HISTORISK KRØLL:
Hvorfor har februar bare 28 dager?
Forklaringen er ellevill.
Hvorfor i himmelens navn har syv av årets måneder 31 dager, fire 30 dager - mens én har 28?
Utrolig nok har det det lite med himmelen å gjøre, men mye med valg som i dag fremstår helt idiotiske.
Dessuten kranglet man. Mye. Så mye at et år i historien ble 445 dager langt for å rette opp egne feil.
Du kan med en gang legge fra deg tanken om at dette har noe med de nøyaktige syklusene til månen å gjøre. Månefasen er på ca 29,5 dager, og kalenderen har aldri stemt spesielt godt overens med månedens vandring.
Den romerske kalenderen
Det hele startet rundt 750 år før Kristus, da den romerske kalenderen ble innført av Romulus.
Denne kalenderen delte opp året i 10 måneder.
- Martius: 31 dager
- Aprilis: 30 dager
- Maius: 31 dager
- Junius: 30 dager
- Quintilis: 31 dager
- Sextilis: 30 dager
- September: 30 dager
- October: 31 dager
- November: 30 dager
- December: 30 dager
Om du legger sammen disse månedene, vil du raskt se at summen er 304 dager, 61 dager mindre enn et år.
Årsaken var at kalenderen på den tiden først og fremst var grei å ha i forhold til jordbruk. For bønder var ikke vinteren verdt å telle, så disse 61 dagene av året hadde rett og slett ikke noe navn.
Overtro vant da en gikk til 12 måneder
Dette var det ikke alle som syntes var en god idé, så Numa Pompilus skal noen tiår senere ha tilføyd to ekstra måneder, som ble vintermåneden Januaris og Februaris. I motsetning til i dag ble disse dagene lagt til på slutten av året.
Pompilus derimot var opptatt av månesykluser, og så han delte opp månedene litt annerledes, slik at man endte opp med 355 dager fordelt over 12 måneder.
Problemet var at en på den tiden var noen overtroiske sjeler, for han trodde partall betydde ulykke.
Kongen ønsket derfor at dagene skulle inneholde bare odde dager. Antall dager i en måned ble derfor enten 31 eller 29. Men å endte opp på 355 dager med 12 oddetall er umulig, så årets siste måned ble ofret.
- Martius: 31 dager
- Aprilis: 29 dager
- Maius: 31 dager
- Junius: 29 dager
- Quintilis: 31 dager
- Sextilis: 29 dager
- September: 29 dager
- October: 31 dager
- November: 29 dager
- December: 29 dager
- Ianuarius: 29 dager
- Februarius: 28 dager
Etter hvert ble januar og februar flyttet fra slutte til starten av året.
En ekstra måned annenhvert år
355 dager er ganske nøyaktig 10,25 dager færre enn det jorden faktisk bruker på sin ferd rundt jorden. For at man ikke skulle havne totalt i utakt med sesongene år for år, innførte man derfor «skuddmåneder» med ujevne mellomrom.
Den 27 eller 28 dager langer skuddmåneden Mercedonius startet uforklarlig nok 24. februar, noe som gjorde at februar ble kortere de årene det var skuddmåned.
Det ble ikke satt noen regler for når denne skuddmåneden faktisk skulle legges inn i året - selv om det vel tatt burde være mer eller mindre annenhvert år.
Derimot var det yppersteprestene som fikk jobben med å bestemme hvilket år måneden skulle legges til, og de valgte å bruke dette politisk. Med politiske verv som var tidsbestemte, fant en ut at denne skuddmåneden passet godt når man likte de som satt med bestemte verv - og ikke passet så godt om en ikke likte de som hadde makt.
Lagde tidenes lengste år
Med svært turbulente politiske tider frem til Julus Cæsar tok over makten, skulle det vise seg at en ikke tok spesielt nøye på denne jobben. Hva kalenderen sa og hva årstidene faktisk viste, var langt fra hverandre.
Han ville at kalenderen og årstidene igjen skulle stemme overens, og for å oppnå dette måtte det tas tak. År 46 f.kr. ble derfor utvidet til 445 dager! Dette ble dermed tidenes lengste år.
Samtidig fordelte han ut ti ekstra dager på de eksisterende månedene for å faktisk få året til å stemme overens med sola. Dermed var den julianske kalender en realitet.
Den korteste måneden februar fikk av ukjente årsaker ikke noen ekstra dager - men noen hevder at en ville at vinteren skulle være over tidligere, og da var en kort februar tingen.
En annen kjent teori, om en ikke særlig troverdig, var at måneden sextilis (august) fikk to ekstra dager, noe som gjorde at det ikke var igjen noe til februar. Hvorfor? Vel, Cæsars utkårde etterfølger var jo Gaius Julius Caesar Augustus...
Februar ble i stedet satt til måneden som kunne få en ekstra dag hvert 4. år, for å korrigere at jordens vei rundt sola er på ca 365,25 år.
Siden den tid har dette vært konseptet vi har forholdt oss til, selv om den gregorianske kalenderen snudde opp ned på datoene våre for noen hundre år siden. Den endret også mindre unøyaktigheter i den julianske kalenderen.
Denne saken ble første gang publisert 22/02 2015.