Dødsveier i kø
«Sånt hender ikke meg» tenkte Jan Roger (19) – så smalt det
– Jeg hadde griseflaks som overlevde. Jan Roger Klakegg (36) fikk begge beina knust av en kampe-stein. Nå kommer endelig tunnelen som sikrer dødsveien i Jølster.
Like ved starten på Støylsnestunnelen på riksvei 5 langs Jølstravatnet er det mulig å parkere og utforske gamleveien − det som inntil for ni år siden var hovedveien langs fjorden mellom Sogndal og Førde.
Riksvegen som går i fjellsiden langs Jølstravatnets østlige arm Kjøsnesfjorden, er en mye brukt veiforbindelse mellom Østlandet og Bergen. Førsteinntrykket av gamleveien er at naturen har tatt over med trær som vokser opp gjennom asfalten. Så dukker det opp noen småsteiner i veien. Steinene blir større og større.
Rundt en sving blir synet som fra en overlesset scene fra en katastrofefilm. Digre steinblokker ligger midt i veien. Noen steder har de laget enorme kratere i veibanen, knust autovernet og fortsatt ut i Kjøsnesfjorden.
Det råder en apokalyptisk stemning langs gamle riksvei 5. Over en strekning på to kilometer ligger det tett i tett med steiner som hver for seg hadde tatt livet av alle som hadde ferdes langs veien.
Vakkert
Riksveistrekningen helt nede ved vannet har vært spesielt utsatt for steinras, og regnes som en av Norges farligste veier. Lokale ildsjeler har kjempet en lang kamp for å få veien lagt i tunnel. En kamp om penger, prioriteringer – og politikk.
Strekningen langs det majestetiske Jølstravatnet er så vakker at den kan ta pusten fra deg.
Les også: (+) Spøkelsesbygda i Sogn
Når 36 år gamle Jan Roger Klakegg i Bergen får se bildene herfra, grøsser han.
Og det med god grunn.
Full fart i revers
Desemberdagen i 2003 var Jan Roger Klakegg en ubekymret 19-åring. Han spilte høyreback på det lokale fotballaget og var veldig glad i å bestige fjelltopper i nærområdet. Og han hadde nettopp fått seg jobb som lærling i et elektrikerfirma. Denne siste arbeidsdagen før juleferien var han på vei ut til et nytt oppdrag sammen med sjefen.
− Sjefen min kjørte først og jeg kom like bak i en Toyoya Hiace. Jeg var glad og fornøyd, vi skulle kikke litt på et nytt prosjekt lenger ut langs fjorden, hvor planen var å starte opp etter jul.
Det var regn og sludd i lufta, husker Klakegg.
− Jeg visste at en ung gutt hadde omkommet her et par år tidligere da en diger stein kom gjennom ruta på bussen han satt i. Men man tenker selvsagt at «sånt hender ikke meg». Når du er 19 år, aner du virkelig ikke hvor skjørt livet er.
Plutselig fikk Jan Roger se en diger stein som deiset i asfalten rett foran sjefens bil. Og så kom det enda én som landet mellom de to bilene.
− Jeg skjønte at det var et ras på gang. Min første reaksjon var at raset var foran meg, og at jeg kunne komme unna om jeg bare fikk satt bilen raskt nok i revers, forteller Klakegg i dag.
Riksvei 5
* 153 km riksvei mellom Lærdal i Indre Sogn og Florø i Ytre Sunnfjord
* Stamvei som brukes mellom Østlandet og Bergen
* Strekningen Fjærland-Jølster ble åpnet i 1986 av tidligere visepresident i USA, Walter Mondale
* Har flere tunneler, den lengste i dag er Frudalstunnelen på 6,8 km.
Satt fast
Det Jan Roger ikke visste da, var at han befant seg midt i raset. Han greide å rygge ca. 50 meter, før det bråstoppet i et tungt drønn. En diger steinblokk traff fronten på bilen, knuste den, og spratt videre ned og ut i fjorden.
− Det ble helt stille, og jeg skjønte fort at jeg var truffet. Taket på Hiace’n var borte. Instinktet mitt sa at jeg måtte komme meg ut av bilen og løpe. Men så oppdaget jeg at beina satt dønn fast. Jeg klarte ikke å rikke meg.
