Pascha kniper igjen

En septemberdag tikket meldingen ut: Europas største bordell, Pascha i Köln begjærte seg selv konkurs. Da hadde etablissementet vært stengt i fem måneder på grunn av koronaen. Köln ligger i delstaten Nordrhein-Westfalen, som innførte et imidlertid forbud mot prostitusjon i mars for å hindre spredningen av covid-19-viruset.

På et blunk mistet 80 ansatte og 120 prostituerte inntekts­kilden. Fra å betjene rundt 1000 horekunder i døgnet, ble brått alle korridorene tomme i den 12 etasjer høye bygningen. I de påfølgende fem måneder levde de på reserver for å holde liv i det spesielle minisamfunnet, men i september var kassen bunnskrapt.

24 timer i døgnet

Pascha har siden åpningen i 1972 vært et helt unikt konsept. Tyskland har sammen med Nederland hatt den mest liberale prostitusjonslovgivningen i Europa. Det har vært lovlig å både selge og kjøpe sex, og også lovlig å drive bordeller.

Men i Köln så lokale politikere seg lei på at det ble drevet organisert salg av sex i sentrum. I flere år hadde de hatt et red light district midt i byen, en skamplett i manges øyne. Løsningen ble Pascha, et bordell fem kilometer utenfor sentrum. Skulle menn kjøpe seg sex, måtte de sette seg i en drosje, og si «Pascha» til drosjesjåføren. 10 minutter senere sto de de utenfor høyblokken i Hornstrasse. Der var dørene åpne 24 timer i døgnet hele uka, og det var alltid kvinner på jobb.

Hotell og bordell

Pascha var et brothel, det vil si et bordell som også var et hotell. I to av de øverste etasjene kunne menn ta inn på et hotellrom. Da kunne de når behovet meldte seg, ta heisen noen etasjer ned og tråle korridorene for å finne den rette kvinnen til en rask en, gjerne flere ganger i døgnet. Men de fleste kundene nøyde seg med drop-in. Inngangsbilletten kostet fem euro, og kun menn hadde adgang. Som kunder, vel å merke.

Tanken med Pascha var ikke minst å ivareta helsen og sikkerheten til de prostituerte. Rett og slett bygge en miniby mellom fire vegger, der 80 ansatte tilbød de prostituerte alle servicetilbud. Kantine, lege, frisører og livvakter sto blant annet på lønnings­listen. Ble en kvinne antastet av en kunde, kunne hun trykke på en knapp, og vips; i løpet av 30 sekunder sto en livvakt på døra.

Baksetet eller skogen

De 120 prostituerte fordelt på syv av etasjene var ikke ansatt. De var selvstendig næringsdrivende som leide et rom for 180 euro pr. døgn. Det inkluderte mat og alle de øvrige servicetilbud, og også 20 euro pr. døgn til staten som er de tyske myndighetenes skattekrav til den slags virksomhet. Så var det om å gjøre å lokke til seg nok kunder hver dag til å betale leien, og helst tjene noe ekstra.

Når en kvinne først hadde valgt – eller blitt tvunget til å velge – en slik yrkesretning, så hadde de prostituerte på Pascha bedre arbeidsforhold enn sine kollegaer i andre land. De som står på gatehjørner i bystrøk sommer som vinter, eller som i enkelte land; langs motorveien, for å tilby bilister en kjapp en i baksetet eller i skogen mot en seddel eller to.

Nå som Pascha er stengt, frykter mange at de prostituerte som jobbet på Pascha vil drive sin virksomhet videre i det skjulte, og under farligere forhold.

Gedigen nattklubb

Hvordan var livet i den store Pascha­bygningen? Vi Menn tok inn på hotellet en junidag i 2006 for oppleve fenomenet fra inn­siden. Dette var midt under VM i fotball, og akkurat på denne dagen spilte England mot Sverige i nettopp Köln.

Noen norske politikere hadde mer enn antydet at nordmenn på fotballtur nærmest var ensbetydende med horekunder når de satte sin ben i en by med så liberal prostitusjonspolitikk. Dette skulle Vi Menn finne ut.

Men ikke en eneste nordmann ble påtruffet.

Pascha var mer enn et bordell. Den store høyblokka rommet også en gigantisk nattklubb. Her kunne du kjøpe drinker, slenge rundt dansegulvet eller synke ned i store, røde sofagrupper. I midten av lokalet dominerte en diger scene der var det strippeshow hele kvelden.

Flere kategorier

I anledning fotball-VM stilte damene i fotballdrakter og med flagg fra alle deltagerlandene. Bortsett fra Saudi-Arabia og Iran. Da de to muslimske deltager­landene oppdaget hva som foregikk, anmeldte de straks Pascha for å ha krenket deres religion dypt og inderlig. Flaggene ble øyeblikkelig fjernet.

Det var genialt for etablissementet at nattklubben lå der, vegg i vegg med bordellet. Det fins nemlig flere kategorier horekunder. Du hadde de som reiste målbevisst til Pascha utelukkende for å ha sex, men også de som reiste dit for å ha sex, men ikke ville erkjenne at sex var motivet for turen. Da var løsningen å dra på nattklubb, og så fikk det heller gå som det gikk.

