Messerschmitt Me 262
Flyet som kunne ha endret krigen til Hitlers fordel
Messerschmitt Me 262 var en overlegen og altfor rask motstander for de allierte pilotene. Hadde det kommet tidligere, kunne det endret utfallet av krigen.
8. mars 1944 tok den unge fenriken Eugene T. Jensen enda en gang av fra basen i England med sitt amerikanske B-17 Flying Fortress.
Han skulle være med på et raid mot en av Hitlers gjenværende utstyrsfabrikker.
LES OGSÅ: (+) Den russiske dommedagstorpedoen er kraftig nok til å utslette store deler av den amerikanske østkysten
P-51 Mustang-flyene skulle eskortere de flygende festningene. Plutselig fikk Jensen øye på ett fly langt unna i den klare luften. Han stusset over at det fløy alene. Prikken nærmet seg sjokkerende raskt, og Jensen registrerte med gru at flyet var uten propeller.
Amerikanerne hadde hørt rykter om et tysk superfly, og nå kom det susende med en slik fart at skytterne ikke rakk å reagere. Mange år senere husket Jensen fortsatt den sjokkartede opplevelsen.
– Mens vi kjente angsten feste seg, tok flyet en krapp sving rundt hele den lille formasjonen vår som fløy tett sammen for å gi størst mulig ildkraft. Men på tross av intens skyting hadde den ingen synlig effekt, uttalte Jensen etter krigen.
LES OGSÅ: Denne båten er som tatt rett ut av en James Bond-film
Forsto ikke potensialet
De allierte greide aldri å komme opp med en effektiv forsvarsteknikk mot tyskernes Messerschmitt Me 262 – verdens første jetjager.
Det fløy 150 km/t raskere enn de beste amerikanske og britiske jagerflyene. For hver Me 262 som ble skutt ned, tapte de allierte fem fly i snitt.
I september 1944, på høyden av bombeoffensiven mot tyskerne, uttalte den amerikanske luftfartsgeneralen Carl Spaatz at dersom antall Me 262 økte, kunne det gi de allierte så store tap at hele offensiven måtte stanses.
Heldigvis for de allierte forsto ikke Hitler potensialet til jetjageren før det var for sent.
Operativt i 1944
Allerede våren 1942 fløy prototypen, riktignok med en propellmotor i nesen for sikkerhets skyld. Det var en klok beslutning.
De første BMW 003-turbojetmotorene var totalt upålitelige, og allerede på jomfruturen sviktet begge motorene i luften. De senere Junkers Jumo 004-motorene var hakket bedre, og ni måneder før den britiske jetjageren, Gloster Meteor, fløy Me 262 som rent jetfly 18. juli 1942.
Den tyske krigsindustrien slet imidlertid med forsyninger og manglet metaller som tålte temperaturen og trykkbelastningen i de nyutviklede turbinene. I teorien skulle motoren ha en levetid på bare 50 timer.
I praksis holdt de fleste bare 12 timer. Opprinnelig skulle jetflyet være et lynraskt bakkeangrepsfly utrustet med to mindre motorer. For sent innså Hitler og ledelsen i Luftwaffe at flyets overlegenhet lå høyt oppe i luften der det kunne gjøre dype innhugg i bombeskvadronene. Først sensommeren 1944 ble det satt inn som operasjonelt jagerfly.
LES OGSÅ: Hitlers hemmelige bombefly skulle legge New York i ruiner
Måtte behandles nennsomt
Messerschmitt Me 262
Verdens første jetdrevne jagerfly. Flyet ble produsert i to varianter, et jagerfly
(Schwalbe) og en jagerbomber (Sturmvogel). Maskinen ble utviklet fra 1938, men kom ikke i tjeneste før i 1944.
Tekniske data
Produsent: Messerschmitt AG, Augsburg
Lengde: 10,58 m
Høyde: 3,83 m
Vingeareal: 21,73 m²
Vingespenn: 12,5 m
Første flyvning: 18. juli 1942
I tjeneste: 1944
Ut av tjeneste: 1945 (for Tyskland)
Enheter bygget: Over 1400
Mannskap: 1
Tomvekt: 3795 kg
Maks takeoffvekt: 6387 kg
Marsjhøyde: 12 190 meter
Toppfart: 869 km/t ved 6000 m
Marsjfart: 440 km/t
Rekkevidde: 1050 km ved 9000 m
Motorer: To Junkers Jumo-004 turbojet-motorer
En av Me 262-pilotene som overlevde krigen, var Walter Schuck. Etter å ha vært Me 109-flyger i Nord-Norge og på Østfronten, ble han tilknyttet jetskvadronen Jagdgeschwader 7 og ble satt inn
i sluttforsvaret av Tyskland i Berlin-området i mars 1945. De siste åtte av i alt 206 luftseire oppnådde han med jetjageren han knapt hadde hatt tid til å lære å fly.