Telefonloggen til Jan Roger viste senere at han prøvde å ringe sjefen sin og 113, men han kan ikke huske det selv. På motsatt side av fjorden sto to snekkere og så på steinspranget. De oppfattet at Hiace’n var truffet, og ringte umiddelbart etter ambulanse. Snekkerne kastet seg i bilen og kjørte inn i rasområdet for å hjelpe. Jan Rogers sjef kom frem til ham omtrent samtidig, han løp sikk-sakk mellom kampesteinene.
Kunne blø i hjel
− Jeg husker jeg fikk løsnet setebeltet og falt jeg sidelengs mot døra. Sjefen min løftet meg opp så jeg halvveis lå i fanget hans, og sammen med de to snekkerne fikk de presset noe tøy mot de største sårene så jeg ikke skulle forblø.
Hjelperne gjorde en livreddende innsats. Da ambulanse og brannfolk kom til stedet, ville de først klippe Jan Roger løs fra bilvraket. Men så skjønte de at skadene på bena var for store. Han kunne komme til å blø i hjel før legehelikopteret nådde frem.
− De lot meg bare sitte. Så ga de meg en sprøyte i armen, og mer husker jeg ikke før jeg våknet på sykehuset i Førde.
Millimeter fra hodet
19-årige Jan Roger Klakegg, fersk lærling i et elektrikerfirma, våknet opp til en ny virkelighet. Begge beina var borte. Det høyre amputert fra leggen, det venstre fra låret.
− Det gikk etter hvert opp for meg at jeg har hatt ubeskrivelig uflaks – men også vanvittig flaks. Sidespeilet på bilen var nemlig litt skjevt, så da jeg rygget bakover måtte jeg presse hodet hardt inn i hodestøtten for å se i speilet. Det reddet faktisk livet mitt. Steinen snittet nesa, knuste rattet og motoren, og heldigvis spratt armene ut til siden uten å bli hardt skadd. Hadde hodet mitt vært noen millimeter lenger frem, ville jeg ikke blitt mer enn 19 år.
Jan Roger bor i dag i Bergen, med kone og tre barn. Han har utdannet seg til ortopedi-ingeniør og konstruerer sine egne proteser. Det gjør at han er oppe og går igjen. Men ungdomstidens drømmeturer i fjellet kan han se langt etter.
− Jeg har byttet ut fjellturer med kajakk. Det gir meg noen fine naturopplevelser. Jeg har fått et fint liv, selv om det var nære på den dagen raset tok meg.
Alle ulykkene på riksvei 5 ved Kjøsnesfjorden førte til at politikerne våknet og bevilget penger til tunnel. Deler av strekningen ble sikret i 2011 da kong Harald med pomp og prakt åpnet den 2,7 km lange Støylsnestunnelen. Akkurat nå foregår arbeidet med å forlenge tunnelen til 8,5 kilometer. Dermed blir hele den rasutsatte veien sikret.
− Støylsnestunnelen kom ni år for sent for meg, men jeg er glad den kom. Og at de nå endelig bygger ut resten av strekningen. Det vil garantert redde liv, sier Klakegg.
Synet av kampesteinene som har rammet gamleveien langs fjorden byr på en dyster fasit:
− Dette er jo et visuelt bilde på hvor mange ras det er snakk om. Når det går ett enkelt ras på en vei som er i bruk, rydder gravemaskinen opp, og så åpner veien dagen etterpå. Ingen kan se at noe har skjedd. Disse bildene viser ni års akkumulerte steinras – her kunne det utvilsomt vært mange dødsulykker.
Trenger 71 milliarder
Til våren legger regjeringen frem Nasjonal Transportplan 2022–2033. Samferdselsdepartementet har gitt et omfattende oppdrag til Statens vegvesen. Kartlegging av behovet for rassikring av norske veier er ett av dem.
− 1. juli leverte vi en rapport med en grundig kartlegging av rasutsatte riks-, europa- og fylkesveier over hele landet. Dette ble gjort sammen med fylkene. Vi har beregnet at det frem til 2033 vil koste om lag 71 milliarder kroner å oppgradere prioriterte vei-
strekninger.
