SR-71 Blackbird
Her tar Brian «tidenes selfie»
SR-71 Blackbird var spionflyet ingen kunne vite at eksisterte - og ble plassert midt ute ørkenen..
Det offisielle navnet er Lockheed SR-71, men vi kjenner det best som "Blackbird".
Nå er det snart 60 år siden det legendariske spionflyet fløy for første gang.
Blackbirds egenskaper i luften er fremdeles enestående. Ingen har slått fartsrekorden. Så var også ordren fra USAs president klar:
Vi skriver mai 1960 og Gary Powers U-2 var blitt skutt ned fra 70.000 fot over Sovjetunionen. Den kalde krigen begynte å bli farlig varm. President Eisenhower ville ha det umulige: Bygg et fly som ikke kan bli skutt ned - og det raskt!
Oppdraget var perfekt timet for flyprodusenten Lockheed. I hangaren til utviklingsavdelingen Skunk Works var et topphemmelig prosjekt allerede i gang.
Den allerede da legendariske flydesigneren Kelly Johnson, som sto bak U-2, hadde et ry på seg for å klare nettopp det umulige. Han fikk på ny oppdraget med å skape det ultimate spionflyet. En utfordring var selvsagt at en slik type fly aldri hadde eksistert.
- Alt måtte finnes opp. Absolutt alt, forteller Johnson om arbeidet med Blackbird.
Blackbird blir født
Målet var å skape et fly som fløy raskere enn 2000 miles per hour, altså rett over 3200 kilometer i timen. Det eksisterte fly som kunne nå den hastigheten da, men kun i korte perioder. A-12, som var den første versjonen av flyet, skulle fly i denne hastigheten i timesvis. Friksjonen fra luftmotstanden i slik hastigheter fører til temperaturer godt over 500 grader celsius og ville ha smeltet materialene som ble brukt til å bygge datidens fly.
Løsningen ble titan, det er lett, sterkt og tåler høye temperaturer. Men det var ingen enkel løsning. Titanleggeringen var svært ømtåelig og gikk raskt i stykker. Egne verktøy, også av titan, måtte finnes opp for å få konstruert flyet.
Samtidig som flyets såkalte leading edge ble glovarme, var temperaturen på utsiden av cockpiten iskalde -50 grader celsius. Skunk Works Ben Rich brukte utallige timer på å prøve å finne ut hvordan varmen kunne brukes til å varme opp cockpiten. Så kom han på noe han hadde lært på skolen: Svart farge både absorberer og avgir varme!
Flyet ble malt svart, og kallenavnet "Blackbird" ble født.
Lurte radaren
Ikke bare skulle Blackbird fly raskere enn missiler, det skulle også være så usynlig på radar som overhodet mulig.
Ryktene gikk om at Sovjet hadde utviklet et svært avansert radarsystem, og Blackbird måtte ha en så liten radarprofil som mulig. Dermed fikk ingeniørene flyet tilbake på tegnebordet. Overflaten måtte redesignes for å unngå refleksjon så mye som mulig. Svartmalingen fikk radarabsorberende elementer og de to motorene ble flyttet til midten av hver sin vinge.
For å teste effekten av endringene bygde Lockheed en modell i full størrelse og plasserte den over 30 meter lange flykroppen på Skunk Works hemmelige testområde midt ute i Nevada-ørkenen.
Det viste seg at ingeniørene hadde klart oppgaven forbløffende godt. Blackbird ville dukke opp på sovjetiske radarer som noe større enn en fugl, men mindre enn et menneske.
Testflyvningene av SR-71 Blackbird bød på flere utfordringer. Fra 24.000 meters høyde og i hastigheter over 3000 kilometer i timen, oppdaget pilotene at regelboken i navigasjon måtte skrives om. Vanligvis kunne piloter bruke elver, hovedveier og tettbygde strøk som visuelle referanser, men det var umulig en slik høyde og fart. Isteden måtte pilotene forholde seg til fjellområder, kystlinjer og større innsjøer.
Å fly Blackbird var både en utfordring og en nytelse.
- På 85.000 fot og i Mach 3 var det nærmest en religiøs opplevelse. Ingenting hadde forberedt meg på å fly så fort. Herregud, selv nå får jeg gåsehud bare av å tenke tilbake, sier pilot Jim Wadkins om å fly Blackbird.
I en slik høyde og fart kunne selv ikke de beste luftforsvar hanskes med SR-71. Dersom flyet ble beskutt, lyste en rød varsellampe i cockpit. Det var stort sett det eneste pilotene så til angrepet, Blackbird fløy rett og slett raskere enn missilene.
Fire versjoner
Mens SR-71 ble kjent som det ikoniske spion- og overlydsflyet, ble det bygget i alt fire typer Blackbird-fly:
- A-12 var et enseters overvåkningsfly kontrollert av CIA.
- YF-12A var en avskjæringsjager for to personer som kunne avfyre luft-til-luft-missiler.
- M-21 var et spesielt tosetersfly som tjente som moderskip for overvåkningsdronen D-21. Montert sammen gikk de under navnet MD-21.
- SR-71 var altså toseters-spionflyet kontrollert av det amerikanske luftforsvaret.
Fremdeles holder SR-71 Blackbird rekorden som verdens raskeste og høytflyvende, bemannede fly. Det tok til vingene første gang 22. desember 1964. På sin siste flytur, fra Los Angeles til Washington 6. mars 1990, brukte det 67 minutter på den 3700 kilometer lange turen.
Kilder: Lockheed Martin, Wikipedia, NASA.
Denne saken ble første gang publisert 22/12 2014, og sist oppdatert 23/02 2024.
