Luftens folkevogn

I 19-tiden på kvelden opplevde innbyggerne i Moskva et ukjent objekt på kveldshimmelen. «UFO´en» viste seg å være et lite enmotors småfly på vei mot Kreml og Den røde plass. Etter et par runder i lav høyde lot den tyske 18-åringen Mathias Rust det stå til.

Han pekte nesen nedover mot Bolsjoj-broen som leder inn til plassen, presset flyet ned under strømledningene som krysser brospennet, og unngikk så vidt å kjøre på en gammel Volga under landingen.

Verdenssensasjon

I dag, 33 år senere, husker han godt det forskrekkede uttrykket til sjåføren da han passerte på siden. Sekunder senere takset han inn på brosteinen ved Vassilij-katedralen før han slo av motoren mens folk strømmet til.

Datoen var 28. mai 1987. Bak seg hadde Rust, iført en motorsykkelhjelm som eneste beskyttelse mot sovjetiske jagerfly, en syv timers flytur fra Helsinki.

I løpet av timer ble stuntet en verdenssensasjon. Hvordan var det mulig for en tenåring med bare 50 timers flyerfaring å lure seg gjennom verdens mest bevoktede luftrom?

Ondsinnet bølleoppførsel

Hendelsen var pinlig for Sovjetunionen. Undersøkelsene avslørte slurv og misforståelser på alle nivåer i luftforsvaret. Men for generalsekretær Gorbatsjov var hendelsen en gave fra himmelen. Nå fikk han påskuddet han trengte for å sparke forsvarsledelsen og hundrevis av offiserer som hadde vært motstandere av reformene hans.

Fire år senere ble Sovjetunionen oppløst, noe Mathias Rust og flyet, en Cessna 172, hadde gitt et bidrag til. Da hadde han allerede vært fri mann i drøyt to år. Selv om han ble idømt fire års fengsel for ulovlig grensepassering og «ondsinnet bølleoppførsel», slapp han ut etter 13 måneder som en goodwill-gest da Gorbatsjov og Reagan signerte nedrustningsavtalen for Europa.

Enkelt å fly

Da Mathias Rust fikk legendestatus, hadde Cessna-flyet allerede vært verdens mest populære fly i mange tiår. For ingen andre fly har utdannet flere piloter enn nettopp Cessna 172. Spør en flykaptein med tusenvis av timer, en jagerpilot eller en blodfersk amatør. Sjansen er stor for at de ble introdusert til flyging på akkurat denne maskinen.

Det trauste enmotors propellflyet med firkantet skrog og høye vinger som blir holdt på plass av to stag, er hverken en racer eller akrobatikkmaskin. Allikevel er det siden introduksjonen i 1955 produsert i flere eksemplarer enn noe annet fly. Så langt er det bygget over 44 000 eksemplarer. Det er fortsatt i produksjon, og bortsett fra moderne digital cockpit og litt sterkere motor, skiller ikke de siste eksemplarene seg nevneverdig fra de første.

I dag finner man nyere fly som både er raskere og morsommere å fly, og attpåtil billigere. Men den gamle Cessnaen holder stand.

Én årsak er at C 172 er spesielt populært i flyklubber ettersom det er såpass enkelt å fly.

– Det er veldig trygt og stabilt. Dessuten sørger de høye vingene for at utsikten er god. Men viktigst er stabiliteten. Flyet vil helst fly kontrollert rett frem hvis det får bestemme selv, så det skal mye til før piloten tukler det til, forteller Arild Aasen, daglig leder i Tønsberg Flyveklubb som eier to eksemplarer.

Trehjulssykkel

Skrog og vingedesignet var allerede etablert på 1940-tallet. Forgjengeren, Cessna 170, hadde imidlertid en detalj som gjorde det vrient å lande: Halehjulet gjorde flyet ustabilt mens det rullet i høy hastighet etter landingen. Hvis man ikke bruker siderorspedalene aktivt, har halehjulsfly en tendens til å bite deg hvis du gjør små feil. Resultatet er at det snurrer rundt med nesen mot fartsretningen, noe som i beste fall bare skader selvfølelsen til piloten.