Det sier pressesjef Kjell Bjørn Vinje i Statens vegvesen.
Så spørs det hvor mye politikerne er beredt til å bevilge.
Usikre fjell
Det er pr. 2010 identifisert mer enn 260 ustabile fjellsider i Norge. Fire av disse er utstyrt med systemer for fortløpende overvåking og varsling. Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal er de mest utsatte fylkene. Odda er øverst på faretoppen i Hordaland.
Skred i fast fjell har forårsaket mer enn 250 dødsfall i det 20. århundre, og dette er det nest høyeste dødstallet knyttet til massebevegelser i Norge.
Steinsprang skjer ofte (daglig og månedlig) over hele landet, mens steinskred er sjeldnere (opptil flere hvert år), mens bare noen få fjellskred inntreffer hvert hundreår.
Kilde: Fjellskredgruppa Norges vassdrags- og energidirektorat
Overhengende rasfare
Rassikring har i mange år vært velgeragn på Vestlandet. Og da regjeringen bevilget krisepakker for å dempe virkningen av korona-epidemien i sommer, var rassikring et tiltak som ble funnet verdig ekstra penger.
Jan Roger Klakegg kjører fortsatt bil på Vestlandet, men han føler seg langt fra trygg.
− Ta strekningen Voss-Bergen; den er det mange som dagpendler. Det hadde jeg aldri turt. Det er overhengende rasfare flere steder langs den veien. Han har en klar melding til politikerne:
− Om vi vil at Norge skal beholde bosetting i distriktene, er det bare én ting å gjøre: Bygg flere tunneler!
Forventer gjennomslag i november
Det bores for harde livet i fjellet langs Kjøsnesfjorden om dagen. Nå skal Støylsnestunnelen forlenges kraftig
− Vi ligger i rute til et gjennomslag før jul. Deretter vil det ta halvannet år før den nye tunnelen er klar til åpning, sier prosjektleder i Statens vegvesen, Svein Reidar Dale. Den 2,7 km lange Støylsnestunnelen som ble åpnet i 2011 av kong Harald, løste nemlig ikke hele problemet. Veien videre inn mot Føreneset og Skei utsettes også for mange ras, og i oktober 2019 kom endelig arbeidet med en forlengelse i gang.
− Den nye tunnelen blir 8,5 kilometer lang, og dermed den lengste på riksvei 5. Den nye delen kommer til å koble seg på et stykke inn i Støylsnestunnelen, og da får hele strekningen nytt navn: Kjøsnesfjordtunnelen.
Prosjektleder Dale forteller at entreprenør Hæhre har en krevende oppgave:
− Det er et såkalt sprakfjell med mye spenninger, så man må sikre mye mens man borer. Og ikke minst etterpå.
Selv om gjennomslaget kommer nå i november, vil det ennå gå halvannet år før den nye tunnelen åpner, sommeren 2022.
− Man tenker kanskje det bare er å bore et stort hull, men det er faktisk enda mer jobb etterpå. Å lage veibanen, innføring av elektronikk og ventilasjon og slike ting tar lang tid.
Fordelen er at mye av steinmassene som sprenges ut kan brukes på nytt.
− Mye av steinen som er tatt ut herfra er knust og brukt som fundament på den nye E39-veien rett over fjorden her borte, langs Jølstravatnet. Det er en stor besparelse for samfunnet å kunne samkjøre slike prosjekter. Kostnaden på 1,2 milliarder kroner for Kjøsnesfjordtunnelen medfører da at et annet veiprosjekt blir billigere.
Statens vegvesen hadde opprinnelig planer om å gjøre den gamle traseen langs vannet til gang- og sykkelvei. De er kullkastet nå.
− Vi har hatt en befaring i området der du har vært og tatt bilder, og det går stadig nye ras der. Det er rett og slett farlig å ferdes der. Jeg vil anbefale folk å holde seg unna.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 48 2020
Denne saken ble første gang publisert 17/09 2020, og sist oppdatert 23/09 2020.
