger i sjøen, og hvordan den beveger seg. Og deretter avfyre torpedoene sine uten å ha visuell kontakt med målet.
- Den store utfordringene for ubåter er å beregne hvor målet vil være på det tidspunktet torpedoen når frem, understreker Eric Grove.
Men fordi en ubåt i tillegg til horisontalplanet også beveger seg i vertikalplanet ved dykking, må Launders forholde seg til tre dimensjoner når han skal gjøre sine antagelser. I tillegg bråker torpedoene, slik at fienden får mulighet til å bøye unna.
- Enhver erfaren ubåtkaptein vil sannsynligvis dykke om han blir angrepet, derfor planlegger Launders å sende torpedoene sine lavere enn der han tror U-864 befinner seg, forklarer Grove.
Tre bom, ett treff
Launders har fire torpedoer å spille på. Tre av dem bommer på målet. Men den fjerde treffer.
Selv vet ikke Launders hva han har truffet, annet enn at det er en ubåt.
- Det er først etter angrepet at de erfarer at de har senket U-864 med sin hemmelige last, som blant annet inneholdt 1875 kvikksølvbeholdere, forteller professor i internasjonal historie ved King's College i London, Joe Maiolo, i dokumentaren.
Kvikksølvet skulle brukes i nazistenes våpenproduksjon.
Ifølge Maiolo var senkingen av U-864 den eneste registrerte ubåtkampen under vann under 2. verdenskrig.
Og ved å vise at det var mulig, åpnet Launders og HMS Venturer derfor et helt nytt kapittel i sjøstrid.
- Senkingen av U-864 var en milepæl når det gjaldt ubåtkrig, og var starten på bruk av ubåter som et anti-ubåt våpen, utdyper Eric Grove.
Epilog
U-864 ble senket utenfor øya Fedje, og der har den ligget på 150 meters dyp siden 9. februar 1945.
Frem til begynnelsen av 2000-tallet lå ubåten der uten at noen brød seg om den. I 2003 ble vrakdelene registrert av Sjøforsvarets KNM Tyr, og det ble i årene etter gjennomført flere målinger av innholdet av kvikksølv i sedimentene rundt U-864. Det ble funnet tildels høye konsentrasjoner av kvikksølv.
Ifølge Proposisjon 81 S (2009-2010) har Det Norske Veritas (Nå DNV GL) estimert en årlig utlekking av 3 kg kvikksølv fra vraket. Totalt anslås det at ubåten fraktet 67 tonn kvikksølv.
I 2016 gjennomførte Havforskningsinstituttet målinger av kvikksølvkonsentrasjonen i fisk og krabbe rundt vraket. Arbeidet ble gjort i samarbeid med at det skal etableres en støttefylling rundt ubåtvraket.
Det ble ikke funnet kritiske verdier av kvikksølv med hensyn på EU og Norges grenser for innhold av kvikksølv i sjømat, og insituttet konkludere med at "Ut fra disse resultatene ser det ut til at kvikksølvnivåene i sjømat ved U-864 er relativt stabile over tid", som de skriver i sin rapport.
Det har vært gjort flere beslutninger om hva som skal gjøres med vraket. To alternativer har vært aktuelle: Tildekking eller fjerning.
Ifølge Hans Petter Mortensholm, prosjektleder ved Beredskapsavdelingen i Kystverket, ga etaten den daværende regjering anbefaling om å dekke til vraket. Det eneste som er utført etter det, er byggingen av støttemuren.
"Kystverket har etter 2015/2016 ikke fått nytt oppdrag og avventer Regjerings beslutning om miljøtiltak for U-864", skriver Mortensholm i en e-post.
Vil ha kvikksølvet bort
Ordfører i Fedje kommune, Stian Herøy, forteller at U-864 har vært en stor sak i kommunen de siste femten årene. De har gått i protesttog for å få vraket fjernet, men foreløpig har kravet deres ikke ført frem.
- Vi hadde samferdselsministeren på besøk i sommer, men ingen ting har foreløpig skjedd, sier Herøy.
- Vi har registrert Kystverkets anbefaling om tildekking, men det eneste vi ønsker er å få kvikksølvet fjernet, i det minste det som er mulig å fjerne. Det er ingen garanti for at anslaget på 3 kg utslipp årlig vil holde seg, ei heller at en tildekking vil være tilstrekkelig for å stoppe utslippet.
I Samferdselsdepartementet kan de ikke eksplisitt si om ordføreren i Fedje kommer til å få sitt ønske oppfylt. De forteller at Kystverket 27. juni i år arrangerte et møte hvor det ble lyttet grundig til alle innspillene som kom fra fageksperter, lokalbefolkning og politisk ledelse i departementet, og at de nå jobber videre med saken med bakgrunn i det som kom frem.
"Regjeringens klare og tydelige mål er å sikre en miljømessig trygg og forsvarlig håndtering av kvikksølvforurensingen. Dette vil vi oppfylle", skriver statssekretær Brage Baklien i Samferdselsdepartementet i en e-post.
På spørsmål om tidsperspektivet i det videre arbeidet, gir ikke departementet noe konkret svar.
Dokumentarserien «2. verdenskrig: Helvete under vann» sendes på National Geographic tirsdager kl. 22.00. Episoden fra Norge, med undertittel «Oppgjøret på Nordsjøen», har premiere 2. oktober.
Denne saken ble første gang publisert 05/09 2018, og sist oppdatert 07/09 2018.