Vi Menns reporter hang rundt i nattklubben med paraplydrink i hånden og så på strippeshowet med store øyne. Det var flott underholdning, og de dyktigste stripperne var rene turnerne.

Proaktive

Det som skilte Pascha fra andre nattklubber var at her fikk man som gjest plutselig opplevelsen av å ha drag på damene. Erfaringen fra turer på by´n i Norge var at man hele kvelden forgjeves prøvde å få kontakt med det
motsatte kjønn. På Pascha kom damene bort, ønsket kontakt − og at man skulle spandere en flaske champagne til 200 euro for deling.

Man kunne rett og slett få følelsen av at det var kjemi i luften, og disse kvinnene gikk ikke av veien for et enkvelds eventyr, ble det gjort krystallklart. Kvinnene tilhørte kategorien proaktive prostituerte. For mens de fleste av kollegaene nøyde seg med å vente på kundene utenfor rommene sine, vervet disse sine kunder på nattklubben.

Så kunne en glad laks si til seg selv etterpå at, jeg dro jo bare ut på nattklubben for å ha det gøy, og så gikk det som det gikk.

En spesiell opplevelse

Etter noen timer på nattklubben tok Vi Menns reporter turen over til selve bordellet. Ikke så rart, vi bodde jo der, i niende etasje. Resten av bygningen var etasje på etasje med halvmørke korridorer, teppebelagte gulv og glorete tapeter. Langs veggene på begge sider, en rekke dører, noen lukkede, mange åpne.

I de åpne dørene satt de prostituerte. Noen ventet på at du skulle ta kontakt, andre prøvde å lokke besøkende inn til seg. Det var også et system på etasjene. I én etasje var det for eksempel bare mørkhudede prostituerte, og var du full og desorientert nok, kunne du ryke på en ordentlig kuriøs opplevelse i syvende etasje. Der var alle de prostituerte transvestitter, barmfagre påfugler med fullt utstyr mellom beina.

Vi Menns besøk var godt inne i internettiden, så vi hadde gjort noen undersøkelser på forhånd. Pascha hadde nemlig en nettside der du virtuelt kunne gå gjennom korridorene, se hvem som bodde hvor, og hvilke tjenester de kunne tilby. Vi gjorde en stikkprøve, og det stemte: Natascha bodde akkurat der jeg hadde sett på nettet.

– Jeg har jobbet som prostituert i fire år og jeg trives, svarte Natascha om livet i Pascha.

− Tidligere var jeg deprimert og ensom. En venninne av meg jobbet her, så jeg visste hva jeg gikk til. 50 prosent av kundene er drittsekker, 50 prosent er greie. Jeg har flere faste kunder, men prøver å holde distanse. Noen ganger blir jeg likevel følelsesmessig involvert. Og skuffet. Jeg var kjæreste med en kunde i to år. I hvert fall oppfattet jeg at vi var kjærester, fortalte Natascha.

Hun begynte hver arbeidsdag med et melkeglass med vodka og håpet at hun en dag ville finne kjærligheten, og få en annen jobb.

– Min største drøm er å bli stripper. De er så fantastisk dyktige. Og så slipper de å ligge med kundene, sa Natascha. 

Red Light District i fare

Amsterdams borgermester vil legge ned byens kontroversielle turistattraksjon.
– Det er turismen som er problemet i området, ikke de prostituerte, sier hun.

Red Light District er Europas mest kjente horestrøk og omtales gjerne som et sted du kan besøke etter mørkets frembrudd for å oppleve noe helt spesielt. Da kan du vandre gatelangs og se på butikk­videoer, der utstillingsdukkene er høyst levende kvinner som tilbyr sex for penger.

Red Light District (RLD) har faktisk eksistert helt siden det 14. århundre og da prostitusjon ble lovregulert i Nederland i 2000, fikk kvinnene bedre arbeidsvilkår. Men det er ikke noen glamorøst ved yrket, ni av 10 sexarbeidere i Amsterdam kommer fra tidligere østblokkland, og vendte nesene hjemover da koronapandemien tvang Red Light District til å stenge virksomheten.

Amsterdams ordfører Fremke Halsema er en forkjemper for et fritt og liberalt Nederland, men mener at RLD har utspilt sin rolle.

– Jeg var med og arbeidet for legalisering av prostitusjon i vårt land, men RLD er ikke hva det var. Tidligere dro folk dit for å kjøpe sex i anstendige former. Nå oversvømmes stedet av turister som bare glaner på kvinnene, ofte sårbare kvinner fra Øst-Europa. De tar bilder og ler, og det er en ydmykende behandling av kvinner vi ikke kan tolerere, har Halsema uttalt.

Hun ønsker å stenge ned hele kvartalet og hun har fått god hjelp av koronapandemien. 

I slutten av august beordret også spanske myndigheter stengning av kombinerte bordeller og hoteller. Bakgrunnen var dels at spanske nattklubber ble stengt på grunn av smittefaren, og at
aktiviteten på bordellene smittemessig ikke skilte seg vesentlig fra nattklubbene. Dessuten var et bordell bokstavelig talt hotspot for korona­smitte tidligere i høst.

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 51 2020