– Jeg var spesielt advart mot brå bevegelser med gasshåndtakene. Hvis du ikke behandlet dem rolig og mykt, kunne turbinen slukne eller bli skadet av for høye temperaturer. Ikke særlig heldig dersom du var på vei til å lande.
Til gjengjeld var flyet en drøm å fly. I lav høyde og hastighet var flyet en sinke til å akselerere. Da var flyene på sitt mest sårbare. Me 262 var svært utsatt når det skulle ta av eller når det kom inn for landing.
Mange av dem gikk tapt ved at de ble skutt ned under landing. Metoden ble etter hvert kalt «rottemetoden» blant de allierte pilotene. Men så snart turtallet økte, klatret flyet raskere enn noen annet. På jomfruturen opplevde Schuck at han knapt var kommet i lufta før høyden var 3000 meter.
Fire dager senere skjøt han ned sine to første Mustang-er på et treningstokt.
LES OGSÅ: Hitlers hemmelige våpenfabrikk
Utviklet ny taktikk
I begynnelsen skapte den høye hastigheten problemer for de tyske pilotene som rett og slett fikk for dårlig tid til å sikte skikkelig når de fløy inn mot bombeflyformasjonene. Maskinkanonene var effektive fra cirka 600 meters hold, på 200 meter måtte pilotene svinge vekk for å unngå kollisjon. Det ga bare noen sekunder til å sikte og skyte.
Etter hvert utviklet tyskerne en taktikk med å komme bakfra, legge seg på overhøyde, stupe ned og skyte mens man trakk opp igjen. Det ga mer tid, samtidig som man fikk flere sjanser til å angripe mens man fløy i en slags berg-og-dal-bane-metode fremover langs de ofte endeløse rekkene av bombefly.
Forut for sin tid
Selv om det skjøt ned totalt 509 allierte fly, kom Me 262 Schwalbe for sent med i krigen til å påvirke det endelig utfallet.
Hadde det ikke vært for høye krav til vedlikehold og den sene introduksjonen, kunne jageren ha gitt Tyskland tilbake overlegenheten i luftrommet. Mange fly gikk tapt helt til tyskerne klarte å styrke luftvernet rundt flyplassene betraktelig.
Den intense allierte offensiven gjorde forsyningssituasjonen svært krevende. Av de drøyt 1400 eksemplarene som ble bygget, gjorde mangel på drivstoff, flygere og brukbare flyplasser at bare 200 fly kunne gjøre operativ tjeneste. jageren viste seg også å være sårbar under take-off og landing på grunn av lav hastighet.
Til gjengjeld markerte Me 262 slutten på propelldrevne jagerfly. De gjenværende eksemplarene ble inngående studert av amerikanere, briter og russere etter krigen.
Jetjageren lå forut for sin tid, og hadde mye å si for utviklingen av neste generasjons jetjagere.
Artikkelen er publisert i samarbeid med Vi Menn. Les mer på www.vimennpluss.no.
Slik er Messerschmitt Me 262 konstruert
Bærestrukturen: Messerschmitt Me 262 var i stål og aluminiumslegering, mens cockpiten besto av to krumme glasspaneler montert i en rørramme.
Énseters cockpit med åpning mot siden. Me 262B-1a/U (nattversjonen) hadde to seter.
Våpen: Fire 30 mm Rheinmetall-Borsig Mk 108-maskinkanoner. Under hver vinge bar flyet 12 55 mm raketter. Jagerbomber-versjonen bar to 250 kg bomber under flykroppen.
Motor: Jumo 004 turbojet-motor, verdens første jetmotor produsert og brukt i kamphandlinger. Og den første med en aksialkompressor. Hver motor ga Me 262 en skyvekraft på 8,8 kN, og en toppfart i underkant av 900 km/t, rundt 150 km/t raskere enn de nærmeste konkurrentene.
Denne saken ble første gang publisert 16/01 2020, og sist oppdatert 15/01 2020.