Ved å plassere det tredje hjulet foran, akkurat som på en trehjulssykkel, fikk Cessna 172 stabiliteten som skulle til for å bygge selvtillit hos uerfarne flygere. Konseptet ble markedsført av Cessna som «Land-o-Matic», og gjorde flyet populært som tilgivende og robust, stabilt og enkelt blant elever og instruktører.

Flygende 16-åring

– Jeg trives med «basic» flyging. Du merker at Cessnaen ikke er det mest moderne flyet. Det har litt «traktorpreg» sammenlignet med andre fly. Men nettopp derfor oppleves det mye friere enn å sitte bak spakene i et rutefly, forteller Eirik Kristiansen.

Han begynte å fly, i nettopp en Cessna 172, som 15-åring og utdannet seg etter hvert til trafikkflyger. I dag er han styrmann på Boeing 737 i SAS, foruten å jobbe som instruktør i Tønsberg Flyveklubb.

Dagens elev ankommer Jarlsberg flyplass på sykkel. Emil Starup Jensen (16) fra Sandefjord er ennå for ung til å kjøre bil på egen hånd. Istedenfor å ta mopedlappen slik som klassekameratene, satser Emil på flysertifikat.

26 timer

Interessen for motorer førte til at han kjøpte et mikrofly i fjor for å ha noe å mekke på. Etter arbeidsuken i hangaren til Widerøe´s på Torp ble han heltent på flyging.

Nå har han to store mål i livet: Å ta flysertifikat og deretter bli den yngste som noensinne har fløyet solo over Atlanterhavet. Sommeren 2018 fløy amerikanske Matthew Andrews alene fra Newfoundland til Portugal da han var 18 år og fire måneder. Neste sommer er Emil 17 og et halvt år og klar for å sette ny rekord.

Den planlagte ruten vil gå via Island og innebærer krysning av innlandsisen på Grønland før han fortsetter til USA via nordlige Canada. Avhengig av vindforholdene regner han med å tilbringe 26 timer i luften.

Allerede som 16-åring er det tillatt å fly solo, men man må være fylt 17 for å få utstedt flysertifikat.

Full gass

Dagens leksjon er den andre med finpuss på landingsteknikken, og Emil og Eirik tilbyr en plass i baksetet mens de flyr.

Forrige gang blåste det en del og utfordringen besto i å få situasjonsoppfattelse av hvordan sidevinden påvirker landingsrunden. Denne kvelden er det lite vind, slik at Emil får trent på å beregne synkehastigheten og selve utflatingen de siste meterne ned mot bakken.

– Ha hele tiden en formening om hvor vinden kommer fra. Nå kan du dra tilbake på turtallet, vi har nok høyde til å rekke frem. Hælene i dørken og bruk høyre rorpedal så vi ikke lander skjeivt!

Eirik prater mens Emil flyr. Sekunder senere er hjulene trygt nede på stripa. Litt skjevt første gang, men det retter seg på de neste landingene. Så er det full gass før flyet klatrer til værs igjen for en ny runde.

Bushpilot

Emil imponerer allerede med flygerferdighetene sine, men mengdetrening må til før instruktøren tør å slippe opp eleven alene for første gang.

Takket være et stipend på 75 000 kroner fra Solofondet som hjelper ungdom med originale og realistiske ideer, får Emil dekket mesteparten av kostnadene til å ta flysertifikatet. Det skal ikke stå på viljen for å bli den yngste noensinne alene i fly over Atlanterhavet.

− Jeg vil vise for ungdom at alt er mulig hvis man går inn for det, forteller den ferske men målrettede piloten. På sikt ønsker han å bli bushpilot og fly mat og medisiner ut i de øde delene av verden. Mest først skal han sette verdensrekord.

[email protected]

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 61 2020